Ikke la skjermen bli en erstatning

– Skjermtid i seg selv er ikke problemet, men mangelen på andre ting kan skape utfordringer, sier psykologspesialist Bente Arntzen i Nettapi.

Foto: Privat
Psykologspesialist Bente Arntzen i Nettapi.

Siden 2010 har den Stavanger-baserte spesialklinikken Nettapi drevet med forebygging og behandling av problematisk bruk av internett og dataspill. Klinikken drives av psykologspesialist Bente Arntzen, som har bred kompetanse og erfaring innen avhengighetsproblematikk.

I sin praksis fokuserer Arntzen mest på de negative sidene ved barn og unges skjermbruk, men hun er tydelig på at det er flest positive sider ved mediehverdagen.

– Det er bare en begrenset del av mediebruken som er problematisk. Det er så mye kreativt man kan gjøre, skjermen er et fantastisk undervisningsmiddel og en utømmelig kilde for informasjonsinnhenting.

Hvor mye skjermtid?

I møte med fagfolk og foreldre får Arntzen stadig spørsmål om hvor mye skjermtid hun vil anbefale for barn og unge i ulike aldre, for å hindre at skjermbruken blir problematisk. Da er svaret hennes enkelt.

– Antall timer er ikke viktig. Det er ikke skjermen i seg selv som er problemet, det er mangelen på andre stimulanser.

Arntzen trekker frem flere eksempler, og begynner med et vanlig hverdagsscenario.

– På en vanlig dag henter man gjerne barna i barnehagen eller på skolen etter endt arbeidsdag, og stikker innom butikken før man drar hjem for å lage middag. Ofte kan barna være sutrete og grinete, og det er krevende for foreldrene som også har hatt en lang dag. Mange gir da barna et nettbrett for at det skal bli stille.

Må lære å finne roen

Men ifølge psykologspesialisten er ikke dette et smart trekk. Barna må lære å regulere følelsene sine og finne roen, og til det trenger de en voksen og ikke en skjerm.

– Nett og spill er veldig effektivt å regulere følelser med, men man bør ikke gjøre det. Vi hadde en pasient som gikk på smertestillende, men mens han spilte World of Warcraft trengte han ikke dette. Å regulere følelser med skjermbruk blir som å ta valium i stedet for å mestre problemet, samtidig som det er problematisk i forhold til utvikling av avhengighet.

På den annen side blir det en helt annen sak om man setter seg ned som familie og koser seg med en skjermaktivitet sammen. Da spiller det ingen rolle om man bruker en halvtime eller en time foran skjermen, mener Arntzen.

Sosiale ferdigheter

En annen utfordring angår utviklingen av sosiale ferdigheter i ungdommen. Arntzen sammenligner ungdomstiden med perioden da småbarn lærer å snakke.

– Ett-toårsalderen er en kritisk periode for språk. I den perioden ramler språket inn av seg selv, og barna lærer å snakke. Samtidig vet vi at barn som ikke lærer språk i denne alderen får problemer med å lære språk seinere.

– På samme måte er ungdomsperioden en kritisk periode for sosiale ferdigheter. Når foreldregenerasjonen var ung samlet man seg i grupper, der man utviklet venneferdigheter og evnen til å lese kroppsspråk og følelser. I ungdomstiden utvikles sosiale ferdigheter naturlig og raskt, men når ungdom blir sittende inne får ikke de den samme sosiale treningen.

Arntzen viser til forskning som viser at overdreven skjermtid i ungdommen kan gå ut over utvikling av sosiale ferdigheter, empati og tolkning av kroppsspråk og følelser.

– Forskerne er bekymret for om dette er noe som kan tas igjen seinere eller om man får varige problemer. Før man vet dette sikkert er anbefalingen at man bør beskytte barn og unge mot for mye mediebruk.

Barn trenger fysisk aktivitet

Videre er det et velkjent problem at mange barn velger skjermen fremfor å boltre seg utendørs.

– Det er et generelt problem at barn og unge sitter mye stille. Det er ikke bra å stadig velge nettbrettet i stedet for å gå ut og løpe eller spille fotball. Fysioterapeuter har de siste årene meldt om en økning i muskel- og skjelettplager som kan skyldes økt skjermtid, sier Arntzen.

Igjen understreker psykologspesialisten at det ikke er skjermbruken i seg selv som er det største problemet.

– Det finnes mange spill og tjenester som er morsomme og lærerike for barn. Men ta for eksempel barn i barnehagealder. Dette er en viktig periode for utviklingen av motorikken, og i denne alderen er det andre typer stimulering barna trenger mest av.

Foto: Colourbox

Voksnes skjermbruk

Arntzen er også opptatt av å oppfordre foreldre til å ha et bevisst forhold til sin egen skjermbruk helt fra barna er født.

– Jordmødre forteller om problemer på barselsavdelinger på grunn av foreldrenes mediebruk. De nyfødte barna får ikke blikkontakt med foreldre som sitter med skjermen, og barna får derfor ikke den kontakten med foreldrene som de trenger. Det samme gjelder på lekeplassen når barna blir litt eldre.

Arntzen forteller at hun stadig opplever at barn klager på at det er vanskelig å få kontakt med foreldrene. Hennes generelle inntrykk er at barn ofte har bedre nettvett enn voksne, og at foreldregenerasjonen i noen tilfeller kan være dårlige forbilder.

– Barna kan lære uheldige skjermvaner av foreldrene. Barna vil gjøre som de voksne, og blir gjerne sittende med skjermen fordi det er jo det de voksne gjør hele tiden.

Sårbare grupper

Mange foreldre bekymrer seg for barnas skjermbruk, men andelen barn og unge som utvikler problematisk skjermbruk til et nivå der de trenger behandling, er ikke stor, ifølge Arntzen.

– Barn med ADHD, Asperger og lignende diagnoser er mer sårbare. Samtidig har barn med sosial angst, skolevegring og de som sitter mye alene hjemme av ulike årsaker lettere for å få problemer.

Arntzen forteller at det stort sett er foreldre til gutter som søker hjelp hos Nettapi. Faktisk har ikke klinikken fått en eneste jente henvist i løpet av de fem årene den har vært i drift.

– Når det gjelder dataspill har gutter biologien litt mot seg. Kroppen skiller ut dopamin når man gjør noe kjekt, og her har gutter og jenter ulike biologiske funksjoner. Gjennom historien har menn stått for jakt og krigføring, mens kvinner har vært de som viser omsorg og tar seg av familien. Dataspill spiller på de samme mekanismene som trigger mannshjernens belønningssystem, og forskning viser at gutter som spiller dataspill skiller ut mer dopamin enn jenter som spiller dataspill. På tilsvarende vis skiller jenter ut mer dopamin enn gutter når man sitter og prater i en sosial sammenheng.

Arntzen forteller at det medisinske feltet knyttet til skjermbruk ennå er i støpeskjeen. Internett- og spilleavhengighet er ikke en diagnose, og det kan være vanskelig for foreldre å argumentere for at barna har rett på helsehjelp. Hun anbefaler foreldre som opplever utfordringer med overdreven spilling å oppsøke hjelpelinjen.no og husfred.no for å finne råd og hjelp.

Når er det lurt å søke hjelp?

  • Hvis bruken kommer ut av kontroll
  • Dersom man ikke greier å regulere tidsbruken
  • Søvnen blir forstyrret
  • Det går ut over skole eller jobb
  • Man blir deprimert, urolig, engstelig eller irritabel når man blir hindret i å bruke internettKilde: nettapi.no

Du kan lese mer om Nettapi og finne nyttig informasjon på nettapi.no og facebook.com/NetTapi