Møte på Valmueåsen

Handling

Året er 1963. Den unge jenten Umi går i andre klasse på videregående skole i den idylliske havnebyen Yokohama. I tillegg til studiene arbeider hun veldig mye hjemme, der bestemoren driver et lite pensjonat i det store huset til familien. Men Umi bærer på en tung sorg. Faren hennes mistet livet i Koreakrigen, og hver dag heiser hun flere flagg utenfor huset – i håp om at faren skal komme hjem.

Likevel har Umi veldig mye godt i livet sitt. På skolen blir hun kjent med den populære gutten Shun etter at han gjør et spektakulært stunt for å redde det gamle klubbhuset til elevene. Umi foreslår at de kan overtale de voksne til ikke å rive bygningen dersom den blir pusset fint opp, og snart bidrar alle elevene for å redde det tradisjonsrike samlingsstedet. Samtidig blomstrer romansen mellom Umi og Shun, og alle tror de vil bli et søtt kjærestepar.

Etter hvert forstår Umi og Shun at de har en bakgrunn ingen av dem kjenner fullt ut, og at deres skjebner er flettet sammen i en historie om vennskap og kjærlighet som har røtter langt tilbake i tid.

Vurdering

”Møte på Valmueåsen” er en fantastisk film. Det er som å pakke opp en presang som åpenbarer stadig flere skatter etter hvert som man utforsker den. Animasjonen er utsøkt. Karakterene tegnes med myke og enkle streker der alle har sin egen spesielle personlighet. Indre sinnsstemninger gjengis med subtile, men effektive virkemidler – et genialt eksempel ser vi når øyeeplene til Umi vibrerer forsiktig når Shun taler, med den effekt at gløden formelig lyser av henne. Hver bakgrunn er som et forseggjort maleri, hvert av dem et selvstendig kunstverk. Musikken er et kapittel for seg selv – den bidrar til å la oss kjenne på stemningen og livet i den lille japanske havnebyen på begynnelsen av 1960-tallet.

Historien er en tilsvarende gave. I starten vet ikke vi så mye om de ulike karakterene, men etter hvert får vi innblikk i stadig flere sider ved deres personlighet og historie – samt i det japanske samfunnet på denne tiden. Dette fører til at den forholdsvis enkle grunnhistorien holder oss nysgjerrige helt til slutten, mens vi stadig får informasjon som endrer vårt forhold til kjærlighetshistorien mellom Umi og Shun. Det er vakkert fortalt.

Egnethet

”Møte på Valmueåsen” er tillatt for alle, og det er ingenting i veien for at selv de yngste kan se filmen. Likevel er ikke denne tegnefilmen godt egnet for barn. De mange nyansene og subtile virkemidlene fører til at barn ikke vil klare å gripe fatt i historien, samtidig som temaet om gryende tenåringskjærlighet og det historiske perspektivet ikke er særlig relevant for de yngste. Av disse grunner har distributøren valgt ikke å dubbe filmen til norsk.

For ungdom fra elleve år og voksne, derimot, er dette et imponerende verk. Vi anbefaler filmen på det varmeste for skoleklasser, som kan ha stort utbytte av et kinobesøk – som filmatisk verk er den forseggjort i alle ledd, man får innblikk i tidsånden og de politiske strømningene i et annet land i en svunnen tid, og historien er en varm og rørende kjærlighetshistorie – på flere måter enn én.

Konklusjon

”Møte på Valmueåsen” befester det japanske Studio Ghibli sin posisjon som en av de fremste kvalitetsprodusentene innen animasjonsfilm. Filmen får våre varmeste anbefalinger.

For øvrig kan vi anbefale de tidligere produksjonene til selskapet, som er bedre egnet for et ungt publikum. Vi har skrevet anmeldelser av to av dem:

Arriettas hemmelige verden

Ponyo – på klippen ved havet

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Filmen inneholder ingen scener som antas å ha skadelig virkning på de yngste.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser