Når andre foreldre bryter ditt barns personvern på nett

Noen foreldre sjekker gjennom barnas mobil for å følge med på hva de gjør på nett og for beskytte dem mot fare. Dette er et dilemma som berører flere parter enn bare i eget hjem, sier Petter Bae Brandtzæg.

– Barn snakker sammen i grupper og andre barn har ikke gitt samtykke til at du som forelder sjekker gjennom hva de har skrevet eller delt. Da kan de risikere å bli sett i kortene av voksne som de i utgangspunktet ikke har knyttet kontakt med. Det er problematisk i henhold til personvern og barn har rett til et privatliv på nett, sier Brandtzæg.

Forskeren oppfordrer heller foreldre til å snakke med barna om hva de gjør på sosiale medier, fremfor å gjennomgå nettaktivitetene deres. Det handler om å skape tillitt, og unngå å overtrampe barna og vennenes privatliv på nett. I verste fall kan man påføre dårlig samvittighet på egne barn ovenfor vennene, en dårlig samvittighet som du står ansvarlig for å ha påført.

– Sett deg selv i samme situasjon hvis noen kikket gjennom dagboka di, og så oppdaget du det. Det kan hende at de leste noe som var veldig personlig. Sosiale medier for barn handler om at de har en egen profil og en egen identitet. Dette er veldig personlig, og vi hører i intervjuer med barn at de opplever dialogen med venner som veldig privat, selv ovenfor sine foreldre. Akkurat dette må man respektere, sier Brandtzæg.

Kan være unntak

Alder spiller rolle for hvor mye man skal være på som forelder. Et annet aspekt er kontekst, sier Brandtzæg. Hvis man som forelder er engstelig og mistenker at eget barn er i kontakt med noen som kan skade dem, da kan det gi grunn til å reagere.

– Men fra forskning vet vi at foreldre sjelden havner i en slik situasjon. Få barn utsettes for overgrep eller kontakt med farlige mennesker på nett. Mange barn i ung alder vil gjerne ha hjelp fra foreldre med å organisere sitt liv på nett. Da bør foreldrene benytte seg av muligheten til å påvirke barna til å oppføre seg ordentlig på nett og gi gode retningslinjer, sier Brandtzæg.

I tillegg er det gjerne misforstått at det kun er barn som oppfører seg dårlig på nett, sier Brandtzæg. Problematikken er like aktuell for mange voksne som mangler folkeskikk når de er pålogget. Og barna på sin side er gjerne enda flinkere enn voksne til å minimere antallet mottakere når de deler ting på nett.

– Forskning viser at barn og unge er opptatt av personvern og hvem de deler ting med. Dette er en av årsakene til at unge i dag har begynt å bruke mer personlige delingstjenester. Det gir en større kontroll over hvem og hva som deles. Snapchat er et eksempel på hvordan unge begrenser publikumet sitt. Hadde de brukt Facebook, hvor man har flere hundre venner, da kan ting fort komme på avveie. Ikke minst så blir innhold liggende der i uoverskuelig fremtid, mens på Snapchat slettes bilder fortløpende, selv om det finnes «screenshot» og slike snarveier som gjør at ting blir tatt vare på allikevel, sier Brandtzæg.

Foreldre trenger ikke å vite alt

Det er urealistisk at alle foreldre skal sette seg inn i alle former for sosiale medier, sier Brandtzæg. Teknologien er vanskelig å få oversikt over, og barn og unge opererer på nye plattformer raskere enn voksne kan henge med. Det som er aller viktigst er å spørre barna om mediebruken deres og skape dialog. Så kan man spørre barna om de opplever ubehagelig ting på nett dersom man blir engstelig.

– Barnas nettbruk er altså mer et foreldrespørsmål enn et teknologispørsmål. Det handler ikke om hva du kan om sosiale medier, men det handler om at du nærmer deg barnet ditt med respekt og nysgjerrighet. På samme måte som man gir barna en del grunnleggende regler i det daglige fra de er unge, så er dette like overførbart til livet på nett. Når barna begynner å gå alene til skolen snakker man om farer knyttet til det å møte fremmede. Lignende regler gjelder på nett. Ikke avtal møter med folk man ikke vet hvem er, sier Brandtzæg.