Hjelp, barnet mitt vil ha en gaming-PC!

(Artikkelen er fra 2018.)

Ønsker poden seg en spill-PC?

Med prislapper som varier fra noen tusenlapper til flere titalls tusen, er det jammen ikke lett å vite hvor man skal sette terskelen for kjøp. I motsetning til spillkonsoller, der det er noen få produsenter, finnes det et helt hav av modeller og fabrikanter på PC-markedet.

For ikke å nevne det gåtefulle og til tider uforståelige tekniske vokabularet av RAM, SSD Disk, prosessor og mer. Det er lett å gå seg bort i uforståelige forkortelser og fremmedord.

Og er investeringen i en PC verdt det over tid? Noen av de rimeligste maskinene blir nesten utdatert før året er omme.

Vi har i hvert fall samlet noen betraktninger du bør ha med deg før kjøp, og det blir naturlig å sammenligne fordeler og ulemper med spillkonsoller, i og med at både PC og konsoll i denne sammenheng har samme formål – spilling!

En PC kan brukes til så mangt

Et argument for å velge PC over spillkonsoll, er at man får flere bruksområder og større tilgang til spill. Med en PC kan man enkelt surfe på nett, jobbe i skrive- og tegneprogrammer og få tilgang til et hav av programmer, enten det er å redigere video, lage egen musikk og snekre ihop lysbildepresentasjoner.

En PC kan også gi utbytte til hele familien, enten far skal på nettbank, når mor skal lage bildepresentasjoner, eller om storesøster skriver en skoleoppgave.

Det kan man ikke gjøre med en spillkonsoll.

I tillegg kan man koble til ekstrautstyr, og rene action- og strategispill fungerer ofte best på en PC med mus, enn med en håndkontroll til konsoll. Har man en bærbar PC, er den også enkel å ta med til venner for å spille med dem, kontra en spillkonsoll der du også må flytte med deg tv-en.

Men en spillkonsoll vil allikevel være mye rimeligere i innkjøpspris, og koster gjerne mellom to og fire tusenlapper, kontra en PC som har et nærmest ustoppelig tak for salgspris.

Spill til spillkonsoll vil også bli utdatert over tid, da det ofte ikke er mulig å spille et PlayStation 3-spill på en PlayStation 4-konsoll for eksempel. Men på en PC vil man ofte ha tilgang til å bruke spill over lengre tidsrom.

Og så handler det om ren preferanse og hva man liker best. Noen foretrekker rett og slett PC over spillkonsoll, og motsatt.

Hvilket teknisk nivå er du på?

Spillkonsoller er nokså greie å forholde seg til. De utgis med passelige mellomrom, og er stort sett helautomatiserte ved at man bare behøver å putte inn en disk, eller laste ned et spill, så kjører det seg av seg selv. Hver konsoll fra utvikleren er lik, og tilsvarende, utgitte spill vil fungere på denne.

En PC derimot, er ulik avhengig av produsent og modellnummer, og det er overhodet ikke gitt at et spill vil fungere på en hvilken som helst maskin. En rimelig PC vil sannsynligvis ikke kunne kjøre de nyeste og mest krevende spillene – med mindre man kan redusere ytelsen på spillene, noe som også gjør at grafikken blir dårligere.

Skal man kjøre krevende spill, så må man altså ut med godt over ti tusen til innkjøp. Og en spill-PC vil også bli «utdatert» over tid, i motsetning til en konsoll, som vil kunne kjøre spill helt til en ny konsoll blir utgitt.

Her er noen, om enn grovt forenklede, ord og begreper som er nyttige for å vurdere om en PC er godt nok til ditt formål:

• Prosessor: Kan sammenlignes med hestekrefter i en bil, altså hvor kjapp en PC er og hvor raskt den klarer å håndtere krevende oppgaver.
• RAM (i antall Gigabyte): Man kan si at det er en form for multitasking, og maskinens evne til å håndtere omfattende oppgaver . Jo mer RAM, jo mer arbeidskapasitet. Jo mindre, jo tregere blir maskinen.
• Harddisk (i antall Gigabyte): Lagringsplass, altså hvor mange spill og programmer kan du ha på PC-en til enhver tid. Jo større lagringsplass, jo bedre. Type harddisk påvirker også maskinens arbeidshastighet. Se på benevnelsen. En SSD-harddisk er raskere og bedre på å håndtere flere, mindre programmer på en gang. Men en HDD-hardisk jobber saktere, men er bedre på å håndtere tyngre programmer som spill og bilderedigering.
• Grafikkort: Viktig for å kunne håndtere mer krevende spill. Nyere spill krever nyere grafikkort.

Det er heller ikke slik at det er kun én produsent av hver av de ovennevnte. Så dette kan være et vanskelig regnestykke å ta grep om. Men et tips for å finne veien videre, er å se på de spillene man ønsker seg, og se etter tilsvarende spesifikasjoner på en maskin.

Det populære skytespillet Overwatch krever for eksempel dette fra overnevnte:

• Prosessor: Intel® Core™ i5 or AMD Phenom™ II X3  eller bedre
• RAM: 6 GB (Gigabyte)
• Harddisk: 30 GB (Gigabyte)
• Grafikkort: NVIDIA® GeForce® GTX 660, eller AMD Radeon™ HD 7950, eller bedre

Så da gjelder det å finne seg en maskin som kan leve opptil disse kriteriene, og gjerne bedre hvis man etter hvert skal ha nye og til tider mer krevende spill.

Etter å ha kjøpt seg en PC, kan man også sjekke om maskinen din er god nok til å kjøre et gitt spill på denne nettsiden. Denne måler automatisk opp spillkrav mot maskinytelsen din.

To eller ti tommelfingre?

En PC krever også mer vedlikehold enn en konsoll. Sistnevnte oppdaterer og kjører stort sett seg selv, men med en PC må man ha en viss teknisk innsikt for å håndtere ulike innstillinger og oppgaver. For eksempel må man oppdatere drivere til grafikkort, holde brannmurer og antivirus ved orden, være påpasselig med installering av spill, sikkerhetskopiere og mer.

Her er det også et enormt potensial for læring, og etter hvert som poden lærer seg å håndtere en slik maskin, vil han eller hun også mest sannsynlig være bedre rustet til skole og senere arbeidsliv. Det finnes jo få jobber eller studieplasser i dag der man ikke trenger å bruke en PC.

Men det er en stor forskjell på hva man kan forvente av nivået til en seksåring, kontra en femtenåring for eksempel. Og kanskje er det mer fornuftig å justere innkjøp etter evne, alder, interesse og bruk.

Bærbar eller stasjonær

Når man kikker etter en PC kan man gjerne se etter betegnelsen «gaming». Det betyr at maskinen er skreddersydd for å være en spillmaskin, men allikevel ingen garanti for ytelsen holder til ønsket bruk. Man må fortsatt se om krav til spill lever opp til det PC-en kan levere.

To hovedkategorier er om hvorvidt maskinen er bærbar eller stasjonær. En bærbar maskin har høyttaler, musepekeflate, tastatur, skjerm og batteri innebygget. Dette er altså en flott PC som er enkel å ta med på reisefot, og med batteritid avhengig av hvilken modell man har.

Ulempen er jo at mye er presset inn på lite plass, noe som kan gå på bekostning av hvor kraftig maskinen kan være. Ofte vil utstyr som for eksempel en høyttaler, eller en pekeflate på en bærbar maskin, gi en dårligere opplevelse enn en ekstern høyttaler eller PC-mus.

Med en stasjonær PC er poenget at maskinen skal stå der den er. Fordelen er at man får en fast tilgang til strøm, og behøver ikke å tenke på batteritid. Det kan også være mer kraft pakket inn i maskinen, i og med at det er mer plass i kabinettet. Ulempen er at man må kjøpe skjerm, tastatur, høyttaler og PC-mus hver for seg.

Klar, ferdig, spill!

Forhåpentligvis er du ikke blitt skremt bort fra å kjøpe en PC.

Men å gå til innkjøp handler om å gå runder med seg selv. Er poden moden nok for spill på en slik maskin? Er barnet ditt og du komfortabel med den tekniske forståelsen som skal til for å kjøpe riktig utstyr, og så for å håndtere programvare og spill i etterkant? Og ikke minst, er lommeboka stor nok til å håndtere utgiften?

Det er ingen tvil om at en PC kan være en god og givende investering og med potensielle bruksområder for hele familien.