Slik kan foreldre håndtere banning og utestenging i spill

«Du får en slags øyeblikkelig respekt når du snakker med elevene om dataspill», forteller Lars Peter Østrem som er kontaktlærer på femte trinn ved Ytre Enebakk skole. Og ja, Østrem er kanskje over gjennomsnittlig engasjert som lærer når det gjelder spilling.

For i tillegg til å nærmest være født med en spillkonsoll i hånda, har Østrem engasjert seg på flere arenaer for at barn og unge skal ha en bedre hverdag med fritidsaktiviteten.

– For å si det sånn så ødela jeg min første datamaskin allerede som treåring. Dataspillinteressen har holdt ved hele livet, og i 2018 gikk jeg sammen med foreldrene på trinnet jeg underviste og dannet et e-sport-lag. I dag er jeg også aktivt engasjert i Norges E-sportforbund og skal blant annet møte sekretæren til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby for å snakke om frafall i skolen og barn som søker tilflukt i dataspill, forteller Østrem.

Som lærer ser Østrem mye av det positive med dataspill, som at elevene opplever samhold og vennskap når de spiller.

– Det er ikke alltid de samme som er venner i skolegården som møtes for å spille på fritiden. Så barn får andre vennekretser enn ellers fordi spillingen blir et felles referansepunkt. Jeg ser også noen som får en økt status i spillverden fordi de endelig får en arena som de mestrer og får vist seg. Og dette er viktig for barn og unge som ikke har så mange andre arenaer der de får så mye til, påpeker Østrem.

Dårlig språkbruk må korrigeres

Det er også utfordringer når barna spiller. Østrem oppfatter at mange foreldre er bekymret for vold og uegnet innhold i skytespill som Fortnite og Overwatch for eksempel. Samtidig er det andre aspekter som foreldre bør være like obs på.

– Da må dette med dårlig språkbruk nevnes. Det er absolutt en del personer i spill som bare er ute etter å si stygge ting og drite ut andre. Altså nettroll som har dette som eneste agenda. Jeg ser at mange barn overtar noe av språkbruken og tar til seg ord som hore, fitte, jævel og dritt. Gjerne så langt ned som i tredjeklasse. Etter hvert får barn også en språkform når noe oppfattes som urettferdig. Barn sier til hverandre at de «cheater», eller «hacker», altså jukser i spill, sier Østrem.

Og læreren får støtte av forskningen. Tre av ti barn mener at de får stygge kommentarer på nett, i spill eller på sosiale medier, ifølge Medietilsynet sine undersøkelser. Nesten 1 av 10 sier at dette skjer ofte.

– Jeg har spurt elever som bruker ordet «hore» om de vet hva ordet betyr. Det vet de ikke, men de kan fortelle at de har hørt det i spill. Så da forklarer jeg hva ordet betyr, og spør om de egentlig mener å kalle andre dette. «Nei», er ofte svaret. Samtidig påpeker jeg at det ikke er så lurt å bruke slengbemerkninger til andre som man ikke vet hva er, forteller Østrem.

Læreren presiserer at det ikke bare er barnas skyld. Dersom foreldrene hører at barna banner, så har kanskje barna plukket opp sjargongen fra andre i spill.

– Hadde foreldrene også spilt mer med barna så hadde de hørt uttrykkene som brukes og kunne forklart dens betydning og forhindret videre spredning i klasserommet, mener Østrem.

Utestenging i spill – den ene som ikke får bli med

På samme måte som i annen lek, er det også de som ikke får være med i spill, sier Østrem. Noen spill har for eksempel lagbegrensninger. Hva gjør man når femtemann dukker opp og laget kun har plasser til fire?

– Mitt råd da er at man kan dele seg opp i lag på to og tre. Eller så kan man gå over til andre spill hvor det er plass til flere om gangen. Minecraft og Roblox er eksempler på spill som ikke har like rigide lagbegrensninger som i Fortnite. Foreldre bør hjelpe barna med å rullere på hvem de spiller med, slik at alle blir invitert. Akkurat på samme måte som barna bør invitere forskjellige venner fra klassen hjem når de skal ha besøk utenfor skjerm, forklarer Østrem.

I andre tilfeller er det et skille mellom de som får lov og de som ikke får lov til å spille bestemte spill. Hva gjør man om barn havner utenfor på grunn av aldersgrensen?

– Først og fremst så stemmer det jo ikke alltid at absolutt alle får lov, kanskje er det egentlig bare en eller to i klassen som har akkurat det spillet. Ellers så synes jeg at det er viktig at foreldre får snakke sammen om akkurat dette. Hvilke spill skal barna få spille? Tematikken må opp på agendaen, men det viktigste er at foresatte setter seg inn i hva spillet egentlig er og hvordan det fungerer, mener Østrem.

Oppfordrer foreldre til å engasjere seg mer

Læreren vil også at foreldre skal mer på banen når barn spiller dataspill. «Barna hadde ikke drevet aktivt med håndball uten at foreldrene dukket opp på en eneste kamp, eller kjørte barna til trening», påpeker Østrem.

På samme måte må voksne også engasjere seg når barna spiller dataspill.

– Jeg ser at mange barn hungrer etter å bli sett. Mange voksne har et anstrengt forhold til spillingen. Foreldrene synes kanskje at det er greit at barna holder på med sitt og at de selv får ro og fred. Utover det viser man kanskje ikke interesse. Da fanger man heller ikke opp det som kan være positivt og utfordrende, påpeker Østrem.

Læreren mener også at foreldre må gjøre sitt for at barna skal ha det bra når de spiller med klassekameratene sine.

– Mitt ansvar er så klart å snakke om tematikken og lære elevene å ta gode valg på nett og i spill. Dersom konflikten fortsetter i skolegården, må jeg også ta tak i det. Men spillingen skjer stort sett på fritiden. Her må foreldre på banen. Det er de som har hovedansvaret for oppdragelsen og som kan bidra der og da det skjer, avslutter Østrem.

Les mer:

• Det sosiale aspektet med dataspill er viktig
• Dette spiller barna nå
• Ha oversikt over gamingen: La barna spille i stua
• Hjelp – barnet mitt vil spille hele tiden!
• Foreldreinnstillinger til spillkonsoller
• Lærer ba elevene om å legge bort all skjerm i 72 timer

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.