Opplevd å få stygge kommentarer på nett?

En av fire barn på mellom ni og 16 år har opplevd at noen har vært slemme mot dem eller mobbet dem på internett, spill eller mobil, ifølge Medietilsynets undersøkelser om barn og unges medievaner.

– Barn og unge er på mange ulike plattformer, og der det er kommunikasjonsmuligheter er det muligheter for å møte på ufine kommentarer. Snapchat og Instagram er de desidert største kanalene barn og unge bruker, samt Facebooks Messenger, der de kan kommunisere en til en og i grupper. Det er mye positivt som skjer på nett, samtidig som det også er utfordringer, sier Brudalen.

Seniorrådgiveren var blant annet på Arendalsuka der «barns sårbarhet i en digital hverdag» ble diskutert. Her var det en populær youtuber som snakket om det å oppleve ufine kommentarer og hets på nett.

– Hans måte å håndtere det på var å møte trakassering med humor. Denne youtuberen forklarte at det nærmest har blitt en trend å hetse andre i kommentarfelt, eller legge ut egne videoer der det snakkes ufint om andre for underholdningens skyld. Enten man er en populær youtuber, eller et barn som sitter hjemme på mobilen, så er det klart at ufine kommentarer går inn på en, sier Brudalen.

Seniorrådgiveren forteller at de har dialog med ungdomspanel hos Medietilsynet og Røde kors. Flere av ungdommene forteller at de kjenner til noen som har opplevd å få stygge kommentarer, men sier samtidig «sånn er det bare».

– Vi har en utfordring når ungdom tilsynelatende påstår at det går greit med dem når de har opplevd å få stygge kommentarer, også har de det egentlig vondt inni seg. Dette kan være en beskyttelsesmekanisme, og for foreldre er det ikke alltid like enkelt å vite hvordan de skal få ungdommen til å åpne seg. Så vi må snakke med barna våre, grave litt og ha en daglig samtale der vi hører om hvordan de har det og hva de gjør på nett. Der må vi også spørre dem rett ut om de har opplevd å få stygge kommentarer på nett, sier Brudalen.

Lytt, men ikke døm

Noen barn er redd for sanksjoner og forbud dersom de opplever utfordringer på nett, sier Brudalen. Dette kan føre til at de kvier seg for å si ifra når noe de møter på noe som er vanskelig.

– En del foreldre er i utgangspunktet kritisk til tidsbruken og ser ikke på mobilbruk som særlig verdifull bruk av tid. Og frykten barnet har for at mobilen skal bli tatt bort, kan være større enn behovet for å si ifra. Utfallet blir kanskje at de sitter alene med smerten og vansken, eller så prøver de å løse det innad i gruppa. Men jevnaldrende barn, uansett hensikt, er ikke alltid den beste rådgiveren i en slik situasjon. Så vi voksne må vise at vi bryr oss, og vi må våge å grave og mase, selv om det betyr at barna himler med øynene innimellom, sier Brudalen.

Seniorrådgiveren oppfordrer også foreldre til å gi barna andre kilder å henvende seg til hvis de møter på utfordringer. Helsesøsteren på nett, «Helsesista» og den offentlige rådgivningstjenesten Ung.no, er blant noen av stedene barn og unge kan henvende seg til. I tillegg kan alle under 18 år ta kontakt med Kors på halsen, som er et samtaletilbud fra Røde Kors.

– Her kan barn si ifra om det som er vanskelig. Vår oppgave som foreldre er å bygge barna opp og gi dem verktøy for å håndtere en digital hverdag. Dersom vi bare reagerer med sanksjoner og tar bort mobilen deres, så tar vi også bort livet deres, fordi det er her de kommuniserer med venner, og dette vennskapet må vi ikke ta bort fra dem, sier Brudalen.

Folkeskikk gjelder også på nett

Vi voksne må også ruste barna våre før vi slippe dem løs på nett, sier Brudalen. Politiet har uttalt om barns mediebruk at internett ikke er et magisk sted utenfor virkeligheten. Her gjelder lover og regler som ellers i livet.

– Begynn tidlig. Allerede når barn starter å skrive og det er snakk om å få bruke en mobil med applikasjoner, da må man gjøre dem obs på sosiale spilleregler. Man skal snakke på en hyggelig måte til alle man møter, og hvis noen gjør noe ufint mot deg, si ifra til en voksen. Som mamma til en femåring forklarer jeg at det ikke er greit å slå andre, og på samme måte som vi har slike diskusjoner om oppførsel i det virkelige liv, må man også ha samtaler om det som skjer på nett. Våre barn kan absolutt være de som er ufine mot andre og ikke bare potensielle ofre, og den selvinnsikten må vi ta på alvor, sier Brudalen

Alltid ta barna på alvor hvis de forteller om noen som har vært ufine mot dem, sier Brudalen. Man bør ikke unnskylde eller snakke det bort som om det ikke er så farlig eller viktig.

– Internett styres av lover og regler som i det virkelige liv. Og som ellers i livet skal det overhodet ikke være aksept for å bli behandlet på en dårlig måte, sier Brudalen.

Seniorrådgiveren anbefaler bruk av ulike rapporteringsfunksjoner på sosiale medier dersom man opplever ufine henvendelser. Her kan man rapportere trakasserende meldinger og bilder, samt blokkere brukere.

– Samtidig er disse funksjonene i all hovedsak for at tjenestetilbyderne skal kunne beskytte egne interesser mer enn for å hjelpe den enkelte bruker. Så kan man ikke lene seg for mye på dette som en trygghet. Men man bør være obs på at denne funksjonen finnes, og det er viktig at både myndighetene og brukerne sier ifra og ansvarliggjør tjenestetilbyderne til å passe på at det ikke legges ut innhold som ikke egner seg på nett, sier Brudalen.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com