Foto: Shutterstock.com

Nye personvernregler styrker barns rettigheter på nett

I 2018 kommer nye personvernregler på plass som følge av EUs personvernreform. Kari Laumann, seniorrådgiver ved Datatilsynet, sier at dette vil styrke barns rettigheter når det gjelder personvern.

Foto: Datatilsynet
Kari Laumann, seniorrådgiver ved Datatilsynet.

Vi ser på dette som positivt, og den nye lovendringen vil styrke både voksne og barns rettigheter når det gjelder beskyttelse av personopplysninger, sier Laumann. Ifølge seniorrådgiveren trer loven i kraft 25. mai 2018.

– En av de viktigste endringene er at det gis større ansvar til virksomheten for at passe på at de følger personopplysningsloven. Teknologiutviklingen går fort, og informasjon om brukerne flyter mellom ulike systemer og tjenester, derfor trenger man i dag et bedre lovverk som fanger opp noen av disse utfordringene. Loven adresserer teknologiutviklingen på en mer presis måte enn tidligere, sier Laumann.

En måte barn og unge vil merke lovendringen på er når de bruker ulike apper og tjenester. Nå stilles det krav til god nok informasjon om håndtering av personopplysninger.

– Ikke bare er det pålagt å gi informasjon, men dette skal nå formidles på en lett tilgjengelig og forståelig måte. Så dersom barn og unge er målgruppe for tjenesten, så skal informasjonen være kommunisert slik at de forstår det, sier Laumann.

På Datatilsynets informasjonsside om lovendringen kan man også lese at personverninnstillinger skal være bygget inn i apper og tjenester, slik at de gir mest personvern som standardfunksjon.

Nye rammer for aldersgrenser

Personvernreformen er et initiativ som gjelder for hele EU, men med et visst handlingsrom for hvert enkelt land, sier Laumann. Blant annet er det rom for å selv definere aldersgrenser for bruk av ulike tjenester.

– Tidligere har tretten års aldersgrense vært en norm for bruk av blant annet sosiale medier og ulike nettjenester. Loven gir nå et rom for at hvert enkelt land kan bestemme selv når barn kan gi samtykke på egne vegne. Aldersspennet for nasjonalt handlingsrom er 13-15 år. I lovforslaget har Justisdepartementet foreslått at barn over 13 år kan samtykke selv, og dette er noe Datatilsynet støtter, sier Laumann

Seniorrådgiveren opplever det som positivt at kravene til personvern blir skjerpet, og ser på dette som en styrking av barns rettigheter for å beskytte personopplysningene sine. Samtidig er dette ingen hvilepute som man kan lene seg tilbake på, sier Laumann.

– Foreldre må fortsatt være engasjerte og aktiv for å hjelpe barn med å ta vare på personopplysningene sine. Det handler om å gjøre barn og unge bevisst på hva slags informasjon de deler, og hvor mye. Man må også tenke over hvem som kan se det man legger ut på nett, og hva dette kan bli brukt til i fremtiden. Nettvett er like aktuelt, og selv om vi får et skjerpet regelverk, så må man fortsatt sette seg inn i tjenestene man bruker, sier Laumann.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com