– Vi trenger reflekterte og kritiske barn og unge

(Artikkelen er tidligere publisert i Barnevaktens magasin om kildekritikk, april 2019.)

Mange av oss voksne kan mimre tilbake til en tid der et leksikon, avisa eller Dagsrevyen var hovedkilden til informasjon. Til motsetning har barn og unge i dag tilgang til et nettbrett eller en smarttelefon hvor mange stemmer kjemper om deres oppmerksomhet. Skolen skal også forberede elevene på samfunnet de lever i. 

– Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative. Kritisk tenkning og refleksjon blir i større grad vektlagt i de nye læreplanene, sier Marit Dorothea Bjørnstad, seniorrådgiver i stab for kommunikasjon i Utdanningsdirektoratet.

Skolens læreplan har også en overordnet del. Denne er fornyet og fastsatt av regjeringen og skal tas i bruk fra høsten 2020. Også her vektlegges kritisk tenkning.

– Kort fortalt er overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen i grunnskole og videregående skole. Den skal altså gi retning for opplæringen i fag. I overordnet del står det blant annet at «skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning (…)». Hvordan dette vil komme til uttrykk i læreplanene, blant annet i form av kompetansemål, kan man se når utkastene er klare og legges ut på høring, sier Bjørnstad.

Barn bør lære seg at det ikke er noen garanti for at det de leser på internett er sant

Lærer ikke kildekritikk

Håkon Skurtveit, biblioteksjef i Rygge kommune, mener skolen har en viktig rolle med både å gi barn kunnskap og lære dem å være kritiske til kunnskap.

– Disse oppgavene henger sammen. For å kunne være kritisk må man kunne noe om stoffet fra før av. Det er vanskelig å være kritisk når man ikke har kunnskap nok om det man skal være kritisk til. Lærere bør også tenke kildekritikk inn i alle fag. Jo flere steder man inkluderer kildekritikk som en del av opplegget, jo mer bevisst vil elevene bli. Det må bli en del av deres tankemønster, sier Skurtveit.

Sant eller usant?

Informasjonsflyten ble før kvalitetssikret på en helt annen måte enn i dag. Nå kan hvem som helst publisere det de ønsker på nett.

– Man kan ikke ha den samme tilliten til det som dukker opp på nett som man ellers ville ha gjort. Mange blir lurt, også voksne. Det er bare å ta en titt på sosiale medier og mengden innhold som blir delt videre ukritisk, sier Skurtveit.

Biblioteksjefen sier også at internett og sosiale medier er utviklet slik at man kan bli eksponert for ensidig informasjon. Da er det lettere å bli lurt.

– Søkealgoritmer i Google gjør for eksempel at man får treff som passer med det man har søkt på tidligere. Google rangerer også treff etter hvor populære de er, men uten at de behøver å være lenket til objektiv og faktabasert informasjon, sier Håkon Skurtveit. 

– Sosiale medier er også designet slik at de gir deg mer av det du allerede liker og de sidene du følger fra før. Det er derfor komplisert å finne motstridende informasjon uten at man aktivt går inn for det. En klimaskeptiker for eksempel, vil som oftest bli eksponert for informasjon som sammenfaller med personens verdensbilde fra før. Internett har derfor en tendens til å bekrefte fordommer, sier Skurtveit.

Finn flere kilder

Skurtveit har flere råd til lærere som skal bevisstgjøre elevene sine på bruk av kildekritikk. Ofte er prøving og feiling bedre enn at læreren bare står og forklarer.

– Jeg har for eksempel introdusert kildekritisk tenkning etter at elevene har jobbet med et prosjekt. Da har de allerede noe kunnskap på plass om emnet og grunnlag for vurdering. Målet er at de skal være detektiver og selv lære å vurdere informasjonen de skal hente inn. Det kan være å se etter hvem som står som forfatter eller eier av en nettside, ulike typer nettsider og å lete etter motstridende kilder. En god regel er at man bør finne minst tre kilder, sier Skurtveit.

I tillegg er noen kilder mer troverdige enn andre, mener biblioteksjefen.

– Nasjonale oppslagsverk som Store norske leksikon er vitenskapelig fundert. Ofte er dette fint å bruke som en kontrollkilde dersom elevene har funnet informasjon på andre nettsider. Wikipedia er også mer pålitelig enn det folk flest tror. Det er en myte at man ikke kan stole på det man finner på Wikipedia. Man kan se etter en stjerne ved artiklene. Det betyr at de er grundig gjennomgått av fagpersoner. Offentlige sider fra myndighetene er også en pålitelig kilde og de store mediehusene er som regel til å stole på, selv om man ikke kan se seg blind på at det noen ganger går fort i svingene fra en journalist får en sak til den blir publisert. 

– Barn bør lære seg at det ikke er noen garanti for at det de leser på internett er sant. Før man stoler på at informasjonen er sann, bør man ha undersøkt kilden og man bør ha undersøkt flere kilder, avslutter Skurtveit.

Slik lærer du barna kildekritikk

Kildekritikk på nettet – en foreldreguide

Er det virkelig sant?

Kan barna stole på Wikipedia?

Bli medlem av Barnevakten