Samlivsbrudd og skjermregler – slik blir dere enige!

Blir det full krasj på skjermtid og aldersgrenser når det ene hjemmet er strengere enn det andre? Slik går dere frem for å dempe konfliktnivået.

Publisert |Av Kris Munthe|KategorierSkjermtid, Gode rammer, Spilling, Aldersmerking, Sunne rammer

Det er nesten 20 000 skilsmisser og seperasjoner i året ifølge tall fra SSB. Og når barn er involvert kan bruddet være ekstra sårbart.

– Mange foreldre opplever stor avstand etter et brudd og uenigheter om både smått og stort er nokså vanlig. Det behøver ikke å være de store temaene heller, men dette med skjermbruk blir et nokså vanlig diskusjonsmoment, sier Elisabeth Wold som er fagkoordinator i den ideelle organisasjonen Voksne for barn.

Elisabeth Wold, fagkoordinator i Voksne for barn. (Foto: privat)

Wold har bakgrunn som helsesykepleier og har jobbet med skillsmissegrupper. Hun er derfor godt kjent med tematikken.

– Et aspekt er hva foreldrene opplever, men det er enda viktige å snakke om barna. I mine samtalegrupper har flere fortalt meg at det er vanskelig når det blir for ulikt hos mor eller far. Det kan dreie seg om at den ene forelderen har faste tidspunkt eller timetall for skjermbruk, men den andre ikke har det. Barna ønsker å ha det mest mulig likt, forteller Wold.

Hvorfor blir foreldrene så uenige?

Ofte dreier det seg mer om ubetenksomhet enn at den ene parten forsøker å være slem mot den andre, mener Wold.

– Den som gir frislipp på skjermregler tenker kanskje at det ikke er så farlig. Motsatt opplever den andre forelderen at skjermbruken kan gå på bekostning av skolearbeid, søvn og andre forhold i barnets liv. Det handler i bunn om at man tenker forskjellig omkring tematikken, påpeker Wold.

Og nøkkelen er like vanskelig å bruke som den er enkel – kommunikasjon, ifølge fagkoordinatoren.

– Alle som går gjennom et brudd må gjennom obligatoriske meglingssamtaler hos familievernkontoret. Her skal man også enes om de store tingene som samværsregler, utetid og leggetid. Skjermbruk og tid bør også opp på agendaen slik at man får laget en plan på dette. Er man forebyggende så gjør man det mye enklere for seg selv i det lange løp, mener Wold.

Hun påpeker at også barna har rett til å bli hørt i saker som angår dem jamført med barneloven og barnekonvensjonen. Det betyr ikke at barna alltid skal få bestemme, men at deres mening skal bli tatt hensyn til.

Og hvis uenigheten dukker opp senere?

Da bør den som opplever problemet ta kontakt med den andre parten på en pen og ordentlig måte, sier Wold.

– Man kan starte med å forklare at det er blitt forskjellige regler på tvers av hjemmene. Så spør man om å møtes for å lage noen rammer slik at man slipper denne kranglingen om hvor lenge barna skal få sitte på skjerm. Målet er å få det mer likt på tvers av hjemmene, men da må man også regne med å tåle å svelge noen kameler selv i forhandlingen, påpeker Wold.

Og hvis man opplever at den andre parten ikke følger opp avtalen som er blitt gjort.

– Da tar man kontakt igjen og forsøker å finne veien videre i situasjonen. Samtidig opplever jeg at barn har en viss toleransegrense for at det er noen forskjeller. Barn håndterer både mammaregler og papparegler i de tilfellene foreldrene ikke helt klarer å kommunisere og samkjøre absolutt alt.

Hun fortsetter: – Er man den «strenge» forelderen bør man også forklare barna hvorfor reglene er satt. «Jeg ønsker at du skal være mindre på skjerm fordi…». Unngå samtidig å snakke ned den andre forelderen. Da setter man barnet i en vanskelig situasjon, og barna skal få lov til å være like glad i foreldrene sine.

Hvem kan samtykke til sosiale medier og bildedeling?

Noen foreldre ønsker å dele bilder av barnet sitt på sosiale medier. Ved samlivsbrudd er det to parter som må stå for slike avgjørelser og som ikke nødvendigvis deler samme syn. Det finnes regler for bildedeling og barns bruk av sosiale medier.

Men dersom de to hjemmene er uenige – hvem har egentlig det siste ordet? Akkurat der er det ikke så lett å finne et klart svar i lovverket, forteller Guro Skåltveit som er seniorrådgiver i Datatilsynet.

– Det finnes ikke noe entydig svar, men en god rettesnor vil alltid være å tenke på hva som er barnets beste. Dersom det er stor uenighet, bør kanskje den som ikke ønsker så mange bilder på nett bli hørt mest? Det er for øvrig slik at det ikke står noe i personvernforordningen om hvem av foreldrene som kan samtykke når det er to hjem. Foreldrenes mulighet til å samtykke på vegne av barna reguleres av barneloven og reglene om foreldreansvar og barnets beste, sier Skåltveit.

Når det gjelder dette med bildedeling av egne barn mener Kaja Hegg som er rådgiver i Redd Barna, at privatlivet til barna må veie tungt.

– Barn har en selvstendig rett til privatliv både etter barnekonvensjonen og øvrige menneskerettighetskonvensjoner. Denne rettigheten må foreldre respektere ved utøvelse av foreldreansvaret. Når det gjelder deling av bilder i sosiale medier av barn så må debatten kretse rundt barnas interesser fremfor foreldrenes ønsker alene. Det er noe man bare får fatt i ved å lytte til barna selv. Vårt råd er derfor å spørre barnet. De har ofte helt annen oppfatning av saken enn foreldrene, sier Hegg.

Kaja Hegg er rådgiver i Redd Barna. Foto: Redd Barna.

Og om det å gi tillatelse til bruk av sosiale medier er det viktig at foreldrene samarbeider om avgjørelsen.

– Man kan finne gode grunner til både å si ja og nei, og her som ellers gjelder det å ta utgangspunkt i det enkeltes barn situasjon og behov. Sosiale medier er en viktig arena for barn å delta på, samtidig som de også trenger rammer og kanskje ikke har modenhet til å håndtere de risikoene de møter på i sosiale medier. Det er gode grunner til å være restriktiv blant de yngste. Samtidig må vi anerkjenne at sosiale medier er blitt en arena der barn og unge møtes. Kanskje sosiale medier kan være ekstra viktig for barn med skilte foreldre, særlig dersom foreldre bor et stykke unna hverandre og barna skal ha mest mulig kontakt med vennene sine på tross av avstanden, mener Kaja Hegg.

 

Les mer: lurt å tenke på før du deler bilder av barna på nett.

Bruk nettverket rundt deg

I de tilfellene der skilte foreldre strever med å komme til enighet, kan det være lurt å få inn en nøytral tredjepart i samtalene, påpeker Wold.

– Her kan man for eksempel lene seg på andre foreldre for å høste erfaringer om hva slags skjermregler de har i sine hjem, sette opp samtaler på helsestasjonen og med helsesykepleier, eller ta opp skjermtid som tema på skolens foreldremøter. Det kan hjelpe å få et blikk utenfra, mener Wold.

På hjemmesiden til Voksne for barn finner man også gode råd om temaet, i tillegg kan man ta kontakt med organisasjonen direkte.

Bufdir tilbyr også kurs og gruppeveiledning i tillegg til en foreldresamabeidsavtale som man kan signere digitalt.

Les mer:

Foto: VGstockstudio / Shutterstock.com

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.