Er voldelige dataspill skadelige for barn?

Bruk av skytevåpen og sammenligning av antall «kills» er blitt daglig kost for barn og unge som spiller skytespill. Men hvor skadelig er egentlig disse voldsinntrykkene?

(Artikkelen sto på trykk i Barnevaktens magasin i høst.)

Debatten om hvorvidt voldelige dataspill er skadelige for barn eller ei kommer til overflaten med jevne mellomrom. Midt i knipa står foreldrene som lurer på hvordan de skal ta gode valg på vegne av barna sine. En ting er i hvert fall sikkert, tilgangen til og bruken av skytespill er blitt enorm.

Spill som Fortnite (bildet) og Overwatch har med sin relativt lave aldersanbefaling og enorme popularitet, trukket til seg barn over hele landet. Men hvor skadelige er egentlig inntrykkene fra disse spillene?

Foto: NTNU Samfunnsforskning
Beate Wold Hygen, seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning og postdoktor ved Institutt for psykologi. Foto: NTNU Samfunnsforskning.

– Forskningen er veldig splittet på dette området og uenigheten er stor. Så det finnes rett og slett ikke et entydig svar, sier Beate Wold Hygen, seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning og postdoktor ved Institutt for psykologi.

– På den ene siden er det forskning som konkluderer med at voldelige dataspill fører til økt aggresjon, og så er det andre undersøkelser som viser det motsatte. Det er et omstridt tema, og i noen tilfeller er det også metodiske utfordringer med gjennomføringen av undersøkelsen og måten aggresjon måles.

Når forskningen tar et steg tilbake og ser på flere studier samtidig, såkalte metastudier, så får man et noe tydeligere bilde.

– Da er det i noen av metastudiene, men ikke i alle, funnet sammenheng mellom voldelige spill og aggresjon, men den effekten er svært liten. Så om disse stemmer, ser det ut til at voldsspill kun har en liten effekt på aggresjon hos barn og unge. Så det er liten grunn til å hevde at det er noen tydelig sammenheng mellom vold i dataspill og aggresjon, mener Hygen.

Det ser ut til at voldsspill kun har en liten effekt på aggresjon hos barn og unge

Enkelt å gi dataspill skylden

I nyhetsbildet blir dataspill ofte ensidig og enkelt fremstilt, mener Hygen. Eksempler på dette er skolemassakrer i USA, der voldelige dataspill ofte blir hengt ut som syndebukken i etterkant.

– For en kort stund tilbake bestemte derfor den amerikanske butikkjeden Walmart seg for å fjerne voldelige dataspill fra butikkhyllene, samtidig som våpenhyllene fikk stå i fred. Det er jo litt påfallende. Samtidig er det enklere å skylde på dataspill fordi våpenindustrien er så mektig. I kjølvannet av slike forferdelige hendelser er det ofte slik at penger tilføres forskning som sikter mot å finne sammenheng mellom medievold og aggresjon. Majoriteten av forskning på dataspill har nettopp det som øyemed. Men det er ikke funnet noen sammenheng mellom det å spille mye og det å begå forferdelige hendelser i etterkant. Interessant nok har volden i samfunnet gått ned samtidig som spillingen har økt, sier Hygen.

Flere faktorer spiller inn

Man må også se på flere bakenforliggende faktorer til aggressiv atferd enn bare spillingen i seg selv, mener Hygen.

– Aggresjon er et komplekst fenomen som er utløst av mange faktorer. Mennesker er heller ikke roboter der en type inntrykk automatisk fører til en gitt handling. Aggressiv atferd kan oppstå som et resultat av et komplekst samspill mellom forholdet ved individet og forholdet ved miljøet som dette individet befinner seg i. Atferd er bestemt av veldig mye, og det å påstå at spillvold fører til aggressiv atferd er en forenkling. Det er sammenhengen man må se på, og spillvold kan bare forklare en liten del av dette, sier Hygen.

Hun har selv forsket på sammenhengen mellom tid brukt på dataspilling og utvikling av sosial kompetanse hos barn. Studien har fulgt tusen barn over tolv år.

– Vi så at for guttenes del hadde ikke tiden brukt på dataspill noe å si for utviklingen av sosial kompetanse. Det var ingen negative konsekvenser med andre ord. Men jenter som spilte mye når de var ti år utviklet dårligere sosial kompetanse to år senere, sier Hygen.

Med sosial kompetanse menes her blant annet evne til å samarbeide, selvkontroll, opplevelse av å være trygg i sosiale settinger, og evne til å tåle irettesettelser.

Foto: Privat
Tonje Moberg, lektor i mediepedagogikk. Foto: Privat

Valgte å si nei til skytespill

Tonje Moberg, lektor i mediepedagogikk og tobarnsmor, valgte å si nei til hennes da ni år gamle sønn når han spurte om å få spille Fortnite. Og det var ikke en enkel situasjon å stå i når mange andre foreldre tillot spillet.

– Så å si alle guttene i klassen spilte Fortnite, det var bare tre som ikke fikk lov. De som ikke spilte spillet, inkludert min sønn, endte opp med å havne utenfor i klassemiljøet. Sønnen min var oftere på besøk hos de andre i klassen før Fortnite dukket opp på markedet. Men slik er det også med aldersgrenser på sosiale medier. Noen foreldre slipper opp før de andre, og så er det noen som havner utenfor fordi de ikke får lov av sine foreldre, mener Tonje Moberg.

Og det å holde på aldersanbefalinger var viktig for tobarnsmoren.

– For meg handler det om tillit. Aldersgrensen er der av en grunn og er satt av mennesker som har kunnskap om spillene. I tillegg er det ofte slik at når man først slipper opp et sted, så er det vanskelig å holde igjen på andre områder. Jeg tror at i tilfeller der foreldre slipper opp, særlig med små barn som spiller spill med høy aldersanbefaling, så dreier det seg om at foreldrene ikke har satt seg godt nok inn i hva spillene handler om, sier Tonje Moberg.

Tobarnsmoren har forståelse for foreldre som «ikke orker å ta kampen», men mener samtidig at man ikke skal frykte å ta rollen som den strenge og upopulære forelderen.

– Hverdagen er hektisk og som foreldre har man nok å tenke på fra før. Det er lett å gi etter når barna spør om lov i en kaotisk hverdag med jobb, fritidsaktiviteter, lekser og husarbeid. Jeg har forståelse for det. I tillegg er det frykten for at eget barn skal havne utenfor. Ulike foreldre har også ulike regler. Men for meg har det vært viktig å holde igjen, og jeg har også forklart sønnen min hvorfor han ikke fikk lov til å spille disse spillene. Dette til tross for at jeg har gjort meg upopulær i hjemmet. Men den kampen må man tåle å stå i dersom man mener at det er viktig, sier Moberg.

I tillegg oppfordrer hun foreldre til å gå i dialog med andre i foreldregruppa. At alle barn skal være inkludert i klassemiljøet er et felles ansvar, mener Moberg.

– På den måten kan man ta opp diskusjonen og bli enige om noen felles kjøreregler. Dette for å hjelpe barna å få et bedre sosialt miljø. Man må samtidig unngå å moralisere ovenfor valgene andre tar, men det går an å møtes på noen punkter, mener Moberg.

Ikke vær redd for å ta rollen som den strenge og upopulære forelderen

Ugyldiggjør aldersgrenser

Selv om det ikke er funnet en tydelig sammenheng mellom vold i dataspill og aggresjon, så betyr ikke det at aldersanbefalinger på spill er gjort avleggs, ifølge Beate Wold Hygen.

– Aldersgrenser på spill er veiledende og satt av en grunn. Innhold i spill kan være skremmende for barn eller ha innslag av sterke inntrykk. Samtidig er alle barn forskjellige, og man må se an barnet sitt enten det gjelder film, spill eller andre medier. Jeg ser det selv på min ni år gamle datter som innimellom blir redd av filmer med syvårsgrense. Og så vet man at forskning på dataspillvold er gjort på gruppe- og ikke på individnivå. Så om man ser at barnet blir aggressivt så kan det hende at barnet ditt ikke bør spille slike spill.

Det er samtidig god grunn til å dempe frykten for dataspill, mener Hygen. Alle nye medier har skapt uro på sin tid, enten det var barn som leste bøker, tegneserier, radioen, heavy metal og annen populærkultur. «Det er enkelt å frykte det man ikke kjenner til», sier Hygen.

– Mange har urimelig høy angst når det kommer til barnas spilling. Foreldre frykter det de ikke kjenner til, og det kan skape konflikt mellom foreldre og barn. De voksne må våge å sette seg inn i hva spillene handler om. Da blir man også bedre i stand til å sette grenser. Vet man at en runde i Fortnite varer så og så lenge, er det rom for å gi et forvarsel når barna må avslutte runden før middag, for eksempel.

– Så vær nysgjerrige, sett dere ned ved siden av barna og still spørsmål om hva dette dreier seg om. Få dem til å fortelle og lære deg om spillene sine, mener Hygen.

Ikke minst mener hun at foreldre bør vise at de anerkjenner interessen som mange barn brenner for.

– Dette er en hobby som mange har stor glede av. På hvilken måte møter man dette? Blir barnas interesse konsekvent snakket ned? Tenk deg selv at du elsker å strikke eller å lese bøker. Daglig kommer ektefellen og kommenterer at du bare passivt sitter der hele tiden. Nå må du komme deg ut å bevege litt på deg! Hva slags følelse av skam påfører vi barna når vi stadig vekk møter dem på denne måten, spør Hygen.

PEGI viser aldersgrenser i spill

Alt om alderssgrenser: Spill, apper og kino

La nå barna få lov til å spille skytespill, da vel!

Bør barna følge aldersgrensene i spill og apper?

Bli medlem av Barnevakten