Hvordan hindre at tenåringen blir ekstremist?

Å sørge for at barn og unge føler seg inkludert, er en god start mot radikalisering. Men hva skal du gjøre hvis du ser tegn til at tenåringen ikke lenger tror på demokratiet og er opptatt av konspirasjonsteorier?

Å være radikal er ikke nødvendigvis noe negativt. Men i denne artikkelen tenker vi på radikalisering som etter hvert ender i hatprat, demokratifiendtlighet og vold. Nedenfor har vi samlet noen tips som kan være til hjelp mot slik negativ radikalisering.

Stort sett går det bra med de fleste tenåringer, de blir neppe ekstremister av å lese noen fæle nettsider. Men generelt kan man være oppmerksom på algoritmene som kan pøse på med stadig mer av det samme så fort man har vært innom et bestemt tema. Har barnet sett en dansevideo, viser algoritmene mange flere dansevideoer. Og har tenåringen sneiet innom en ekstremistvideo, så kan det hende algoritmene åpner slusene for flere slike innslag.

Tips: I enkelte apper kan man si nei takk til å se flere videoer med samme type innslag. Man kan også merke av hvilke temaer man er interessert i, slik kan man ta tilbake litt av styringen over hva appen viser frem av innslag.

I ressursene vi så langt har funnet fra myndighetene om radikalisering, er ikke algoritmer nevnt. Heller ikke voldsspill er nevnt. Det som ofte nevnes som risiko, er fattigdom, diskriminering, problemer på skolen og lignende. Altså mer grunnleggende årsaker enn tilfeldig surfing på nettet. Men hvis tenåringen er opptatt av ekstremisme på internett og aktivt søker etter ekstremistisk materiale, er det et varsko.

Slik er radikaliseringsprosessen

Regjeringen oppsummerte i 2019 radikaliseringsprosessen slik:

  • utvikling av et ensidig verdensbilde
  • ikke rom for alternative perspektiver
  • drastiske handlinger, som støtte eller oppfordringer til vold, anses som nødvendig
  • en tanke om at hensikten helliger midlene

Hvem er i faresonen? Og hva beskytter mot radikalisering?

Oslo kommune og Oslo politidistrikt har et prosjekt som kalles Salto som har laget en veileder ved bekymring om radikalisering. Veilederen viser hva som øker risikoen for radikalisering og hva som senker risikoen (se punkt 9, side 10 i veilederen).

Her er noen av punktene som øker risikoen for radikalisering:

  • Tenåringen føler seg diskriminert
  • Problemer på skolen
  • Traumatiske opplevelser og psykiske problemer
  • Fattigdom, vold, omsorgssvikt fra foreldre
  • Ekstremisme hos venner eller familie
  • Lav sosial status
  • Liten deltakelse i sosiale fellesskap
  • Livsstil som omfatter kriminalitet
  • Ekstremistiske forbilder
  • Føler at ens religion, kultur, land, nasjon eller lignende er under angrep
  • Påvirkning av transnasjonalt familieliv og nettverk

Se lengre liste i veilederen.

Her er noen av punktene som kan være med på å beskytte mot radikalisering:

  • Hobbyer eller aktiv i idrett
  • Mestringsfølelse, god helse og selvtillit
  • Opplevelse av mening
  • Ressurssterk familie, støttende foreldre og god økonomi
  • Reflektert og skoleflink
  • Positiv påvirkning av venner
  • Deltakelse i storsamfunnet
  • Trygt lokalområde
  • Gode forbilder
  • Har mål og interesser
  • Forståelse for demokrati, valgfrihet, toleranse og respekt for mangfold
  • Kritisk til kilder og informasjon

Bekymringstegn på radikalisert adferd

Har tenåringen utviklet fiendebilder og snakker om «vi» og «dem»? Dette står på en lang liste med bekymringstegn som regjeringen la frem i 2019. Det gjelder å ikke overtolke tenåringens atferd eller synspunkter. Men noen av bekymringstegnene er ganske tydelige, for eksempel hvis tenåringen begynner å legitimere vold. Her er listen:

Uttalelser/ytringer

  • Intoleranse for andres synspunkter
  • Fiendebilder – vi og dem
  • Konspirasjonsteorier
  • Hatretorikk
  • Sympati for absolutte løsninger, som avskaffelse av demokrati
  • Legitimerer vold
  • Trusler om vold for å nå politiske mål

Interesser/utseende/symbolbruk

  • Appellerer til og søker etter ekstremistisk materiale på nett
  • Endrer utseende, klesdrakt m.m.
  • Benytter symboler knyttet til ekstremistiske idealer og organisasjoner
  • Slutter på skolen eller med fritidsaktiviteter m.m.

Aktiviteter

  • Opptatt av ekstremisme på internett og i sosiale medier
  • Deltar på demonstrasjoner eller i sammenstøt med andre grupper
  • Bruker trusler og vold som følge av ekstremisme
  • Hatkriminalitet
  • Reisevirksomhet som kan føre til økt radikalisering og kontakt med ekstremister

Venner og sosiale nettverk

  • Endrer nettverk og omgangskrets
  • Omgås personer og grupper som er kjent for voldelig ekstremisme
  • Omgås grupper der det utøves trusler, vold eller annen kriminell virksomhet
  • Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og organisasjoner

Tilhørighet er viktig

Det er viktig at tenåringene føler tilhørighet. Regjeringen skriver: «Felles for mange personer som søker seg til ekstremistiske miljøer er opplevelse av utenforskap; å ikke passe inn eller følelsen av å mislykkes på skolen, blant klassekamerater, i arbeidslivet, i lokalmiljøet eller i samfunnet.»

Flere har også opplevd mobbing, destruktive familieforhold, dårlig økonomi eller lignende. Krenkelser kan føre til et forenklet syn på både mennesker og religion. Positive familieforhold kan beskytte til tross for mange negative faktorer ellers i livet.

«I ulike destruktive og udemokratiske miljøer vil personen finne bekreftelse og støtte for sine negative/destruktive følelser.» skriver regjeringen.

Kristiansand kommune har utgitt en veileder mot radikalisering. Den sier at barn og unge som blir sett og hørt i et inkluderende miljø der de opplever tilhørighet og egenverdi vil stå godt rustet i møte med ulike utfordringer i livsløpet.

Stian Lid og Geir Heierstad har skrevet en bok som handler om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Stian Lid ble intervjuet av nettstedet Forskning i 2019, der nevner han fire tiltak, og det aller første handler om å etablere trygge lokalsamfunn hvor man føler seg inkludert.

Første bud mot radikalisering ser altså ut til å være: Sørg for at alle føler seg inkludert, det gjelder både hjemme og i samfunnet. Det kan forkortes slik: Ta vare på flokken din.

Ekstreme nettgrupper kan gi tenåringen tilhørighet

Dersom man ikke føler seg sett og inkludert, er det en viss risiko for at man kan bli tiltrukket radikale grupper på nettet, som kan gi den tilhørighet de er ute etter. Det er menneskelig å lete etter en flokk å tilhøre. Ved å bli sint på noe eller noen, kan man kanskje også finne en slags mening i livet. Enkelte ekstremistgrupper vet kanskje godt hvilke knapper de skal trykke på for å invitere nye personer inn i deres flokk.

Hva skal man gjøre hvis man ser tegn på radikalisering?

Regjeringen ga i 2016 ut en veileder om radikalisering og kom der med tips til samtale med en som du tror er i faresonen. Tipsene er rettet til profesjonelle, slik som for eksempel lærere, men det er noe å hente også for foreldre.

Åpne spørsmål: I samtalen kan man gjerne stille åpne spørsmål slik at tenåringen må reflektere.

Lytt aktivt: Gjør gjerne oppsummeringer underveis for å forsikre deg om at du får en riktig forståelse av det som blir sagt. Og ta noen sekunders pause noen ganger slik at tenåringen gis rom til å tenke før svarene gis.

Ikke politikk: Unngå ideologiske, politiske eller religiøse diskusjoner, snakk heller om fremtidsutsiktene og hvordan dette vil påvirke familie og omgivelser.

Ikke vis egne meninger: Ikke gå inn i en ekspertrolle, vær så nøytral du kan uten å vise egne meninger.

Ikke spør «hvorfor»: Ordet hvorfor kan provosere og tenåringen vil avslutte samtalen.

Les mer om dette i veilederen.

Som sagt var dette råd rettet til profesjonelle, ikke foreldre. Rådene sier ikke noe om det er lurt eller ikke at foreldre går løs på de ekstreme ideene til tenåringen og argumenterer imot.

Voldsspill har antagelig liten effekt

Halvparten av norske barn spiller spill med aldersgrense 18 år. Fagfolk er ikke helt enige om barn blir voldelige av å spille voldsspill, men tyngdepunktet i synspunktene ser ut til å ligge ved at barn ikke blir voldelige. På den annen side vil alt vi ser, hører og opplever, selvsagt påvirke oss på noe vis. Hvis vi ikke tror at vi blir påvirket, bør verdens reklamebransje legges ned.

Forskerne bak NOU-rapporten Barneliv foran, bak og i skjermen (2021) konkluderer med at bevisgrunnlaget ikke er sterkt nok til å hevde at det å spille dataspill er skadelig eller til fare for den offentlige helsen. De referer til to tydelige ulike forskningsmiljø der den ene gruppen forskere mener å påvise en skadelig sammenheng, mens den andre viser til at det er personligheten som er avgjørende ikke selve spillingen. Forskerne er enige om at personer med antisosiale trekk har større tendens til voldelig oppførsel og spiller mer voldsspill enn barn med høy grad av moralsk identitet.

En nyansert konklusjon er: Medievold kan være skadelig for noen barn.

Les mer om barn og voldsspill her, her, her og her.

Regjeringens arbeid mot radikalisering

Regjeringen utga i 2020 «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme». Du finner mer informasjon om dette arbeidet her.

Myndighetene tilbyr også en mentorordning som kan hjelpe mennesker ut av et ekstremt verdensbilde eller ekstreme grupper.

(Hovedbilde: Shutterstock / Alexandros Michailidis.)


Gi barna nettvett med tips og råd som du får fra Barnevakten hver uke. Som medlem får du også gratis tilgang til webinarer: Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.