Skal du tillate barna dine å bruke sosiale medier?

Med de nye personvernreglene ble det spillerom for hvert enkelt land å selv bestemme aldersgrenser på bruk av sosiale medier. Her til lands støttet Medietilsynet, Datatilsynet, NRK, Redd Barna og Barneombudet forslaget om tretten år. Men hvorfor akkurat tretten år?

– Vurderingen handlet både om å ivareta barns selvbestemmelsesrett på den ene siden, altså det at barn selv kan opprette profil på sosiale medier uten å spørre mor eller far, og om å beskytte barns persondata på den andre siden. Det var en avveining her, og vi valgte å støtte forslaget om tretten års aldersgrense. Undersøkelser om barns mediebruk viser at de fleste mellom tretten og seksten år bruker sosiale medier. Medietilsynet mente det var et poeng at lovgivningen skulle gjenspeile dagens praksis. Hadde man satt en for høy aldersgrense, så kunne den fort ha blitt kunstig dersom ingen overholdt den. Så en aldersgrense høyere enn tretten år, hadde ikke nødvendigvis ført til større beskyttelse av barns persondata i seg selv, sier Velsand.

Ingen regel uten unntak og de nye personvernreglene åpner også opp for at yngre barn kan bruke sosiale medier dersom foreldre gir sitt samtykke. Men er det en god ide at foreldre slipper opp?

– Medietilsynets anbefaling er at barn bør følge aldersgrenser, enten det er bruk av sosiale medier, spill, film eller apper. Aldersgrensene er satt av en grunn. Så ta gjerne en prat med barna om dette med aldersgrenser og hvorfor man ønsker at de skal følge dem. Noen barn svarer med unnskyldningen, «ja men alle de andre får jo lov». Da kan det være en fordel at man snakker sammen med andre foreldre. Bruk for eksempel foreldremøter og diskuter hvordan klassen skal forholde seg til aldersgrenser. Men til syvende og sist er det foreldrene som må ta ansvar for hva som skal gjelde for sine barn, sier Velsand.

Barnet er fasiten, ikke alderen

Mari Velsand påpeker at alder ikke er noe sikkert tegn på om et barn er moden nok til å bruke sosiale medier på egenhånd.

– Ingen barn er like, og det samme gjelder modenhet. En trettenåring kan være mindre moden enn en elleveåring, og motsatt. Foreldre kjenner barna sine best. Derfor må man se an om de er klare for det ansvaret som følger med før de slippes løs på sosiale medier, sier Velsand.

Og selv om poden er nådd tretten år, så kan ikke foreldre sette seg på sidelinjen av den grunn, påpeker Velsand. Barna trenger fortsatt veiledning når de skal begynne å bruke sosiale medier.

– Når de skal opprette en konto for første gang, hjelp dem å velge fornuftige personverninnstillinger og snakk om hva som er lurt og ikke lurt dele med andre på nett. Snakk om at man ikke bør legge til en venn som man ikke vet hvem er i virkeligheten for eksempel. Barn trenger å lære disse tingene, og det er langt bedre at de får veiledning fra oss enn at de må ut på egenhånd og lære det selv på den «vanskelige måten», sier Velsand.

Gjør mer enn å bare «mase» skjermtid

Foreldre snakker mye med barna om tiden de bruker på mobilene sine, sier Velsand. Dessverre er ikke alltid de voksne like flinke til å snakke om det barna faktisk gjør på skjermen sin.

– Det er fort gjort å komme med kommentarer som «nå har du vært lenge nok på mobilen din», eller «nå har du spilt en time og nå er det på tide å legge det bort». Men foreldre bør også fokusere på innholdet i det barna driver på med for å kunne være en bedre samtalepartner og rådgiver. Når det gjelder dette med tid, er det heller ingen fasitsvar. Å sitte med et mattespill, eller noe annet som er læringsfremmende, gjør kanskje at det er greit å bruke mer tid på skjerm enn om det man holder på med kun er rent tidsfordriv, for eksempel. Så man må snakke om disse tingene og engasjere seg i det barna gjør, sier Velsand.

En av godene med å vise interesse, er at man også stiller seg i en posisjon der barna stoler på oss og kan si ifra dersom de opplever noe som er vanskelig, forklarer Velsand.

– Mange barn sier ikke ifra til voksne når de opplever noe som er vanskelig på nett. Det kan gjelde mobbing og utestengelse for eksempel. I Medietilsynets undersøkelser om barns medievaner, forteller halvparten av alle barna på mellom ni til 18 år at de aldri har sagt ifra til en voksen om noe ubehagelig som har skjedd på nett. Det er tall som kan synke dersom foreldre, lærere og andre voksne som er sammen med barn, snakker med barna om det som skjer på den digitale fronten, sier Velsand.

Hvordan starte en slik samtale?

Det er en tyngre vei å gå for å bli samtalepartneren med barna når det allerede har oppstått noe som er vanskelig, hvis det ikke allerede eksisterer en dialog mellom barn og foreldre om de unges digitale aktiviteter, sier Velsand. Begynn derfor tidlig, og finn en måte å snakke om det digitale livet deres.

– Bruk mulighetene dere har til å prate sammen. Det bør være like naturlig å snakke om det som har skjedd på nett ved middagsbordet, som å prate om skoledagen eller fotballtreninga. Finn spørsmål som trigger litt, som for eksempel, «føler alle vennene dine seg inkludert når dere spiller sammen?» Så kan man snakke om det å være en god venn i spill på samme måte som man hadde snakket om det å være en god venn med andre på skolen. Det er jo mange av de samme emnene som går igjen fra virkeligheten, med temaer som inkludering, det å snakke på en hyggelig måte med andre, bygge vennskap, og mer, sier Velsand.

Og jo mer du vet om hva det barna gjør på skjermen, jo bedre rustet er du til å sette grenser og hjelpe barna dine til å ta gode beslutninger, sier Velsand.

– Sett deg inn i barnas mediebruk, enten det er snakk om sosiale medier eller spill. Hvis man i hvert fall vet noe om hva det handler om, så kan man snakke med barna om det på en mer velinformert måte. De merker fort dersom dette er noe foreldre overhodet ikke har peiling på. Da kan det også bli en lengre vei for å si ifra dersom det skjer noe ubehagelig på nett.

I Barn og Medier-undersøkelsen sier mange barn  at de opplever at foreldre er lite interessert i deres digitale liv, forklarer Velsand.

– 71 prosent av barna sier at foreldrene er svært eller ganske interessert i det de gjør av tradisjonelle fritidsaktiviteter, men kun 26 prosent opplever samme nivået av interesse for livet deres på sosiale medier. Så her er det åpenbart at barn og unge opplever for lite interesse fra foreldrene for det de holder på med digitalt. Her har en del av foreldrene en innsats å gjøre, sier Velsand.