Nintendo Labo – VR Kit

Nintendo Labo er noe av det stiligste og mest kreative av spillutstyr på markedet per nå.

Konseptet kombinerer lystbetonte skjermaktiviteter med timevis med pusling og moro. Her kan barn lære om byggeprosesser og hvordan enkeltdeler blir om til relativt avanserte maskiner. Fordi med Labo VR Kit skal barn lage sitt eget VR-utstyr fra bunnen av.

Dette gjør man ved å trykke ut pappbiter for så å sette dem sammen til en «maskin». Alt følges steg for steg gjennom instruksjoner på Switch-skjermen.

Prosessen er enkel og intuitivt, men små barn må nok ha litt veiledning fra voksne underveis. Den enorme gevinsten er jo at dette er en gledelig aktivitet store og små kan gjøre sammen. Og det er gøy! Når alt er ferdig, opplever man mestring når enkle pappbiter har blitt satt ihop til en maskin med bevegelige deler som fungerer sammen med Switch-konsollen.

La oss ta for oss hva VR faktisk er før vi gyver løs på hva Nintendo Labo VR kit inneholder.

VR, kort for Virtual Reality, dreier seg i hovedsak om at man plasserer en skjerm, gjerne i brilleformat, foran øynene. Det gir en større innlevelse i spill fordi når man beveger hodet, så endrer perspektivet seg på tilsvarende måte i spillet.

Sony sin Playstation har utviklet et avansert VR-sett, samt Oculus Rift og HTC Vive til PC. I tillegg finnes det et hav av rimeligere varianter som man kan bruke med en mobiltelefon.

Nintendo hiver seg på bølgen, men i motsetning til «konkurrentene», satser Nintendo på mer lekpreget aktiviteter fremfor avansert grafikk. Men det betyr ikke at Nintendo lengre frem også kan utvikle flere spill med bedre grafikk og dypere historier. Snart kan man for eksempel få en VR-opplevelse i Super Mario Odyssey og Zelda: Breath of the Wild. Denne oppdateringen er rett rundt hjørnet.

Men i Labo VR Kit er det altså enkeltstående minispill som er fokus. I tillegg kan man lage egne VR-opplevelser i Toy-Con Garage VR.

I hovedpakken kan man lage:

• VR-briller
• En Toy-Con blaster
• Et Toy-Con kamera
• En Toy-Con elefant
• En fugl
• En vindpedal

Man kan altså kjøpe ulike pakker med VR-produkter til Switch-konsollen (inneholder en eller flere av byggesettene over), eller en pakke som inneholder hele samlingen.

I samlepakken får man med en spilldisk, en pose med «muttere», strikker og klistremerker og en haug med pappark. Det er altså en haug med flate pappark som følger med (33 stk) og disse skiller seg fra hverandre med en unik bokstav for hvert ark, samt ulike farger.

Ved første øyekast tenker man kanskje at «hvordan i alle dager skal enkle pappbiter bli om til avansert VR-utstyr?» Men etter hver som man setter dette ihop, så blir dette en forlengelse av den avanserte teknologien som ligger i Switch-konsollen.

Hvordan fungerer byggeprosessen i praksis?

Man velger først hva man vil bygge på Switch-konsollen. Den forteller deg så hvilke pappark du skal ta opp og så hvilke biter du skal begynne å presse ut med hånden din. Du trenger altså ikke lim og saks for å sette dette sammen. Labo er utviklet til å henge sammen ved at man bretter kanter og dytter inn i spor for å feste ledd.

Switch-konsollen er «snill» ved at den viser prosessen steg-for-steg. Man får se modellene i interaktiv form og kan endre på perspektivet slik at man kan studere modellene man skal bygge nøye. Også er det enkelt å spole tilbake igjen dersom man har gått glipp av noe i instruksjonene.

Kort fortalt: Dette er enkelt og behagelig. Litt som å følge instruksjoner for et LEGO-sett, og milevis unna knotete IKEA-manualer i hvert fall.

Fordelen med at hele byggverket er i papp er så klart prisen. Nintendo Labo behøver derfor ikke å koste skjorta, og man får mange timer med bygging og spillunderholdning for et kjøp. Papp gjør også at dette blir mer overkommelig å sette sammen. Sveiseapparatet kan dermed ligge i kjelleren en stund til, fordi her er det ingen knotete metaller og skruer som skal på plass.

Så er det verdt å nevne at det er teknologien i konsollen og håndkontrollene som gjør at dette fungerer i praksis. Nintendo Switch har innebygget teknologi for berøring og bevegelse med avanserte sensorer i Joy-Con-kontrollene. Nintendo har pakket inn utrolig mange ulike funksjoner i Switch-konsollen, noe de høster verdien av nå når de kan utvikle slike gøyale leketøy i etterkant.

Hvor god er egentlig VR-opplevelsen.

Som nevnt før dreier ikke dette seg om avansert grafikk og dyp innlevelse. Nintendo forsøker ikke å kaste andre produsenter av VR-utstyr ut av konkurransen. I stedet forsøker de å gjøre sin egen greie, og treffer med dette også en yngre målgruppe. Flott!

Selve sporingen, altså at Switch-konsollen klarer å henge med bevegelsene du gjør med hodet ditt og at perspektivet faktisk endrer seg i spillet, fungerer smertefritt. Konsollen er heller ikke altfor tung i seg selv, så den sitter overraskende bra uten å «tynge ned» for mye. Det er ingen reimer her, men det fungerer heller slik at man selv holder innretningen inntil øynene med hendene sine.

Men som med alle VR-sett, er det fornuftig å ta pauser med jevne mellomrom, fordi dette er jo tross alt en unaturlig innretning som plasseres foran øynene. Fordelen her er jo at man når som helst kan legge fra seg skjermen fordi den ikke fysisk er festet til hodet. Ikke minst så blir ikke innretningen like «skummel» for barn sammenlignet med et massivt opplegg som strammes og festes til hodet.

Hva med selve spillopplevelsen da?

Det finnes ulike spill til hver av innretningene man bygger. Med Toy-Con kameraet kan man kikke rundt seg under havet. Her kan man knipse bilder av mange ulike og fargerike fisker. Med Toy-Con blasteren, som er et gevær, kan man skyte på geleskapninger. Man kan fysisk lade og skyte med knapper og mekanismer på innretningen etter at den er bygget ferdig i papp. Det er også en flerspilleropplevelse der man kan bytte på å spille ved å gi fra seg hele enheten til en venn eller et familiemedlem.

Pedalen kan brukes i et spill der man må hoppe unna fiendtlige prosjektiler. Med «fuglen» kan man fly over et vakkert landskap og være en del av en fugleflokk. I tillegg er det noen mindre, konkurransepregede spill her.

Med elefanten kan man male og tegne tredimensjonale figurer og prøve seg frem i logiske fysikkspill. Så her kan barn og unge bryne seg på kreativitet og problemløsing.

VR Plaza er også en egen lekegrind med en haug med minspill. Det kan være alt fra å spille på musikkinstrumenter til baseball-varianter. I Toy-Garage kan barn bryne seg på programmeringsaktiviteter og lage egne spill. Her er kreativiteten og mulighetene endeløse, bare man setter tiden og innsatsen til hjelp!

Det som ellers gjør Nintendo Labo VR unikt, er fellesopplevelsen. VR generelt er ment for en enslig spiller som sitter med et lukket sett med skjermbriller og øreklokker. Nintendo sin utgave derimot, er ment for å deles med flere. Det er raskt gjort å sende videre skjerm og innretning til neste person ved siden av deg.

Dette er altså en perfekt type spillutstyr som passer for vennegjengen eller for hele familien!

I tillegg er kreasjonene i seg selv unike og flotte. Grafikken i spillet er så som så på grunn av skjermoppløsningen. Men allikevel med et lekpreget fokus, fungerer dette godt. Nintendo Labo VR handler om å ha det gøy og kreativt, mer enn bare grafikk og skjermoppløsning.

Egnethet

Nintendo LABO VR Kit er gitt aldersanbefaling fra PEGI syv år på grunn av milde former for tegnserievold.

Andre VR-tilbydere angir en høyere anbefalt alder for sitt VR-sett. PlayStation VR er av Sony ikke anbefalt for barn under tolv år for eksempel. Nintendo anbefaler at barn under syv år ikke benytter seg av deres VR-utstyr. Det finnes derfor en integrert mulighet til å slå av tilgang VR-teknologi når man starter programvaren for Nintendo Labo VR Kit.

En kjent utfordring med VR-briller, er det at visse personer kan oppleve bevegelsessyke. Ofte går rådene ut på å prøve seg frem litt og litt om gangen og avslutte dersom man begynner å kjenne på kvalme, hodepine og annet ubehag. Hyppige pauser fra spillingen kan også være lurt.

I og med at Nintendo har en litt «mildere» enhet som ikke sitter fast på hodet og ikke så avansert grafikk, er det større sannsynlighet for at man ikke kjenner like sterkt på denne type bevegelsessyke. Men dette kan variere fra person til person. I tillegg er jo ikke innretningen festet til hodet på samme måte som med andre VR-sett. Så da er det lettere å ta pauser. Du kan lese mer om dette her på Nintendo sine egne sider.

Ellers, bør man også tenke over selve byggeprosessen.

Når pappbrikkene skal settes sammen med LABO, må man være litt forsiktig når man trykker ut biter og ikke bøye sidene for hardt. Så her trengs en stødig og var hånd. Man trenger hverken lim eller saks for å sette disse elementene ihop.

Veiledning fra voksen kan være nyttig for de yngste i denne aldersgruppen, da det kan være noen utfordrende steg i monteringsprosessen.

Selve om instruksjonene er på engelsk, er det mange visuelle pekere og animasjoner som gjør teksten (omtrent) overflødig.

Uavhengig av dette, er LABO en mulighet for voksne og barn, eller for vennegjengen, til å bygge ting sammen. Foreldre kan snakke med barna og få frem refleksjon omkring hvordan teknologien fungerer, og fysikken i konseptet. Enkle brikker blir til avanserte maskiner som fungerer i takt med teknologi.

Dette er en mulighet til å koble av skjerm, men med en skjermrelatert aktivitet.

Foto: Skjermdump fra YouTube.

Spilltrailer:

https://www.youtube.com/watch?v=uOjcbdAU5Gw