Hvordan beskytte barna mot nettovergrep?

Seksuelle overgrep mot barn på nett er et samfunnsproblem som tas på høyeste alvor. Hvert år når en rekke overgrepssaker domstolene, men ifølge Kripos finnes det store mørketall, med mange overgrep som aldri blir rapportert eller anmeldt til politiet.

Politioverbetjent Bjørn-Erik Ludvigsen i Kripos understreker likevel at det er viktig ikke å ha en overdreven skepsis til barn og unges aktiviteter på nett og mobil.

– Nettet er bare kanalen man kommuniserer gjennom. I dag er vi online 24 timer i døgnet, og mye av det som skjer i livet foregår der. Internett er blitt like selvfølgelig som elektrisitet og radio, og det blir unaturlig å se på nettet som noe adskilt fra den fysiske verden. Så fremfor å fokusere på kommunikasjonskanalen som et problem, er det mer hensiktsmessig å bevisstgjøre barn og unge på hva de gjør på nett og mobil, og hvordan de forholder seg til menneskene de møter der.

Gode leveregler

Ludvigsen trekker frem at teknologiforståelse ikke er avgjørende for å gi barna en trygg hverdag på nett og mobil. Å utstyre barna med gode generelle leveregler derimot, mener han er svært viktig.

– Når barna er små lærer vi dem trafikkreglene. Barna lærer at de må se seg om før de krysser veien, stoppe på rødt lys og så videre. Denne kunnskapen kan de så ta med seg i hverdagen i gater de aldri har vært i før. Grunnforståelsen tilpasses til nye omgivelser.

Det samme bør gjelde nett- og mobilbruk, sier politioverbetjenten.

– Det er krevende for foreldre hele tiden å forholde seg til nye apper og tjenester. Men dersom barna har en god grunnforståelse vil dette hjelpe dem å navigere seg trygt gjennom populære apper som dukker opp, uten at foreldre trenger å ettergå alt.

– Samfunnet vil aldri klare å pågripe seg bort fra nettovergrep, eller finne opp noe som løser alle problemer. Men kunnskap og bevissthet kan styrke barn og unge til ikke å gjøre seg selv til lette offer, sier Ludvigsen.

Man må tørre å snakke om vanskelige ting som kropp og seksualitet

Snakk om seksualitet

Han oppfordrer også foreldre til å tenke seg om hvis man vurderer å ta bort eller begrense mobilbruken for å beskytte barna.

– Dersom en ungdom kjører moped og ramler, da er det en vanlig reaksjon å bli skeptisk til den farlige gjenstanden. Dersom den fjernes, så er barna trygge igjen. Det samme reaksjonsmønsteret ser vi mange foreldre har i forhold til mobilbruk. Noen tenker at dersom man tar bort eller legger begrensinger på mobilbruken, så blir barna skjermet fra et farlig område, sier Ludvigsen.

Overbetjenten mener imidlertid at foreldre bør møte utfordringer knyttet til skjermbruk med et annet perspektiv.

– Frykten for å bli fratatt mobilen får mange barn og unge til ikke å si fra til foreldrene hvis de opplever noe ubehagelig på nett og mobil. Man kan da få en situasjon der barna later som om ikke noe har skjedd, eller de håper at det går over, uten å fortelle noen voksne hva de har opplevd.

– Fokuser i stedet på å ha en god og åpen dialog med barna, uten å være fordømmende. Man må tørre å snakke om vanskelige ting som kropp og seksualitet, til tross for at et ekstra lag med bekymring, skam og flauhet kan gjøre det trøblete å kommunisere.

Samme regler

Samtidig er det viktig å bevisstgjøre barn og unge på at nettet ikke har andre lover og regler enn verden for øvrig, mener Ludvigsen.

– Det er bekymringsverdig når 17-åringer som blir konfrontert med at de har delt et nakenbilde av en jevngammel medelev, gir som svar at de ikke visste at det var ulovlig. Om de fikk et trykket bilde i hånden, så ville de fleste intuitivt forstå at det var problematisk å dele dette ut til de andre elevene på skolen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vær bevisst

Når det gjelder overgripere som prøver å komme i kontakt med barn og unge, har Ludvigsen noen innspill til hva foreldre kan bevisstgjøre barna på.

– Det klassiske rådet er å advare mot fremmede. Dette gjelder fortsatt, men et dilemma i dag er at man blir så fort venner på nett, selv om man ikke har møtt hverandre. Og venner kan man dele med, så da blir terskelen lavere for å dele personlige ting.

– Prøv gjerne å få barna til å overføre det som skjer på nettet til en analog situasjon. For eksempel å forestille seg at de snakker med noen som står på den andre siden av en vegg, uten at de noen gang har møtt eller sett vedkommende. Hva ville de delt da?

Det er også viktig å være klar over at overgripere vil benytte alle midler for å komme i posisjon, sier politioverbetjenten.

– Mange har vokst opp med forestillingen om den skitne mannen som står bak en busk og vil vise tissen sin. På nett ser ikke overgriperne slik ut, selv om denne typen finnes også. Overgripere kan gi seg ut for å være jevngamle med barna de tar kontakt med, og noen oppretter flere profiler som understøtter hverandre. Slik kan de forsterke bildet av seg selv som en grei og hyggelig venn man kan stole på, men egentlig er det samme person som bygger opp et tillitsfullt bilde av seg selv.

Samfunnet vil aldri klare å pågripe seg bort fra nettovergrep, eller finne opp noe som løser alle problemer. Men kunnskap og bevissthet kan styrke barn og unge til ikke å gjøre seg selv til lette offer

Hvordan følge opp?

For foreldre kan det være svært vanskelig å vite i hvilken grad man skal følge med på barnas aktiviteter på nett og mobil, dersom man har grunn til å tro at barna er i faresonen.

– Det er ingen klare svar her, og det er jo veldig avhengig av alderen på barnet, sier Ludvigsen.

– Ungdom har både ønske om og rett på privatliv. Man går ikke bare rett inn på rommet til ungdommen og skrur på lyset. Det samme gjelder på nett og mobil.

Men samtidig kan mange spørre; skal det være helt opp til barnet å passe på seg selv? I den sammenheng mener politioverbetjenten at foreldre bør søke å finne en middelvei.

– Hvis man blir en som leser alt barna foretar seg på nett, eller tvinger barna til å bli venner på Instagram, da kan det oppstå helt andre utfordringer. Barna kan opprette kontoer som de ikke forteller om, eller de går til venner, biblioteket og skolen for å få nettilgang. Og da er det en mulighet at man som foreldre blir forledet til å tro at barna er trygge, men så er de kanskje ikke det, sier Ludvigsen.

Si fra!

Avslutningsvis trekker politioverbetjenten frem viktigheten av å si fra når man opplever eller er vitne til noe ubehagelig.

– Vi hadde en sak med 400 fornærmede som én gjerningsmann har misbrukt. Vedkommende har da sannsynligvis henvendt seg til over 1000 potensielle offer. Her er det mange ungdommer som har sagt nei og gått videre med livet, men uten å si fra. Dersom barn og unge blir bevisstgjort på hvor viktig og samfunnsnyttig det er å si fra, slik at gjerningsmenn blir rapportert til politiet, så kan vi komme inn og forhindre at flere barn blir offer.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

Les også

Når er et nakenbilde ulovlig?

Tips politiet på nett

Slik tipser du politiet når barn er i fare på nettet

Barn forstår ikke alltid at de er utsatt for et overgrep

Ikke la barna ringe eller chatte med Momo

Flere artikler om temaet nettovergrep

Bli medlem av Barnevakten