Rettigheter og plikter i en mobbesituasjon

Når det oppstår mobbesituasjoner er det viktig å ha grunnleggende kjennskap til lovverket og gjeldende forskrifter for å kunne håndtere situasjonen på en god måte.

FNs barnekonvensjon

FNs barnekonvensjon er overlagt norsk lov og gir barnet en rekke rettigheter.

Barnekonvensjonen sier ikke noe direkte om begrepet mobbing. Den gir barnet rett til beskyttelse mot diskriminering på bakgrunn av «sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro.» (Art. 2)

Foreldre og det offentlige gis ansvar for å sørge for barnets beste: «Foreldrene har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke.» (Art. 18)

Skolens ansvar ifølge barnekonvensjonen er å sørge for at: «Skolens disiplin utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd og i samsvar med denne konvensjonen.» (Art. 28.2)

«Barnet gis særlig anledning til å bli hørt i ethvert rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet.» (Art. 12)

Opplæringsloven

Det som skjer med barnet i skolens regi reguleres av opplæringsloven. Her gis rektor ansvaret for å jobbe kontinuerlig og systematisk med skolemiljøet. (§ 9a-4)

«Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav og gi de utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides.» (§ 1-1)

«Alle elever i grunnskole og videregående skole har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.» (§ 9a-1)

I følge § 9a-3 har både ansatte og ledelse ansvar for at krenkelser og mobbing opphører straks.

I arbeidet med forebygging av mobbing oppfordrer Utdanningsdirektoratet skolene til å holde samlinger med foreldrene til elevene der temaene nettvett og digital mobbing tas opp.

Straffeloven

Barn under 15 år regnes ikke som tilregnelige ifølge straffeloven og kan derfor ikke straffes i mobbesaker. (§ 20)

Barn mellom 15 og 18 år er strafferettslig tilregnelige, men kan idømmes ungdomsstraff istedenfor fengselsstraff. Da behandles saken i et konfliktråd der målet er en gjenopprettende prosess mellom partene. (§ 52a)

Lovbrudd i forbindelse med nettmobbing straffes i de fleste tilfeller under definisjonene:

Krenking av privatlivets fred ved å gi opplysninger offentlig, som en annen person bør ha krav på å forbli private. (§ 267)

Skremmende eller plagende opptreden eller annen hensynsløs adferd som krenker annens fred. (§ 266)

Nettmobbing kan også i noen tilfeller defineres som ærekrenkelser og straffes under § 246 og 247.

Barneombudet

Barneombudets viktigste oppgave er å følge med på at de som bestemmer i Norge følger barnekonvensjonen. Ifølge Barneombudet har skolen ansvaret for å gripe inn, undersøke og stanse all form for mobbing som får konsekvenser for skolehverdagen.

Dette utdypes slik: «Skolen har også et ansvar når noen krenkes etter skoletid, dersom krenkelsen skjer på grunn av relasjoner som oppstår mellom elevene i skoletiden og forholdet påvirker retten til et godt skolemiljø.»

«Skolen skal legge elevens subjektive opplevelse til grunn. Det er uinteressant hva skolen mener eleven skal tåle. Det er også uinteressant om skolen mener eleven selv har skyld i hendelsene. Også sårbare elever har rett til et godt skolemiljø, og skolen må gjøre det som er nødvendig for å ivareta eleven.»

«Dersom foreldre til mobbere ikke vil samarbeide om løsninger, eller avviser at barnet er mobber, må skolen vurdere behovet for å varsle barnevernet.»

Hvilke plikter har vitnene?

Det går ikke fram av norsk lov at barn som er vitner til mobbing har særlige plikter, eller kan bli straffet om de ikke griper inn.

Av mobbeforskere og aktører som jobber sammen med myndighetene for å forebygge mobbing er det en oppfatning av at vitnene er de beste til å forebygge. Derfor blir barn som er vitner til mobbing rådet til å gå fra en passiv til en aktiv rolle.