Greedfall

Hjemverden din er falmende, landskapet er blitt forurenset, en dødelig pest sprer seg i rekordfart, og befolkningen er desperat og i ferd med å miste all håp.

Hovedpersonen, altså deg, har også en mor som er døende på grunn av pesten. Hennes siste trøst er at det er akkurat du som skal ut for å finne en måte å helbrede folket på.

Det er her en nylig oppdaget øy dukker opp. Et siste håp. Pesten har ennå ikke nådd landet, og det er håp om å finne en kur mot sykdommen.

Her lander du med en passelig gjeng med nybyggere, soldater og en rekke sjeler som bare er på jakt etter skatter og goder. Men øya åpner seg ikke vennlig med det første. Her finnes det magi, overnaturlige vesener og en lokalbefolkning som også har sitt å si.

Ikke minst er det et turbulent forhold mellom de ulike grupperingene som etablerer seg på stedet. Det er fire fraksjoner som bebor det nye området og kjemper om å finne kuren på pesten. Det er blant annet «The bridge alliance» som har fokus på vitenskap, «Theleme» som har et religiøst aspekt, også er det lokalbefolkningen.

Greedfall er et spill med actionelementer. Men man kan også bruke diplomati i møte med viktige personer i spillet. Dine avgjørelser kan være med på å forme krig eller fred mot de ulike grupperingene på øya.

Noen ganger tar man oppdrag som kan gå på bekostning av forholdet ditt til en eller flere av grupperingene. For eksempel, om man skal velge å hjelpe flyktninger som søker asyl hos en gruppe som har ulike interesser enn en annen.

Settingen i spillet er tydelig inspirert av 1600-tallet med skip, bekledning og våpen som stammer fra perioden. Det er altså tiden da utforsking av verden fortsatt var en greie, og mye ukjent lå i vente. Gjenspeilingen av epoken er for øvrig glimrende utført av spillutviklerne!

Grafikken er flott helt fra start. Man begynner i havnebyen Serene. Her er det byliv, selgere, havnearbeidere, røyk fra piper, tåke, bygninger som gjenspeiler tiden og fantastisk lyssetting. Ansiktsanimasjoner er også gode og stemmeskueskuespillere gjør en god jobb med fremføringen i spillet. Ikke minst klesdraktene på de mange ulike karakterene i spillet.

Kampsystemet er også nokså brukbart, men ikke akkurat banebrytende.

Man sikter inn og låser kameraet på fiender med høyre joystick. Det er raskt å bytte. Så er det en veksling mellom å gå til angrep og forsvare seg ved å dukke unna, eller ta imot slag med sverdet sitt. Man kan også bruke pistoler til hjelp.

Kameraet er klumsete til tider. Særlig i trange områder.

Videre er det mulig å knytte opp hjelpemidler som våpen og helsedrikker opp mot hurtigmenyer. Slik at disse er enkle å ty til i kamp. Det finnes også en taktisk pausemeny. Og i kamp kjemper man også ved hjelp av kompanjonger som man kan be med som følge. Intelligensen på de opptil to lagkameratene er vaklende dessverre. Men de er nå der slik at man slipper å løpe rundt på egenhånd hele tiden.

Alternativene i kamp varierer avhengig av karakterutvikling.

Man starter med å velge en avatar der man velger kjønn, hår, hudfarge og type ansikt. Deretter velger man også spillestil: kriger, strateg eller magiker.

Talenter og evner utvikles etter hvert. Man kan for eksempel bli en ekspert på å dirke låser, eller så kan man bli god til å overbevise andre når man går i dialog med dem. Dette er nyttig ved oppdrag som krever at man velger snikangrep, eller ikke-voldelige måter å møte fienden på.

Ellers, så er det også mulig å handle i butikker, og man kan lage alt fra helsedrikker til våpen om man utvikler ferdigheter til det. For å gjøre dette, må man ha utvikling i spillet ved å fullføre hovedoppdrag- og valgfrie sideoppdrag.

Greedfall gjør det godt med filmsekvensene sine som viderefører handlingen i spillet. Tidvis føles dette som å se en Hollywood-film! Valg i spillet påvirker også hvordan handlingen utvikler seg.

Dette er et spill for de som søker eventyr og magi. Settingen er interessant, men sluttproduktet vakler. Blant annet kunne kampsystemet ha vært bedre og mer avansert. Det blir litt klumsete til tider.

Spillverden har gode momenter ved seg, men er ikke banebrytende. Dette er ikke en fantasiverden man helt klarer å glemme seg bort i. Så utviklerne her får til en hel del, men det blir ikke en øyeblikkelig klassiker med det første.

På den andre siden har Greedfall noen artige, logiske hindringer til tider. Disse krever ofte at man må tenke litt for å løse dem. Det er også en del moralske dilemmaer i spillet som gir mer kjøtt på beina. Og mange av oppdragene er meningsfulle. Selv om noen er bygget litt for mye på «løp frem og tilbake hele tiden». Oppdragene man skal gjøre for kompanjongene sine er givende derimot.

Greedfall er langt fra et dårlig spill. Tvert imot. Flott grafikk og en spennende setting legger til rette for gode spillopplevelser. I tillegg, er det interessant å vandre rundt i et turbulent og komplisert miljø med politiske uenigheter. Men spillet mangler de siste detaljene for at dette skulle blitt skikkelig stort.

Egnethet

Greedfall har fått anbefalt aldersgrense 18 år fra PEGI. Dette på grunn av voldelig innhold.

Man kjemper ved hjelp av sverd, øks, magiske evner, snikangrep og mer.

Spillet inneholder hyppige kampsekvenser med monstre og mennesker. Det er også bilder av personer som har arr og merker etter den grusomme sykdommen spillet, og steder der mengder med lik blir brent på bål.

Tematikken i spillet heller mot et voksent publikum.

Det er også en del monstre som kan være skumle og uhyggelige. Fremstilt på en voldsom måte. Spillet har en tydelig fantasisetting.

Vanskelighetsgrad:

0-17 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

18+: Spillet har en grunnleggende opplæring i starten og flere vanskelighetsgrader å velge fra. Men det er allikevel mange menyer å forholde seg til, og mange ferdigheter og strategier å mestre. Altså, det er en del å sette seg inn i for å mestre dette spillet.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten