– Gi barna en myk overgang til sosiale medier

(Artikkelen er fra 2016)

Barn modnes forskjellig, men jo mer kompetente foreldrene er på det digitale, jo tidligere kan barna sette i gang, sier Synnøve Moltudal, høyskolelektor ved seksjon for medie- og kommunikasjonsteknologi ved Høgskolen i Volda. Det handler om at foreldre har nødvendig kompetanse for å kunne følge opp og veilede barna.

Samtidig er aldersgrensen på de mest brukte sosiale mediene blant barn og unge, som Snapchat og Instagram, 13 år for bruk. Selv om aldersgrenser ikke behøver å være absolutte, er de allikevel relevante for foreldre å forholde seg til, ifølge Moltudal.

– Aldersgrenser gir indikasjoner på hva slags potensielt innhold barn og unge kan møte på. Det sier også noe om å nå et stadium der ungdom er klar for å håndtere disse utfordringene. Allikevel, er det neppe lurt å slippe dem løs uten foreldres veiledning, selv om de nådd aldersgrensen, sier Moltudal.

Les også: Kaos i aldersmerking på app 

Høyskolelektoren mener at det er viktig å være aktive og engasjerte i barnas digitale liv. Det handler om å drive modellering for god oppførsel på nett, være gode forbilder og følge med på hvem de kommuniserer med og hva som kommuniseres til barna.

Gi barna en myk overgang

På samme måte som man øvelseskjører før man får førerkort, bør også barna «øve» seg litt på sosiale medier før de får mer ansvar selv, sier Moltudal. Det handler om å sitte i nabosetet og veilede akkurat som man gjør når man øvelseskjører i trafikken.

– Fra tiårsalderen begynner mange barn å prøve seg frem på sosiale medier. Dette forplikter foreldre til å involvere seg og skaffe seg digital kompetanse. Har man ikke det, så vil man ikke kunne navigere barna på en god nok måte. Det handler blant annet om å vite hva slags utfordringer barna kan møte på nett, sier Moltudal.

Det er vanskelig å fastsette alder for når barna er klare for å lære å bruke sosiale medier, da det variererer når de blir modne nok. Men det finnes allikevel noen tegn på når de kan være klare sier Moltudal.

– At barna viser refleksjonsevne omkring aktuelle problemstillinger, er et godt tegn. Det gir foreldre et signal om at de er klare for å ta imot opplæring og modellering. Barna bør være i stand til å stille spørsmål omkring egen måte å ytre seg på, og å kunne vurdere egne handlinger på nett, sier Moltudal.

Gode rammer, men ikke for streng

Høgskolelektoren påpeker at man ikke skal være for streng og forvente for mye av barna før de slipper til. Mye av den kritiske refleksjonen på nett blir til underveis og under bruk. Derfor handler det heller om å slippe opp gradvis og veilede barna underveis.

– Til å begynne med bør man ha gode rammer, men uten å være for streng. I stedet for å diktere hva barna kan og ikke kan skrive på nett, bør man heller begrense omgangskretsen. Man kan for eksempel opprette en konto på Instagram og Snapchat som er privat, og hvor barna kun har familie og noen få, nære venner i kontaktlisten. Da er det mye enklere å ordne opp dersom utfordringer oppstår, da det allerede er etablert en god dialog med de involverte, sier Moltudal.

Hva om man venter for lenge?

Hvis man bare står på sidelinjen som forelder, mister man muligheten til å gå inn i den digitale verden sammen med barna. I stedet bør man benytte seg av den gylne muligheten til å oppdage det digitale universet sammen med dem.

– Man kan få være med å prege kulturen som oppstår mellom barna og vennene deres. Man kan modellere ordbruk og måten de forholder seg til andre. Når barna er små er de i en alder hvor de fortsatt hører på oss voksne, sier Moltudal.

Å få til en konstruktiv dialog om barnas nettbruk er mer utfordrende å etablere jo eldre barna blir. Hvis foreldre kun våkner til sporadisk og kommer med korrigeringer, vil barna se på de voksne som noen som ikke forstår dem og deres kultur.

– Vis interesse og vær engasjert i barnas nettbruk fra tidlig alder. Da er det en mye større sjanse for at barna vil stole på deg når de blir eldre, helt inn i voksen alder. Det handler om å gjøre oss relevante som diskusjonspartnere omkring det som skjer på nett, sier Moltudal.

Hun ønsker også å dempe stigmaet som kan oppstå med foreldre som lar barna få bruke sosiale medier før de har nådd aldersgrensen.

– Det har ikke vært helt stuerent å la barna få bruke sosiale medier før de er gamle nok. Kritikken minner om å la barna få drikke alkohol før de er 18 år. Men sistnevnte dreier seg om en juridisk grense, aldersgrense på sosiale medier er ikke det. Vi bør ikke være moralsk indignerte mot foreldre som lar barna få slippe til for å gi dem en gradvis overgang, sier Moltudal.