Er bildene av barna dine trygge på nett?

Takket være sosiale medier og en mobil for hånden, er det blitt veldig enkelt å dele bilder av fine øyeblikk med barna. Og du er neppe alene hvis du i ny og ne deler familiebilder på nett. Men er foreldre flinke nok til å tenke seg om og ha barnets beste som fokus før de trykker på deleknappen?

– Man må spørre seg selv om hvorfor det er viktig å dele bilder av barna. Er det for barnets del, eller er det for sin egen del? Kommer det barnet til gode, eller er det for å fremheve egen vellykkethet og vise frem hvor fine barna man har, spør Kaja Hegg.

Det er viktig å ta utgangspunkt i barnas egne ønsker, og en del barn og unge setter selv ord på at de ikke liker at foreldrene deler bilder av dem åpent i sosiale medier.

– Barna reagerer på denne type eksponering, og mange foreldre forstår heller ikke alltid rekkevidden på plattformene de deler bilder i. Å legge ut et bilde av barna på Facebook, hvor man har hundrevis av venner og personer man knapt kjenner, gjør bildet tilgjengelig for svært mange. Ungdom på sin side, har blant annet blitt flinke til å skille mellom åpne og lukkede grupper og tenker over hvor de deler hva. Men noen foreldre derimot, legger ut innhold helt åpent for alle, og akkurat det reagerer mange barn på, sier Hegg.

Bilder kan bli misbrukt

Rådgiveren anbefaler foreldre å være obs på personverninnstillinger, og heller dele bilder av barna med konkrete personer og i lukkede grupper som man har oversikt og kontroll over.

– Det er fint å dele opplevelser med slektninger og venner som kan ha glede av det. Og man må være bevisst på at et bilde som legges ut til et åpent publikum, kan havne i feil hender og bli misbrukt i alle tenkelige sammenhenger, også ulovlig på pornografiske sider. Til og med tilsynelatende uskyldige bilder fra hverdagslige situasjoner kan bli misbrukt i en helt annen kontekst. Og det er den voksne som har ansvaret for å beskytte barna, og det inkluderer å vurdere hvordan bilder potensielt kan havne på avveie, sier Hegg.

Til og med tilsynelatende uskyldige bilder fra hverdagslige situasjoner kan bli misbrukt i en helt annen kontekst.

Av åpenbare bilder som ikke bør havne på nett i det hele tatt, nevner rådgiveren bilder av barna der de er i badetøy, eller nakne. Dette kan virke som en naturlig setting der og da, men har overhodet ikke noe å gjøre på nett.

Ivareta barnas integritet

Foreldre bør ha barnets beste i fokus når de ønsker å dele bilder av barna, sier Hegg. Dette er gjerne bilder av noe barna selv er opptatt av, og som fremmer dem på en positiv måte.

– Hvis poden er god i fotball, så kan jo dette være et eksempel på et situasjonsbilde som er positivt å ta utgangspunkt i. Det støtter opp om barnets identitet og interesse, og har situasjonen som fokus. Rundt høytider deler også mange familier det tradisjonelle julekortet av familien, eller når poden blir større så er det kanskje russebildet som blir lagt ut. Dette er eksempler på fine måter å dele bilder av barna sine. Det er viktig å tenke over at bildene man legger ut blir på nett blir der i all overskuelig fremtid, så tenk over hva slags type offentlighet barna er tjent med å ha og del heller denne type bilder, sier Hegg.

Barnets første skoledag, eller lagoppstilling på fotballen, kan virke som naturlige minner som man kan dele med andre, sier Hegg. Men her må man også ha respekt for andre foreldre som ikke ønsker at barna skal bli avbildet på sosiale medier.

– Man må være var på andre foreldres grenser og ønsker i en slik situasjon. Selv om du opplever det som naturlig og fint, så er det ikke sikkert at andre foreldre synes det er greit at egne barn havner i bilder på sosiale medier, noe som kan skje når barnet ditt er en del av et gruppebilde. Derfor er det lurt å ha en kultur for å spørre andre om lov før du publiserer på nett, sier Hegg.

Direkte bilder av barna der de er syke, lei seg, eller i en situasjon som er ydmykende for barna, bør lyse noen varsellamper hos foreldrene, mener Hegg.

– Slike bilder krenker barnets integritet og kan bli misbrukt i mobbesituasjoner på skolen senere, sier Hegg.

At barnet gir tillatelse betyr ikke at det er fritt frem

Det er en fin huskeregel å alltid spørre barna selv om lov til å legge ut bilder av dem, sier Hegg. Men hun påpeker også at barnets tillatelse ikke fraskriver foreldrenes ansvar.

– Å spørre om lov kommuniserer viktigheten av å innhente samtykke, og er noe barna kan ta med seg sammen med jevnaldrende og når de selv legger ut bilder på nett. Ikke minst, så handler det å spørre om lov om å ha en grunnleggende respekt for barnets ønsker. Man kan godt begynne med dette fra tidlig alder av, men det er klart at en femåring er for liten til å forstå rekkevidden og omfanget av å legge ut bilder på Facebook. Da er det kanskje lurt å tilpasse spørsmålet og forklare at man ønsker å dele bildet med bestemor for eksempel. Hvis barnet sier nei, så må man respektere det, men hvis barnet sier ja, så betyr ikke det at det er fritt frem av den grunn. Man kan ikke ilegge barnet ansvar for at bildet blir ivaretatt på nett, det er det den voksne som har ansvar for. Du har ansvaret for å ta en vurdering om hvem du sender til, og potensielle konsekvenser, sier Hegg.

Selv om barnet sier ja, så betyr ikke det at det er fritt frem for å publisere bilder av den grunn.

I Datatilsynets veiledningshefte, «I beste Mening – om bilder av barn på nett», leser man blant annet at for barn under 15 år må man innhente samtykke fra foresatte hvis man skal legge ut bilder av barna på nett. Det er altså du som forelder som har hovedansvaret for å godkjenne publiseringen. Men fra barnet er syv til 15 år, bør barnet få stadig større medbestemmelse.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com