Ny plan for digitaliseringen i skolen

Regjeringen har laget en ny plan for digitalisering i barneskoler, ungdomsskoler og videregårende skoler. Planen inneholder tiltak om personvern, kompetanseheving for lærere og innkjøpsportal for digitale læringsmidler.

21.12.2020|Av Sjur Jansen|Skole, Myndigheter, Skjermtid, Sosial på nett

Å innføre digitale verktøy i skolene kan være vanskelig for den enkelte kommune, og det kan gå utover elevene. Datatilsynet refset nylig flere kommuner for dårlig personvern ved innføring av en digital skoleløsning.

Den nye handlingsplanen skal:

Styrke elevenes personvern – Utdanningsdirektoratet skal veilede mer.
Gi bedre tilgang på læringsressurser – man skal lage en felles nettportal.
Løfte lærernes kompetanse – Utdanningsdirektoratet skal komme med flere kompetansepakker.

Handlingsplanen sier at det allerede finnes en plan som gjelder fra 2017 til 2021, den kalles «Framtid, fornyelse og digitalisering». Den nye handlingsplanen kommer i tillegg og gjelder fra 2020 til 2021.

Bør samarbeide mer om den digitale utviklingen

Regjeringen skriver:

«Mange kommuner strever i dag hver for seg og bruker mye ressurser på å kjøpe gode og trygge digitale verktøy i skolen. Regjeringen ønsker tryggere og bedre løsninger for elevene, og vil bidra til fellesløsninger og mer samarbeid med kommunene.»

Regjeringen skriver også at mange kommuner har etterlyst flere fellesløsninger og bedre samhandling.

Derfor skal man nå få få til bedre samspill mellom staten, kommunene og leverandørene når det gjelder innkjøp av digitale læringsressurser.

Regjeringen presiserer samtidig at nasjonale myndigheter ikke skal kvalitetssikre eller godkjenne digitale læremidler. Staten skal derimot sørge for at det utvikles digitale fellesløsninger for kommunene – men staten skal ikke utvikle slike løsninger selv der det finnes et velfungerende marked.

Staten skal også sørge for midler til utvikling av læremidler i små fag, men skal ikke selv være læremiddelprodusent.

Handlingsplanen presiserer også at det er kommunene som er ansvarlig for personvern og datasikkerhet.

Komplisert å kjøpe inn digitale læringsressurser

Regjeringen skriver at flere kommuner og fylkeskommuner har gått sammen i anskaffelsene av digitale enheter og digitale læringsressurser. «Dette har trolig sammenheng med økt kompleksitet og krav til kompetanse i anskaffelsesprosessen.»

I planen står det også:

«De internasjonale selskapene Google, Microsoft og Apple tar en større del av markedet med sine totalløsninger innen administrative løsninger, digitale enheter og digitale verktøy. Kommunesektorens forhandlingsmakt med disse selskapene er begrenset.»

Handlingsplanen sier at i skolene finnes det både dataressurser som er utviklet spesielt for skole og dataressurser som ikke er utviklet for skole. Et eksempel på det siste er Microsoft Teams, skriver regjeringen.

Regjeringen tar med denne illustrasjonen for å vise hva som finnes av systemer:

Faksimile av regjeringens grafikk om tekniske systemer i skolen

Alt må henge bedre sammen

Planen sier det er ønskelig med bedre økosystemer, altså at alle dataprogrammer, læringsressurser, innlogging og hva det måtte være, blir mer oversiktlig og mer samkjørt og tilpasset til hverandre.

«Regjeringen ønsker å formalisere deler av samarbeidet mellom staten, kommunesektoren og leverandørene for å blant annet sikre en felles forståelse og mål for utvikling av et økosystem. En samstyring kan også sikre bedre koordinering mellom ulike og tilgrensende digitaliseringsinitiativ, skape transparens og sikre fremdrift i utvikling av det digitale økosystemet for grunnopplæringen.»

Regjeringen ønsker å få til en standardisering av arbeidsprosesser, felles malverk, standardkontrakter eller standarder knyttet til teknologi.

I tillegg skal skolesystemet Feide videreutvikles med en mer «personsentrisk identitet», altså en identitet som følger eleven gjennom utdanningsløpet. Også foreldre-barn-funksjonalitet i Feide skal utvikles.

Nasjonal katalog for digitale læringsmidler

Da koronapandemien kom, forsøkte mange lærere å få oversikt over hvilke digitale læringsressurser som finnes. Regjeringen vurderer å få på plass en nasjonal tjenestekatalog for digitale læringsressurser.

Da er det verdt å nevne at Barnevakten allerede har dette for læringsressurser innen nettvett, etableringen av den fikk økonomisk støtte av myndighetene. Men det er selvsagt mye mer en nettvett som elevene skal gjennom, slik som matematikk og så videre.

Regjeringen skriver at Feide har en tjenestekatalog, «men datakvaliteten på denne er ikke god nok blant annet på grunn av hvordan tjenestene er kategorisert og beskrevet.»

En ny tjenestekatalog kan også føre til at mindre leverandører slipper til på markedet, skriver regjeringen. En slik katalog vil ganske sikkert vil ta form som en nettportal der man kan søke etter læringsressurser etter fag, trinn, type og leverandør, dette vil gjøre det enklere for skoler og lærere med innkjøp.

Ikke i mål med personvern

Regjeringen peker på at leverandører av ulike slag må forholde seg til 356 kommuner som kan ha ulike synspunkter om personvern, dette fører til «ineffektiv bruk av kompetanse og kapasitet hos kommunesektoren ved at det finnes ulike prosesser og få standardavtaleverk.»

Regjeringen skriver at det finnes mye informasjon om personvern generelt, men lite som er laget for skoleområdet.

Derfor er planen at det lages maler og eksempler på utfylling av disse. Man skal også lage veiledninger om hvilke krav man må stille til leverandører når det gjelder personvern og informasjonssikkerhet.

Handlingsplanen sier at elevdata samles inn både i de administrative datasystemene og i pedagogiske tjenestene (som gjerne kalles skoleløsninger). Regjeringen har der med noen viktige avsnitt om hvordan skoleløsningene ikke bare samler inn data om elevene, men også kjører, eller kan kjøre, analyser av elevene. Hva er etisk ok? Regjeringen forventer at slike analyser vil øke i omfang. Det samme gjelder elevenes møte med kunstig intelligens.

Et av tiltakene i planen er derfor:

«Nedsette en ekstern ekspertgruppe for å utrede pedagogiske, juridiske, teknologiske og etiske problemstillinger knyttet til læringsanalyse og eierskap til elevdata i skolen.»

Dette nærmer seg hva Barnevakten har etterlyst: Nasjonale retningslinjer for skoleløsninger.

Med bedre oversikt kan man kanskje også gi foreldrene noe mer påvirkningsmulighet enn i dag. Barnevakten har foreslått dataavtale mellom foreldre og skole der det står sort på hvitt hvem som eier brukerdata, hvem i skolen som kan se filene til den enkelte elev og så videre.

I regjeringens eksterne ekspertgruppe kan man forhåpentligvis også finne ut om det egentlig er aldersgrense 13 år i skoleløsninger slik det ellers er med sosiale medier som samler inn personopplysninger.

Datatilsynet mener at skoleløsninger i seg selv ikke utløser samtykke fra foreldrene. Men utfører skolen profilering av barna, da kreves det samtykke. Vi er innom dette i denne artikkelen, eller les Datatilsynets egen tekst i punkt fire i deres veileder.

Leif Gunnar Vestbøstad Vik, daglig leder i Barnevakten.

– Hvis ekspertene ikke finner ut av jussen, bør politikere på banen og tydeliggjøre reglene for 13-års grensen. Barna våre trenger at skole og hjem samarbeider tett om det digitale økosystemet rundt barna. Vi er glade for at Utdanningsdirektoratet presiserer viktigheten av et samarbeide i sin veiledning mot skadelig innhold. Nå blir det opp til skolene å lage gode rutiner for at samarbeidet skal kunne fungere optimalt med fokus på å gi barna trygghet på nett, sier Leif Gunnar Vestbøstad Vik som er daglig leder i Barnevakten.

Bedre opplæring av lærere

Planen forteller også at man skal øke den digitale kompetansen til lærerne. De skal blant annet forstå bedre hva programmering og algoritmisk tenkning går ut på.

Les Barnevaktens tips om algoritmer.

Kunnskapsgrunnlag

I mange skoler har hver elev fått utlevert sin egen datamaskin. Regjeringen skriver:

«Vi trenger å vite mer om hvilken effekt dette har på elevenes læring og arbeidsvaner og vi har behov for mer kunnskap om hva som kjennetegner god praksis. Vi må også styrke kunnskapen om hvordan teknologien påvirker elevens oppmerksomhet, tilgang til skadelig innhold, digital mobbing, avhengighet og kognitiv utholdenhet.»

Et annet tiltak er: «Sette i gang et forprosjekt om forskning på effekter av IKT-bruk i skolen».

– Barnevakten er positiv til den generelle digitale utviklingen, men vi peker også ofte på hvilke risikoer eller ulemper som finnes og som man bør ta hensyn til. Barnevakten driver selv med forskning, rett og slett fordi det er for lite av det, sier Leif Gunnar Vestbøstad Vik som er daglig leder i Barnevakten.

Risikoen i de digitale skoleløsningene

Foreldrene bør involveres, mener Barnevakten

Planen forteller at under koronapandemien spurte Utdanningsdirektoratet fylkesmennene, skoleeiere og IKT-ansvarlige i kommunesektoren om den digitale tilstanden.

– Det er fare for at når man gjør undersøkelser, så glemmer man å snakke med dem som er tettest på utfordringene og det daglige livet. Det er etter vår oppfatning lærerne og foreldrene. Vi ønsker at deres erfaringer blir løftet mer fram i regjeringens videre strategiarbeid, sier Leif Gunnar Vestbøstad Vik.

Regjeringen ønsker å få på plass en rundebordskonferanse med forskere angående digitaliseringen i skolen.

«Målet med tiltaket er å bidra til å styrke fagnettverk og skape en arena for å diskutere problembeskrivelser og hypoteser. Det kan også bidra til en omforent begrepsforståelse slik at det blir enklere å analysere og sammenstille forskning.»

Måle elevenes utvikling

Regjeringen ønsker også å utvikle prøver og verktøy for å følge med på utviklingen av elevenes digitale kompetanse. Et spørsmål man kan stille i den sammenheng, er om dette skal gjøres ved daglig sporing på individnivå i skolehverdagen eller om elevene skal svare på «gammeldagse» prøver. Det er for eksempel mulig å telle hvor mange ganger en elev sliter med påloggingen, man kan si at slik telling har noe med digital kompetanse å gjøre. Det er fristende å utnytte mulighetene som ligger i metadatatene og så videre, men man havner også i etiske spørsmål. Og man vet heller ikke hvordan slik overvåking påvirker kulturen og elevenes opplevelse av skolehverdagen. Vil elevene gå rundt med angst når de vet at de overvåkes til høyre og venstre?

Les mer

HANDLINGSPLANEN TIL REGJERINGEN

LOV OG FORSKRIFTER

PERSONVERN I SKOLEN

SKADELIGE INNSLAG PÅ SKJERMENE

SKOLELØSNINGER

Tips og råd hver uke: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.