Har vi gjemt bort Norges lover?

Av og til da jeg kom hjem fra skolen og ikke hadde noe annet å gjøre – bladde jeg litt i Norges lover og prøvde å se om jeg forstod noe av innholdet. Men jeg ble ikke særlig klokere. Språk og oppsett var veldig fremmed og jeg måtte spørre min far om han kunne forklare noe – men jeg ble ikke så mye klokere av det heller.

Forhold til loven

Det har vært en utvikling siden jeg var liten på 70-tallet og fram til i dag. Norge har fått mange nye lover. Det virker som om det bare bygger på seg, og nå er det ikke så lett å få tak i en bokperm med lovene. Jeg har i alle fall ikke sett disse tykke røde bøkene lenger. Alt ligger på nettet med nye utvidelser av nye lover og forskrifter årlig.

Som barn var det ikke så viktig for meg å forstå hva som stod i Norges lover. Det var nok å vite at mine foreldre hadde noenlunde peiling på hva som stod der, og at de var opptatt av at vi som familie måtte ha et forhold til dem. Ikke sånn at vi hjemme hos oss hadde et strengt lovisk regime, men at vi som barn ble opplært til at det å leve sammen også hadde noen begrensinger som var til det beste for oss.

Lovene i praksis

Dagens barndom blir regulert av mange flere lover enn det jeg hadde da jeg var liten. Det er lover for foreldreskap, barnehage og skole, mobbing og mye mer. Jeg lærte av min far at de som var eksperter på lovene egentlig ikke kunne selve lovene på rams, men at de brukte tid på å sette seg inn i ulike rettssaker der lovene hadde blitt anvendt i praksis. Dommernes avgjørelser og begrunnelser var det som satte standarden for hva som var lovlig, rett og galt. Gjennom domsavsigelsene ble grensene trukket opp for hva som var lovlig. Det skapte premisser for nye og bedre lover.

I vår digitaliserte tid må vi leve med at lover kommer litt etter at problemene oppstår

Kjenne kjernen

I vår digitaliserte tid må vi leve med at lover kommer litt etter at problemene oppstår. Det er en naturlig konsekvens av at ny teknologi gir oss nye muligheter som vi ikke kunne forutse. Det gjelder blant annet nettovergrep, svindel, mobbing, personvern og andre nye fenomener.  Jeg tenker gjerne at mine barn skal bli spart – og i hvert fall at de ikke skal bli aktører i ulovlig og kriminell nettvirksomhet. Da er det mitt ansvar å visualisere Norges lover for dem slik at de kan kjenne kjernen i lovene og en begrunnelse for hvorfor vi har lover. Jeg oppfatter at Norge har lover fordi vi ønsker at innbyggerne skal ha omtanke for hverandre, vise respekt, ta ansvar og gjerne be om tilgivelse når noe skjærer seg.

Vi er eksempler

Men er det ikke nok at barna blir bevisstgjort og tar til seg lovene som nyttig kunnskap, vil noen påstå. Trenger vi voksne å bruke tid på å forklare hvorfor? Det er mye barna våre skal lære seg gjennom en travel oppvekst, men vi må ikke forsømme ansvaret vårt med å lære dem å utøve god folkeskikk og tenke på hva som gagner de andre, mer enn hva som er til det beste for seg selv. Og når vi selv har tråkket over en grense, så er vi eksempler for barna våre og kan vise at det ikke er i rettssalen at det gode samfunnet bygges, men at vi voksne også innrømmer våre feil og ber om tilgivelse om det skulle være nødvendig i relasjon til de rundt oss.

Tilliten mellom oss avgjør

Jeg tenker at samfunnet vårt består mye på grunn av at vi som lever sammen har tillit til hverandre. Tilliten mellom oss vil hele tiden være under et konstant press, og kanskje enda mer i et samfunn med utstrakt bruk av internett. Vi har en fantastisk mulighet til å samhandle med hverandre, dele bilder og få tilbakemeldinger. Men vi har også lett for å skjule oss bak skjermene våre og stenge ute de og det vi ikke liker.

Tillit bygges ved at innbyggerne i samfunnet har stort relasjonelt mot til å møte hverandre selv med krevende og vanskelige budskap. Og det er her jeg tror vi får en test i årene framover på om vi og barna våre klarer å bruke internett på en tillitsvekkende måte. Jeg tenker at vi må bli flinke til å bruke nettet, men også gode på å se opp fra mobilen og inn i øynene til hverandre for at tilliten skal bestå som et nødvendig bindeledd mellom oss. Og i de daglige møtene er det godt å ha et fjernt bilde av den store røde tykke boken Norges lover som ikke skal åpnes, men bare være der som en påminner om at vi har ansvar for hverandre.

Illustrasjonsfoto: Rune H. Rasmussen/Shutterstock.com