Foto: Shutterstock

Nettmobbing – er det egentlig skolens ansvar å rydde opp?

Mobbing gjennom sosiale medier eller utestenging i spill skjer som oftest på barnas fritid, men hvem har egentlig ansvaret for å rydde opp? Foreldrene eller skolen? Vi spurte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner om hans mening.

Funn fra norske barns medievaner i undersøkelsen EU Kids Online, viser at barn og unge mellom 9 og 17 år i gjennomsnitt bruker internett litt under fire timer hver dag.

En fjerdedel av barna i undersøkelsen fortalte om opplevelser av mobbing enten på internett eller utenfor internett.

Selv om barnas nettbruk med spill og sosiale medier i stor grad foregår på fritiden, har allikevel skolen et ansvar for å ta tak i utfordringer med mobbing, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Men hvorfor er det skolen som har dette ansvaret og ikke foreldrene?

Foto: Marte Garmann
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Foto: Marte Garmann.

 

– Når elever mobber hverandre på nett, påvirker det også skolemiljøet. Har du blitt mobbet av medelever kvelden før, vil det være vanskelig å omgås, følge med i timen og samarbeide dagen etter. Derfor må lærere også ta tak i ting som skjer utenfor skolen. Vi vet fra elevundersøkelsen at barn som blir mobbet digitalt, i tillegg ofte blir mobbet på skolen enten fysisk eller ved utestengelse, baksnakking og på andre måter, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Lærerne som er tilstede i den fysiske skolegården, må derfor også være bevisst på det som skjer i den digitale skolegården, mener Sanner.

– Men jobben med å skape gode og trygge læringsmiljøer for barn og unge kan ikke skolen få til alene. Vi trenger aktive foreldre som snakker med egne og andres barn om mobbing og hva som er greit og ikke greit, sier Sanner.

Hvordan kan skolen ta tak i digital mobbing?

Først og fremst ved å fortsette arbeidet for et godt skolemiljø, mener Sanner. Dette vil også virke forebyggende mot digital mobbing.

– I tillegg finnes mye undervisningsmateriell som skolene kan bruke. For eksempel Dubestemmer. Utdanningsdirektoratets nettsider har også mange forslag til tiltak mot digital mobbing. Når mobbing er avdekket, så er opplæringsloven tydelig på hva skolene skal gjøre, også i tilfeller med digital mobbing. Skolen må blant annet lage en aktivitetsplan med konkrete tiltak. Noen ganger må tiltakene rettes mot hele elevgruppen og andre ganger er det bare noen enkeltelever som er involvert. Foreldregruppen er også en viktig ressurs for skolen, forteller Sanner.

Kunnskapsministeren forteller også om en kompetanseheving som foregår i barnehage- og skolesektoren over hele landet som blant annet har som mål å gi ansatte mer kunnskap om digital mobbing. Og det gjøres mye i skolene for å forhindre mobbing, ifølge Sanner.

– Vi ser at det er mulig å gjøre noe med mobbing. Elevundersøkelsen 2018 viser en liten nedgang i andelen elever som opplever mobbing. Regjeringen har nulltoleranse mot mobbing. Vi innførte et nytt regelverk som tydeliggjør elevenes rett til et trygt og godt læringsmiljø og en tydelig aktivitetsplikt for skolene. Ingen skal kunne snu seg bort. 103 skoler som skåret svært dårlig på læringsmiljø og som så fikk særskilt oppfølging og kompetanseheving, ligger nå betydelig under snittet for antall mobbesaker. Det viser oss at vi ikke må gi opp, mener Sanner.

Må jobbe forebyggende i klasserommet

Barnehagene og skolene gjør en viktig innsats for å lære barn og unge hvordan de skal omgås, inkludere hverandre og respektere egne og andres grenser, mener Sanner.

Kunnskapsministeren sier videre at skolene jobber godt for å bekjempe mobbing i skolegården og at det er viktig at også mobbing på nett blir tatt like alvorlig.

– Skolene må jobbe med de samme holdningene og etiske problemstillingene som tidligere, men må være enda mer oppmerksomme på at elevene også møtes på sosiale arenaer på nett, sier Sanner.

Skolen skal i tillegg forberede elevene på samfunnet rundt dem og at stadig flere oppgaver skal løses digitalt, både på skole, jobb og privat, sier Sanner.

– Derfor har digitale ferdigheter og hvordan vi omgås på nett fått en større plass i forslaget til nye læreplaner som skal tas i bruk fra 2020. Digital dømmekraft, kritisk tenkning og digital sikkerhet er ferdigheter som elvene skal læres opp i. Elever på 7. trinn skal for eksempel øve opp god dømmekraft, handle i tråd med retten til privatliv og personvernregler, forteller Sanner.

Samtidig som skolen har et viktig ansvar, vil kunnskapsministeren også understreke foreldrenes ansvar.

– Vi er viktige rollefigurer for våre egne og andres barn. Det ansvaret må vi alle ta på alvor, sier Sanner.

Hva må barn lære for å håndtere en digital hverdag?

Digitaliseringen av samfunnet, både i og utenfor skolen, byr på utfordringer knyttet til personvern, IKT-sikkerhet og at mange barn også møter uønsket innhold, mener Sanner.

– Dette er viktige tema som vi må jobbe med på flere nivåer, og dette krever også kompetanse både på skolen og i kommunen. I en «lik og del-kultur» er det viktig at barna tidligst mulig lærer nettvett, kildekritikk og evner å identifisere falsk informasjon og forstå hvorfor det blir lagt ut og hvem som står bak, sier Sanner.

Barnehage og skole skal ta sin del av dette ansvaret, men det er viktig å minne oss på at vi her har et felles ansvar, presiserer Sanner.

– Foreldre må være tilstede og forstå den digitale virkeligheten barn og unge lever i. Alle som deltar i sosiale medier og nettsamfunn må bidra til å skape et godt miljø, avslutter Sanner.

Les også:

Læringsressurs om vold, nettvett, digital mobbing og seksualitet

Mobbetrening kan motvirke mobbing

God selvfølelse beskytter mot mobbing

Flere artikler om mobbing

Bli medlem av Barnevakten