Generation Zero

Intromusikk med dundrende synthesizere, Sverige, 1980-årene: En haug med fiendtlige maskiner patruljerer blant forlatte hus og veier. Du dukker opp fra vannkanten i et landskap som er helt forlatt. Hva har egentlig skjedd?

I dette sandkasse-spillet skal man tre inn i rollen som en av fire ungdommer og ta kampen mot livsfarlige roboter. I tillegg, skal man avdekke mysteriet om hva som egentlig har skjedd i dette området. Hvor har alle menneskene blitt av? Hvem leder maskinene?

Det gjelder å overleve i en åpen verden der man må lete etter våpen og ressurser for å klare seg. Spillverden byr på skog, hus og ulendt terreng som man kan utforske. Dag- og nattsyklus, endring i vær (sol, regn, snø) og nydelig grafikk som tegner de landlige områdene, gjør at det er mye å se på i spillet. Særlig for oss med bånd til Skandinavia.

Man kan spille alene, eller sammen med venner via internett.

Ved å henge seg på en venn eller tre, kan man lage taktikker og gjennomføre koordinerte angrep på fienden. I tillegg, dersom en spiller dør på grunn av fienden, så kan venner gjenopplive og få spilleren tilbake på føttene igjen.

Skurkene, altså robotene, skal også være nokså intelligente. I tillegg så har de en varighet ved seg. For eksempel, dersom man sårer en fiendtlig robot, så vil man kunne møte den igjen senere i spillet med samme skade.

Maskinene er av ulik størrelse og type.

Det finnes små roboter som kan sammenlignes med skadedyr. Andre roboter tilkaller hjelp når de møter på deg, så finnes det roboter som er raske, og dødelig presise. Sist, men ikke minst, har man massive tanks på størrelsen med hus og kraftige raketter til å forsvare seg med.

Generation Zero byr på nydelig grafikk med en skikkelig 80-talls inspirert setting. Musikk og klesstil på hovedpersonene gjenspeiler tiden godt i tillegg til landskapet for øvrig. Det kan være en gammel Saab eller en Volvo-kopi som ligger i grøftekanten, tapet inne i huset, stilen på en bensinstasjon, politibiler og mer. Å vandre omkring å nyte utsikten er mildt sagt en opplevelse i seg selv.

For oss som stammer fra denne delen av verden, er det gøy å se skog og bygninger gjengitt i troverdig stil. Man kan til og med skille mellom eike- og grantrær i skogen. Små bondegårder og bebyggelser er også til å kjenne igjen. Skilt med svensk tekst gjør innlevelsen enda bedre, til tross for at interiøret i bygningene til dels er replisert med jevne mellomrom.

Det er uansett interessant å være på et sted som ikke er brukt så mye i spillverden ellers!

Spillet byr altså på en åpen verden som er spennende å utforske, spesielt dersom man samarbeider med en venn.

Enten man nyter blader som faller fra trærne, sollys, tåke, eller en vakker skog, så er det mye å se på her. Kontrasten er jo naturligvis disse dødelige maskinene man møter på og man må alltid være på vakt for farer og ruste seg opp så godt som mulig før kamp.

Spillet fordrer taktikk og planlegging for å overleve. Det er ingen tvil om at man får den beste opplevelsen når man spiller med en venn kontra det å spille alene.

Man må snike seg omkring, bruke kikkert for å se etter fiender og velge kamper med omhu. Man kan også lage feller i omgivelsene, for eksempel ved å skyte elementer i spillverden som sårer maskinene. Det kan være eksplosive tønner eller strømaggregat. Eventuelt kan man kaste ut fyrverkeri, CD-spillere og varsellys for å lokke fienden.

Man finner våpen i hus, kister, biler og andre steder. I tillegg, kan våpen oppgraderes med utstyr som man finner i spillverden, eller fra deler fra maskiner som man har eliminert.

Og det er naturligvis en helt egen del i spillet der man kan bytte på klær fra perioden. Kjør på med rosa hansker, flerfargede bukser, heftige hårfrisyrer og mer. Spillfiguren kan også oppgraderes med nye evner og man kan legge til alt fra lyddempere til sikte til våpenutvalget sitt.

Ellers går man omkring og påtar seg oppdrag når man vandrer over øyene ved den svenske skjærgården. Spillestilen blir til dels repetitivt til tider, men det er heldigvis variasjon i skurkene, både i form og antall. Det er også en egen spenning i seg selv å utforske nye steder og løse opp mysteriet steg for steg.

Men dette spillet bør spilles med venner for å gi størst underholdningsverdi.

Egnethet

Generation Zero har fått fra PEGI en aldersanbefaling på tolv år

Man kjemper mot roboter av ulik størrelse som går i stykker del for del når man skyter på dem.

I spillet bruker man våpen som granater, maskingevær, pistol, rakettskyter og mer.

Spillet kan for noen barn virke skummelt når de møter på fiender av ulik størrelse, eller når spillet foregår på nattestid og i mørke deler av spillet.

Ved noen tilfeller dukker det også opp menneskelik og blodspor i spillverden. Men dette er sjeldent veldig blodig og fritt for innvoller og gørr.

Vanskelighetsgrad:

0-11 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

12+: Spillet er enkelt og intuitivt å komme igang med. Det er mangel på opplæring i starten, men man lærer seg det grunnleggende ved å prøve seg frem. I tillegg, finnes det tekstmanualer man kan lese bygget inn i spillet.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser