Fører skjermen til krangel?

Gnisninger oppstår når man ikke får en god dialog i forkant, sier Liv Røthe, rådgiver i Lotteri- og stiftelsestilsynet og kampanjen Husfred.no.

– Det er de voksne som har ansvar for å etablere god kommunikasjon om skjermbruk i hjemmet. Dette innebærer at hver familie kommer frem til en felles forståelse for hvilke retningslinjer og regler som skal gjelde for dem.

Manglende innsikt

Så hvorfor er dette med skjermtid et hett tema for mange? Røthe tror at det er en kombinasjon av flere ting. Blant annet at noen voksne har en negativ holdning i utgangspunktet.

– Dette er neppe gunstig om man skal finne gode løsninger sammen. Det kan bunne ut i en manglende kunnskap på den digitale fronten, og ikke minst om hva barna bruker skjermen til. Teknologien endrer seg stadig, og noen av oss har vansker med å følge med. Barna derimot, henger seg på. De finner stadig nye apper som kan brukes til læring, underholdning og sosiale formål. I tillegg multitasker de og gjør lekser og hører på musikk samtidig. Noen voksne blir irritert over at barna sitter på en skjerm for skjermens skyld, uten egentlig å forstå hva barna faktisk gjør, sier Røthe.

Det er de voksne som har ansvaret for å hjelpe barna med å regulere skjermtiden, mener rådgiveren. Dette er ikke en oppgave barn tar initiativ til selv. Men barna kan bidra med å overføre kunnskap til voksne om sosiale medier og spill. Via kampanjen Husfred.no ble en del tiendeklassinger intervjuet til en video på nettsiden. Der fortalte alle elevene at de ønsket grensesetting fra voksne.

Lag gode avtaler

Hvordan skaper man en dialog i hjemmet der alle kan se nytten av å regulere skjermtid? Og hvordan forebygger man konflikt? Det handler om å få en felles forståelse og etablere gode avtaler, der begge parter opplever det som nyttig, sier Røthe.

– Sett dere ned som en familie og bruk tid på dette. Skap gjerne en hyggelig stemning i forkant, lag for eksempel et godt måltid sammen. Så kan dere diskutere hvordan dette med skjermtid oppleves. La alle få si sin mening, uten avbrytelser. Formålet er at de voksne skal få en bedre forståelse for hva barna gjør på skjermene sine. Siden kan man begynne å lage en felles avtale, sier Røthe.

Når det gjelder selve innholdet i slike avtaler, så bør man diskutere spesifikt hvilke regler som skal gjelde, mener Røthe. I tillegg må man avklare om reglene skal gjelde for både voksne og barn.

– Mange barn synes jo for eksempel at det er irriterende at de ikke får lov til å bruke mobil ved middagsbordet, men så får de voksne lov. Så bør man diskutere timetall, hvor lenge man skal få bruke skjermen. Her er det opp til hver familie å finne ut hva som er fornuftig for dem. Skal for eksempel mobilen skrus av en time før leggetid? Barna trenger jo ro og tilstrekkelig med søvn. Det er mange som er utmattet og slitne fordi kroppen ikke får nødvendig hvile. Man kan også diskutere pengebruk. Hvor mye skal barna få lov til å bruke på spill, abonnement og apper.

Rådgiveren foretrekker korrigering fremfor straff dersom avtaler ikke følges opp.

– La oss si at en 13-åring ikke får lov til å bruke mobilen en time før leggetid, men så sklir det ut. Korrigering kan handle om å ta bort mobilen der og da. Man hjelper altså ungdommen til å gjennomføre det som er avtalt. Straff handler om å ta bort et gode, eller innføre en sanksjon, for eksempel at ungdommen får redusert spilletid. Dette er ikke et like effektivt virkemiddel for å hjelpe barna med å holde avtaler, sier Røthe.

Vanskelig å komme i gang?

I noen hjem er konfliktnivået høyt og løsningen virker fjern. Rådgiveren mener at de voksne må tåle å stå i en vanskelig situasjon for så å finne gode løsninger.

– En begynnelse er å skaffe seg kunnskap. Vær nysgjerrig og be barna om å lære bort mer om spill, apper og sosiale medier. Dette er en tilnærming som fungerer langt bedre enn pekefingeren, og gir et godt utgangspunkt for dialog, sier Røthe.

Ellers, hvis det er full stopp og freden virker langt unna, så er det neppe lurt å begynne med tvang, mener rådgiveren.

– Å skru av nettet, for eksempel, baserer seg på en utvei som er kortsiktig, og ikke minst, eskalerende for konfliktnivået. Da er det bedre å forklare barnet at man ikke ønsker en slik utvikling i hjemmet sitt, at det finnes bedre løsninger enn tvang. I de familiene der skjermtid er et omfattende problem, så finnes det rådgivning og offentlige hjelpeapparater. Men i de fleste hjem holder det at de voksne setter seg ned og forteller barna at de ønsker å finne gode løsninger sammen, sier Røthe.

Det kan også være lurt å ha et belønningssystem. Mer skjermtid i helgen kan være et av mange goder når barna har vært flinke til å holde avtaler i løpet av uka, sier Røthe.

– Familier som jobber sammen om dette temaet og finner gode løsninger, får en mestringsfølelse. Og jo tidligere man starter med å skape god dialog, jo bedre er det. Man kan rett og slett ikke starte tidlig nok.