Foto: Shutterstock

Hvordan slette bilder av meg på nettet?

Hvert fjerde barn har delt video eller bilder av andre uten å spørre om lov. Dersom ditt barn har blitt utsatt for uønsket bildedeling, gir vi her noen tips til hva du kan gjøre.

(Oppdatering 17. januar 2022: Det virker som tjenesten Slett Meg ligger nede for tiden, vi kommer tilbake med mer informasjon når vi vet mer.)

Så mange som 27 prosent av barn og unge mellom ni og 18 år sier at de har delt et bilde eller en video av noen uten uten å få tillatelse først, ifølge Medietilsynet sine undersøkelser (Barn og Medier: 2018).

Til tross for en ukultur for bildedeling er loven klar, hovedregelen er at man må få et samtykke før man deler et bilde, sier Hans Marius Tessem som er seniorrådgiver i Slettmeg.no – en gratis rådgivningstjeneste for de som opplever seg krenket på nett.

Foto: NorSIS
Hans Marius Tessem, seniorrådgiver hos Slettmeg.no.

– Så lenge personen som er avbildet er hovedfokuset i bildet, må man spørre om lov. Unntaket er når noen står i et offentlig rom, og fokuset er på situasjonen og ikke personen i bildet. Har du knipset et bilde av et 17. mai-tog, så må du jo ikke spørre alle i toget om lov først, presiserer Tessem.

Jo eldre barna blir, jo flere sier at de har delt bilder uten å spørre om lov. Tessem synes at dette er alvorlig, men poengterer at også voksne har en vei å gå som forbilder for at barn skal lære regler for bildedeling.

– Det er absolutt noen historier om barnebarn som er oppgitte på besteforeldrene sine. Så snart de drar på besøk til dem, er de «overalt» på besteforeldrenes Facebook-konto. Så hvordan skal barna lære, når ikke forbildene, enten foreldrene eller besteforeldrene klarer å følge leveregelen selv. Samtidig, er det ingen tvil om at tallet om bildedelingen er altfor høyt også blant barn og ungdom. Vi har en vei å gå som et samfunn, mener Tessem.

Spredningen går raskt

Når bilder blir lastet opp, spres de i rekordfart. Derfor bør man handle raskt for å stoppe spredningen, mener seniorrådgiveren.

– Ideelt sett så bør man jo si ifra i det øyeblikket bildet skal tas. At det ikke er greit. Er det en voksen i nærheten, en lærer på skolen for eksempel, så er det lurt å si ifra. Men ofte er de utsatte barna i en situasjon der de ikke er i stand til å si ifra selv og ingen er i nærheten for å hjelpe til, påpeker Tessem.

Oppfattelse av situasjonen kan også endre seg over tid, påpeker Tessem. Noen barn kan oppleve at bildedelingen er greit der og da, men kan angre seg i etterkant.

– Og jo lengre tid det går, jo vanskeligere er det å få bildet fjernet. Det handler blant annet om hvordan bildedeling på nett har endret seg. Før var det vanligere å publisere innhold på bestemte nettsider og innenfor bestemte apper, også sirkulerte bildet innenfor den plattformen. Nå går det fra mobil til mobil og spres i nettverket til den personen det gjelder, gjerne blant de man overhodet ikke ønsker at skal se bildet. Bildedelingen og spredningen rammer rett og slett mye hardere i dag, forklarer Tessem.

Bildedelingen og spredningen rammer rett og slett mye hardere i dag

Hele 27 prosent av barn og unge mellom ni og 18 år sier at de har lagt ut tekst, bilde eller video som de har angret på i etterkant,ifølge undersøkelsen «Barn og Medier» fra 2018.

Så hvordan får man fjernet uønskede bilder på nett

Det første man bør gjøre, er å si ifra til den det gjelder. Ta kontakt med den som har lagt ut bildet, og si at du vil ha det fjernet, sier Tessem.

– Men i mange situasjoner er det ikke like enkelt å si ifra, eller så nekter kanskje personen å slette. Da kan man forsøke å ta kontakt med tjenesten der bildet er delt. Apper som Instagram, Snapchat, Facebook og Tiktok har muligheter for rapportering av brudd på personvern, og kan sette i gang tiltak for å få bildet fjernet, forteller Tessem.

Å ta kontakt med skolen kan også være en løsning, men Tessem oppfordre foreldre til å være bevisst på hvordan de går frem. Ofte er bildedelingen bare et symptom på et problem. Det kan være at offeret har vært i en mobbesituasjon over tid.

– Derfor hjelper det lite at foreldre kommer brautende på døra til den som har delt bildet. I verste fall kan man bare gjøre situasjonen verre. Dialog er alltid den beste løsningen, men da skal man også vite litt om situasjonen som er rundt. Men det finnes ikke noe generelt fasitsvar, og man må rett og slett se an hver situasjon. Barn og foreldre kan gjerne ta kontakt med oss for å få råd og veiledning. Vi forsøker å bruke rapporteringsmulighetene som de ulike tjenestene har, og hvis ikke, så har vi andre kanaler vi kan forsøke, sier Tessem.

Slettmeg.no svarer på henvendelser både på e-post og telefon.

Hvordan lære barn regler for bildedeling?

Det er et ansvar både foreldre og skolen må påta seg, mener Tessem. Så lenge vi ikke prater med barna våre om bildeling, vil ukulturen bare fortsette.

– For noen barn er det en vekker å bli fortalt at det er ulovlig å dele bilder uten lov. At de faktisk bryter loven om de gjør dette. Andre når man inn til med å formidle verdispørsmål. Hvordan hadde du følt deg om noe sånt skjedde med deg? Hendelser som oppstår kan også brukes som utgangspunkt for læring, dersom noen deler eller opplever at et bilde blir delt av dem. Da kan man bruke muligheten til å få barna til å reflektere og lære av hendelsene, forklarer Tessem.

I tillegg er foreldres reaksjon når barna gjør feil helt avgjørende, mener Tessem.

– Mange barn unngår å si ifra fordi de frykter at konsekvensene blir for store, for eksempel at mobilen blir tatt bort, eller at foreldrene blir veldig sinte. Om foreldre gir barna regler for hva de ikke skal gjøre, må de samtidig formidle at de vil ta dem imot med åpne armer selv når de gjør feil, avslutter Tessem.

Datatilsynet har på sine sider laget en liste for hvordan å gå frem når noen har publisert eller delt bilder, filmer eller annet uten lov (tekst er hentet fra Datatilsynet):

  1. Kontakt personen som har delt informasjonen Vet du hvem som har lagt ut de uønskede opplysningene om deg? Ta kontakt med vedkommende og be om at opplysningene fjernes.
  2. Kontakt de som eier nettstedet eller appen. Dersom du ikke vet hvem som har lagt ut opplysningene, eller de ikke vil høre på deg, kan du kontakte nettstedet (domenet) der opplysningene er publisert. For å finne ut hvem som eier et norsk domene, kan du gå inn på den norske whois-databasen.
  3. Kontakt noen som kan hjelpe. Slettmeg.no gir råd og hjelp til fjerning av uønsket informasjon på nettet. De har mange gode veiledninger og sletteguider til hvordan du kan gå frem for å fjerne informasjon selv på ulike nettsteder og applikasjoner.
  4. Dersom du har prøvd alt ovenfor, men den som har publisert informasjonen om deg ikke vil fjerne den likevel, kan du ta kontakt med oss i Datatilsynet. Legg da ved den eventuelle skriftlige korrespondansen du har med den eller dem som har publisert noe om deg.
  5. Konfliktrådet kan også hjelpe deg med å løse fastlåste konflikter, enten det dreier seg om lovbrudd eller sivile konflikter. De tilrettelegger for møter der dere selv gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger. Konfliktråd er en gratis statlig tjeneste for alle i alle aldre. Ta kontakt med ditt lokale konfliktråd for mer informasjon om hvordan de kan hjelpe deg. Mange saker om netthets havner hos Konfliktrådet.
  6. Kontakt politiet. Mener du at opplysningene som er publisert er så alvorlige at de må fjernes raskt, bør du kontakte politiet. Ta skjermbilder og dokumenter hvem som har delt, og hvor og når det er delt. Ta kontakt med politiet ved å ringe 02800 eller møt opp på nærmeste politistasjon.

Les mer om dette på Datatilsynets sider.

Aktuelle lover som gjelder for deling av bilder på nett:
  • Straffeloven § 267. Krenkelse av privatlivets fred. Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
  • Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven). § 104. Retten til eget bilde:

Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når:

  • a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse
  • b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
  • c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse
  • d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
  • e) bildet brukes som omhandlet i § 33 andre ledd eller § 37 tredje ledd.

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av avbildedes dødsår.


Ønsker du nye tips tilsendt hver uke? Bli medlem av Barnevakten.