Enkle grep som gir barn en bedre selvfølelse

Mange barn i dag tilbringer mye av tiden sin på internett og sosiale medier. Selv om det kan by på vennskap, underholdning og spillopplevelser med bekjente, så kan det også være en arena som er utfordrende for utviklingen av barns selvfølelse, mener Anne Kirkerød Stafne, kursleder i Barnas Plattform.

Barn og ungdom med dårlig selvfølelse kan ende opp med å ta valg basert på det andre mener er riktig valg å ta. Barn blir særlig sårbare for dette i ungdomstiden.

– Med utstrakt bruk av sosiale medier er det viktig at barn har med seg en god selvfølelse i bunn. Barn og ungdom i dag sammenligner ikke lenger seg selv bare med den peneste og mest vellykkede i klassen, men får hele verden inn på rommet sitt. I tillegg lever barn i dag i et prestasjonssamfunn der de skal gjøre det godt på skolen, delta på idrett og aktiviteter, samt få anerkjennelse på sosiale medier. Barn har mange krav å leve opp til, sier Stafne.

Har man en god selvfølelse, vil man fortsatt sammenligne seg med andre mennesker iblant, men samtidig være trygg på at man er god nok som man er.

Mer enn bare fortelle barna hvor flinke de er, trenger barn å bli bygget opp slik at de føler seg verdifulle for den de er, og ikke bare det de presterer, sier Stafne.

– Selvtillit handler om det man gjør eller presterer. Foreldre er generelt gode til å styrke dette og dermed barns selvtillit fra de er ganske så små. Det er viktig at barn har tro på at de kan få til ting, særlig når de begynner på skolen. Men dersom vi også blir bedre på å styrke selvfølelsen til barnet, vil barna ikke bare måle sin egen verdi etter prestasjonene sine, men også føle seg verdifulle for den de er! Tenk bare på hvor ofte vi uttrykker at barna våre er flinke til noe. Flink til å tegne, flink i fotball, flink på skolen osv.

Et råd til foreldre er å fokusere på barnets egenskaper istedenfor å si at de er flinke.

– Man kan for eksempel fortelle dem hvor kreative de er når de har tegnet noe, at barnet har vært en god lagspiller på fotballbanen, eller at barnet er utholdende når de ikke gir opp på en oppgave som er vanskelig, sier Stafne.

Når man retter fokuset på det barnet er istedenfor det barnet presterer, styrker man selvfølelsen, sier Stafne. Dette er viktig for å unngå at barnet føler et trykk for å prestere for å være god nok i foreldrenes øyne.

– Et barn som ofte får høre at han eller hun er utholdende, vil lettere gå løs på en vanskeligere oppgave. Når barnet vet det er innsatsen som er avgjørende blir det mindre skummelt å feile, sier Stafne.

Tåler motgang og negative kommentarer bedre

En god selvfølelse kjennetegnes ved at man føler seg elsket som den man er, sier Stafne.

Barn som har en god selvfølelse blir også mer motstandsdyktige mot andres oppfatninger.

– Når man er fornøyd med seg selv, slipper man å bruke så mye energi på å tolke hva alle andre synes eller tror om deg. Barn med god selvfølelse skaper derfor bedre relasjoner til andre barn. De blir ofte godt likt fordi de ikke trenger å hevde seg selv på bekostning av andre. Det motsatte ser man dersom selvfølelsen er lav, og barn kan kompensere med å mobbe og snakke nedsettende om og til andre. Sosiale medier kan da bli en arena for utestengelse og negative kommentarer, sier Stafne.

Derfor er bygging av god selvfølelse hos barn et viktig tiltak både som forebyggende arbeid mot mobbing, og i tilfeller der mobbing allerede oppstått.

– Barn som er utsatt for mobbing får naturlig nok en dårlig selvfølelse når de får høre mange ganger at de ikke er bra nok. Barnas Plattform har et spennende samarbeid med mobbeombudet i Troms og i Oslo, der foreldre til barn som hadde vært utsatt for mobbing fikk være med på kurs med oss. Resultatene ble svært gode, sier Stafne.

Enkle rutiner bygger opp selvfølelsen

Kursholderen har flere praktiske råd for hvordan foreldre kan styrke selvfølelsen til barnet sitt. Et av dem egner seg godt på sengekanten før barna skal legge seg.

– Dette tipset har også en bieffekt ved at den styrker relasjonen mellom barn og foreldre. Si til barnet at i dag vil jeg si noe jeg synes er så bra med deg, og kanskje vil du si noe bra om meg? Du kan da gi tilbakemelding på en egenskap du har sett hos barnet denne dagen, og det bør være noe barnet kjenner seg igjen i og husker at han eller hun har gjort. Man kan for eksempel kommentere at barnet var utholdende som jobbet med lekser, eller at barnet har et godt hjerte når han eller hun delte noe med andre. Det er en fin måte å avslutte dagen på og barnet får en bekreftelse på det som gjør barnet spesiell, sier Stafne.

Bildet under: Egenskaper man kan se etter hos barnet.

 

Deretter er det fint å høre om barnet har noe hyggelig å si tilbake, sier Stafne.

– Det er spennende å høre hvilke tanker barnet har om deg. Det er ikke sikkert det alltid vil styrke din selvfølelse. Men poenget er at barnet lærer seg å se etter positive egenskaper hos andre og formidle det. Dette kan gi ringeffekt i form av at barnet kan formidle noe hyggelig til en venn, sier Stafne.

Fokuser på lyspunkter i livet

Et annet råd som styrker selvfølelsen, er evnen til å fokusere på de positive tingene i livet, forteller Stafne.

Spør barna om hva som har vært det beste med dagen i dag.

– Takknemlighet gjør livet bedre å leve rett og slett, og det er viktig at man også er takknemlig for de små tingene som man kanskje ikke tenker så mye over i hverdagen. Ha gjerne en fast samtale rundt middagsbordet der en av de voksne innleder med spørsmål om hva som har vært det beste med dagen i dag. Dette er et enkelt spørsmål som fort blir rutine rundt middagsbordet og gjør at man får et positivt fokus og blir bevist på det gode som skjer i livet. Har ikke barnet noe å komme med, er det greit, men de voksne skal alltid være forbilder og finne noe som har vært bra den dagen, sier Stafne.

I tillegg bør man gjøre barn bevisst på samtalen de fører med seg selv, sier Stafne.

– Den man snakker mest med i løpet av en dag er en selv, og mange barn og voksne har etablert en form for negativ selvsnakk. Da forteller man seg selv at man ikke er bra nok, at ingen liker en og så videre. Dette mønsteret er det vanskelig å bryte. Det hjelper ikke at foreldre sier at barna er gode nok. Da tenker barna at foreldrene må si dette fordi de er foreldrene deres, sier Stafne.

Til hjelp for å endre barns tankemønster, har Barnas Plattform utviklet en app som fungerer særlig på det å styrke barnets selvsnakk.

– Foreldre som deltar på Barnas Plattformkurset får tilgang til en app som er spesiallaget for å styrke barnets selvsnakk. Den virker slik at barnet får høre gode tanker om seg selv som er i tråd med hvordan det er å ha en god selvfølelse. Å starte med mental trening tidlig er forebyggende mot å utvikle et negativt selvsnakk i voksen alder. Det er vanskeligere å reparere et etablert negativt tankemønster. Veldig mange barn har fått mye bedre hverdager når de regelmessig hører på denne lydfilen, sier Stafne.

God selvfølelse forebygger

– Gjennom møte med mange tusen barn og unge hvert år på skoler i Norge, så erfarer vi at et godt selvbilde er grunnleggende viktig også for digital dannelse og nettvett. Vi foreldre er de viktigste personene i våre barns liv, og trygge og gode oppvekstvilkår både hjemme og i lokalmiljøet er avgjørende for at barna våre skal vokse opp med et sunt og godt syn på seg selv. Dette er avgjørende også for  livet på nett og i spill. Vi må heller ikke glemme at vi som voksne  kan gjøre en avgjørende forskjell også for andres barn.  Det finnes en del gode ressurser og tiltak som bidrar til bedre selvfølelse for  barn og unge, og Barnas Plattform er en av de som vi gjerne anbefaler, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen som er faglig leder i Barnevakten.

Les mer om selvfølelse

• Hvordan styrker man barns selvfølelse
• Vi lanserer skoletime for bedre selvfølelse
• God selvfølelse beskytter mot mobbing
• God selvfølelse kan motstå press om å sende nakenbilder
• Hvordan snakke med barna om nett og spill (og selvtillit / selvfølelse)
• Slik snakker du med barna om utseendepress
• Vis barna at livet er mer enn kropp og utseende
• Confident me
• Slik ruster du barna til å tåle utfordringer
• Slik får du barna til å føle seg verdsatt

Bli medlem av Barnevakten