Skolekino.no – med kinosalen som klasserom

(Artikkelen er fra 2015) Per Olav Heimstad har bakgrunn som ungdomsskolelærer, men også fra feltene journalistikk og filmproduksjon. Han står bak en rekke pedagogiske opplegg hos skolekino.no. Heimstad stiller film som en av de viktigste og mest populære kulturbærerne vi har. Og dette er det mange grunner til. Film fenger, og i en faglig sammenheng vil elevene kunne fatte interesse for titler de vanligvis selv ikke velger på fritiden.

Når det gjelder skolens faglige mål i læreplanen, så finnes det mange temaer som filmskapere kommer innom, fortsetter Heimstad. Ofte kan flere tema være kombinert. Man kan derfor dekke mange læreplanmål ved hjelp av en film, fremfor å selv prøve å fenge klassen, kun ved hjelp av dialog og fagboklesing.

Ansvarlig for barnefilmarbeidet hos Film & Kino, Tonje Hardersen, er enig i at det er mye positivt med filmmediet blant barn og unge:

– Det er et fantastisk medium, både som en selvstendig kunstopplevelse, men også som et pedagogisk verktøy. Film er dessuten en kunstart som barn er godt kjent med og liker å oppleve.

Gjør historien levende

Heimstad opplever film som godt egnet til læringsformål. Mediet kan for eksempel introdusere og avrunde et faglig tema. Filmer kan være gjenstand for samtale, praktiske oppgaver, gruppearbeid og andre arbeidsmåter. Alle fag kan knyttes opp mot mediet, og det har en evne til å gjøre historien levende:

– De fleste filmproduksjonsselskaper har tilgang til et større kostyme- og rekvisittlager enn de fleste lærere. En historisk film vil kunne gi en langt bredere tidskoloritt med sine kostymer, fremkomstmidler, våpen, utstyr og arkitektoniske gjengivelser. Og et annet moment; i mange filmer som omhandler tema knyttet til ungdomstid vil gjerne unge skuespillere lettere kunne appellere til et ungt publikum.

Skribenten gir så eksempler på hva man kan lære ved å se film. De fleste titler omhandler tvisten mellom gode og dårlige valg, indre drivkraft, kommunikasjon og språk, karakterutvikling, perspektiver på egen virkelighet, identifisering, rollemodeller og idealer, med mer. Læreren må først ta utgangspunkt i læreplanen, for så å velge en egnet film. Konkrete tips og veiledninger har Heimstad mer om:

– På skolekino.no kan man lete i basen ved å søke etter konkrete temaer, for eksempel «historie», «litteratur på film» eller «tenår, skole og seksualitet». Da vil flere relevante treff dukke opp. Å gi konkrete filmeksempler er ikke lett, men blant undertegnedes favoritter som RLE-, norsk og samfunnsfagslærer, kan flere titler nevnes. Adams Epler, Historien om Pi, Beasts of the Southern Wild, Schindler’s List, In America, Pitbull-Terje og War Witch. Flere av disse er å finne i Film & Kinos base. Søk opp studieoppleggene på skolekino.no for å se hvilke fagområder disse filmene vil kunne bidra til å dekke.

Ønsker flere ombord

Tonje Hardersen sier at de forsøker å nå ut til skoleverkene med dette som konsept. Men det er ikke alltid like lett å nå frem:

– Vi er sikre på at langt flere lærere ville tatt i bruk filmstudiearkene dersom de visste om tilbudet. Vi sliter fortsatt med å videreformidle en forståelse om at barn og unge trenger å lære mediekompetanse. Det å se mengder med video, enten det er via film, tv eller YouTube, øker ikke i seg selv en medieforståelse. Denne evnen innebærer refleksjon, kritisk tenkning og analyse av film. En neste utfordring er å få skolene til å innse verdien av å oppleve film som en ren kunstnerisk opplevelse, og ikke bare som et pedagogisk verktøy.

Heimstad nevner også det økonomiske aspektet. Å ta med klasser på kino kan koste en del. Det å vise film i klasserommene derimot er en mer utbredt praksis. En annen utfordring, selv om aldersgrenser holdes, er dette med at enkelte elever kan oppleve scener som for dem er opprivende. Og så er det dette med utenlandske filmer som ofte vil betinge at seeren har en lesehastighet som matcher tempoet på undertekstingen.

Gode opplegg

På skolekino.no finner man pedagogiske opplegg som kan brukes i undervisning i kombinasjon med filmvisning. Disse studiearkene er gratis, og direkte knyttet opp mot mål i skolens læreplan. Her finner man eksempelvis en kort omtale av filmen og oppgaver som elevene kan diskutere og jobbe med i etterkant. Heimstad er en av flere som skriver disse oppleggene:

– Utformingen av oppleggene er litt ulikt fra den ene skribenten til den andre. De eldste oppleggene i basen er også langt mindre utfyllende enn de som er blitt opprettet i de senere år. Selv lager jeg opplegg som skal inneholde handlingsreferat og informasjon til filmen – inkludert aldersgrense, konkrete henvisninger til læreplanene og så videre. Et studieark skal kunne være så veiledende at en lærer ikke må å se filmen på forhånd for å føle seg trygg på at filmen passer for sine fag og elever.

– De fleste studieoppleggene er dessuten basert på pressevisninger i forkant av kinopremiere, slik at en lærer skal kunne begynne sin planlegging og forarbeid før filmen sees med elevene på kino.

– Hovedmomenter er imidlertid at studieoppleggene inneholder rikelig med oppgaver og spørsmål knyttet til filmen. Oppgavene mine er innordnet i temaer læreren kan velge blant. For eksempel kan en naturfaglærer velge helt andre oppgaver til en film enn norsklæreren.

Avslutningsvis forteller Heimstad at film ofte blir brukt som et avbrekk fra undervisningen og som en økt med ren underholdning. Det er fint. Men med litt planlegging vil en også kunne krysse av for mange læreplanmål, og elevene får da opplevd film som en fin måte å lære på:

– Altså, film i skolen kan og bør, slik jeg ser det, være både underholdning og undervisning. Ikke bare en av delene.

Få oppdatert informasjon samt tips og råd om barns mediebruk:

Bli medlem av Barnevakten