Foto: LKK/Ylva Seiff Berge

La barna lære koding

Foreningen «Lær kidsa koding» møter 100.000 barn hvert år for å motivere dem til å lære seg datakoding.

Foto: LKK
Simen Sommerfeldt, initiativtaker til «Lær kidsa koding» (LKK).

Simen Sommerfeldt initiativtakeren til foreningen «Lær kidsa koding» (LKK) som nå har holdt på i fem år med kodeklubber der barn lærer koding gratis.

– Hvor langt fremme er Norge når det gjelder at barn lærer datakoding?

– Vi ligger langt bak. Det er omtrent null opplæring i koding i norsk skole. Norge har ikke noe opplegg for grunnskolen når det gjelder koding for alle barn. Minst 15 andre europeiske land lar barna arbeide med koding i skolene, sier Sommerfeldt og viser til tall fra en rapport som kom i forrige måned (januar 2018 – lenke til PDF). Et lyspunkt er at regjeringen nå har vedtatt at vi skal ha det, men vi har mye å ta igjen.

– Hvorfor bør eleven lære koding?

– Barna må oppdage at de kan bli skapere og ikke bare forbrukere. Uten at barna lærer koding, dømmer vi dem til å bare være forbrukere. Det vil gjelde også når de blir voksne. Når de andre landene ligger foran, vil det være de som skaper nye tjenester og produkter som vi i Norge kjøper.

– Det holder ikke at det finnes noen i Norge som har spesialinteresse for koding?

– Det er ikke bare snakk om at noen kan ordne kodingen for oss, det er viktig at folk flest forstår hva koding går ut på. Er vi analfabeter i koding, kan det sammenlignes med at vi riktignok er en nasjon som kan lese bøker, men vi har nesten ingen forfattere. Når folk forstår koding, kan de være kreative og skape noe, selv om de ikke nødvendigvis skal skrive alle kodene selv, forklarer Sommerfeldt og fortsetter:

– Jeg møtte en gutt forleden som sa at han ønsket lage en app, men han visste ingenting om koding. Det er som om barna kommer og sier at de ønsker å starte å skrive et eventyr, men de kan ikke engang alfabetet. Å kunne koding handler også om å kunne delta i samfunnet.

– Hva mener du?

– Når barna møter roboter, som vi kommer til å få mye mer av i årene fremover, må de forstå noe om hvordan roboten er kodet. De må ha fått trening i at koding er logikk. De må vite at situasjon A setter i gang handling B. De må forstå hva kunstig intelligens går ut på. Det gjelder å forstå hvordan en datamaskin og ulike programmer virker – på et dypere plan enn at det dukker opp nettsider når man søker i Google. Med bedre forståelse vil barna når de blir voksne lettere ha politiske synspunkter ved områder der roboter, koding og datasystemer er med i bildet. De kan mene noe fordi de forstår. De vil også kunne foreta innkjøp av datasystemer i jobbsammenheng på en sikrere måte. Selv om man selv ikke utfører all mulig koding, må man vite hva det går ut på før man kjøper inn noe eller før man samhandler med noen.

Kommer koding i skolen?

– Koding og barn kan høres ut som en motsigelse. Hvor vanskelig er koding?

– Grunnen til at jeg startet LKK, var at jeg satt i et råd ved en høyskole. Jeg fikk høre der fra lærerne at studentene som skulle starte med informatikk, visste ingenting om faget i det de startet på studiene. Studentene var som analfabeter å regne og måtte starte på et svært lavt nivå. Vi ligger altså langt bak. Det er viktig å starte tidlig med koding. Enten det er snakk om engelsk eller samfunnsfag, starter man selvsagt med noe enkelt. Slik er det også med koding, det finnes mange programmer som starter svært enkelt.

– Kan lærerne hjelpe elevene med koding?

– Lærerne har nok noe frykt for å sette i gang med timer der man skal lære koding. Det er vanskelig å lære bort noe man ikke kan. Det finnes få muligheter til videreutdanning eller støtte fra lærernettverk. Noe av frykten hos lærerne er at de ikke vet hva det går ut på. Derfor arrangerer vi noe vi kaller «kodetimen». Vi møter hvert år omkring 100.000 barn, mange av dem i skoletimer. Da ser læreren samtidig hvor lett det er å komme i gang. Interessen vekkes.

– I partiprogrammene til det siste valget ble koding nevnt av flere partier. Regjeringen lanserte i fjor (2017) en strategi. Og for tiden er man i gang med å utforme nye læreplaner for alle fag. Når kommer koding inn i skolen?

– Jeg vet ikke. Men jeg har håp om at det ikke skal gå mange år. Vår strategi i foreningen er å være hyggelige og hjelpsomme og ikke klage til politikere og skolemyndigheter. Vi forsøker heller å skape begeistring. Det virker som at stadig flere politikere har plukket opp viktigheten av å forstå koding. Satt på spissen bidrar kodeforståelse også til å bevare vårt demokrati. Verden blir stadig mindre og programmer blir brukt over alt. Det er viktig at man som borger forstår hvordan den digitale verdenen virker.

– Som å kunne oppdage at andre land kan finne på å tukle med valgavviklingen vår?

– Jeg sier ikke at alle i Norge bør bli spesialister i koding. Men ved å jobbe med koding selv en del i skolen, slik man også jobber med norsk språk, historie eller samfunnsfag, så får man en bedre forståelse av hvordan ting henger sammen.

– Møter du argumenter mot at barn skal lære koding?

– Jeg møter motargumenter svært sjelden. Situasjonen er mer at foreldre, skole og så videre ikke er bevisst på problemstillingene. Folk flest er ikke opptatt av temaet. Men når jeg forklarer hva koding handler om, da er folk positive til å få koding inn i skolen.

Lavterskeltilbud

– Dere har altså kodeklubber rundt omkring i landet der barna får prøve seg på å kode for eksempel spill. Er det enkelte programmer eller aktiviteter som er ekstra populære blant barna?

– Programmet Scratch som har introduksjonoppgaver er blant de mest populære. Her får barna den første opplevelsen av å kode. Våre retningslinjer er at kodeklubbene generelt skal være gratis, men enkelte prosjekter kan få lov til koste noe penger. Poenget er uansett at det skal være et lavterskeltilbud med frivillige som stiller opp. Så kan det gjerne her og der initiere til noe større.

– Som hva da?

– På Skedsmo laget de kode som ble sendt opp i en romstasjon. Programmet kunne måle luftstrømmer. Og her om dagen var jeg på et arrangement der jeg bidro som frivillig med pølsesalg. Sammen i pølsekiosken sto en gutt som hadde startet med koding da han var tolv år. Nå var han 15 år. Han takket meg fordi nå driver han eget firma som lager nettsider.

– Hva skal til for å starte opp en kodeklubb?

– Vi har egne huskelister på nettsiden våre. Man må skaffe et gratis lokale blant annet. Det skal ikke være noe semesteravgift, det er viktig for oss at tilbudet er for alle. Det barna må ha, er en PC. Men den kan gjerne være brukt. Kodingen foregår i gratis programmer og man starter på et enkelt nivå. Jeg må nevne en sak til: Det finnes en del barn som er mentalt sterke, men som ikke er flinke i idrett eller musikk. De har ikke noe arena der de kan skinne. Kodeklubbene gir dem det, og det er viktig for selvfølelse og videre utvikling.

Les mer:

Nettsidene til Lær Kidsa Koding 

Digi.no: Norsk kodeklubb leverer romkode til ISS-stasjonen: – Det er helt rått!

Foto (øverst): LKK/Ylva Seiff Berge