Flere stillesittende barn – vi kan ikke skylde på skjermbruk alene

Barn og unge er ikke nok fysisk aktive ifølge en nasjonal kartlegging i regi av Norges idrettshøgskole og Folkehelseinstituttet.

Undersøkelsen ble gjennomført i 2018, og er den samme som ble gjennomført i 2005 og 2011. Det er barn på 6, 9 og 15 år som er med i undersøkelsen.

I undersøkelsen brukte barna og ungdommene aktivitetsmåler i syv dager, noe som gjør resultatene mer pålitelige enn når det blir brukt spørreskjema.

Resultatene viser at:

• Aktivitetsnivået blant barn og unge stort sett har vært stabilt i perioden 2005 – 2018.
• Barnas aktivitetsnivået synker med alder.
• Blant seksåringer oppfyller 87 prosent av jentene og 94 prosent av guttene anbefalingen om minst 60 minutter fysisk aktivitet hver dag.
• Niårige gutter er litt mindre aktive sammenlignet med tidligere resultater.
• Blant niåringene oppfyller 64 prosent av jentene og 81 prosent av guttene nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet.
• Blant femtenåringene oppfyller 40 prosent av jentene og 51 prosent av guttene anbefalingene.

At barn og unge ikke er nok i fysisk aktivitet burde kanskje være et tegn på tiden vi lever i der barn er blitt storforbrukere av skjerm?

Ingen direkte sammenheng med skjermbruk og stillesittende barn

I 2005 startet kartleggingen av barns aktivitetsnivå, og resultatene har ikke endret seg veldig frem til nå, sier Jostein Steene-Johannessen, forsker ved Seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole.

– Det er interessant fordi barns tilgang til nettbrett, mobil, spill og andre skjermaktiviteter har samtidig økt i denne perioden. Men barns aktivitetsnivå har ikke endret seg drastisk. Det er altså vanskelig å påpeke noen direkte sammenheng mellom økt skjermbruk og at mange barn er for stillesittende, sier Steene- Johannessen.

En betydelig del av den våkne tiden sitter mange barn stille og utfordringen øker på jo eldre de blir. Mange femtenåringer er stillesittende hele 70 prosent av tiden de er våkne.

– Et annet funn er at mange av de som har høyt aktivitetsnivå også rapporterer mye skjermtid. Det betyr at de som faktisk er aktive, klarer å være aktive til tross for at de bruker mye tid på skjerm. På den andre siden har man de som ikke tilfredsstiller nasjonale anbefalinger, men som samtidig har høyt skjermforbruk. All stillesittende tid konkurrerer med fysisk aktivitet, også tid foran skjerm. Da kan det å bytte skjermtid med fysisk aktivitet være et virkemiddel for å øke barns aktivitetsnivå, sier Steene- Johannessen.

60 minutter daglig

De nasjonale anbefalingene tilsier at barn skal ha seksti minutter daglig med fysisk aktivitet. Dette skal inneholde bevegelse som gjør at barn blir litt andpustne og svette, såkalt aktivitet som er moderat til hard intensitet, sier Steene- Johannessen.

– For seksåringer innebærer mye av dette spontan lek. Det kan være i skolens friminutt eller tiden før og etter skolen. For eldre barn går dette ofte over i mer strukturert, fysisk aktivitet. Noen deltar i organisert idrett, noen sykler til og fra skolen. All aktivitet er bra og bidrar til en helseeffekt, men det bør også bære preg av en viss intensitet, sier Steene- Johannessen.

I tillegg til at man allerede som barn legger grunnlag for vaner som går inn også i voksen alder, er fysisk aktivitet viktig for kroppens utvikling.

– Allsidig bevegelse er viktig for vekst og utvikling av muskulatur og annet vev i kroppen. Et godt skjelett og en god helse skal vare livet ut og grunnlaget for dette legges i barne- og ungdomsårene. I tillegg dreier det seg om å utvikle gode, motoriske ferdigheter. Målet er ikke nødvendigvis å bli god i en idrett, men at man får en motorisk kompetanse som gjør det mulig å delta i ulike aktiviteter. Det kan være evnen til å klatre i trær, sprette en ball, gå langturer og mer. Er man i form, så er man mer tilbøyelig til å delta i slike aktiviteter. I tillegg er fysisk aktivitet viktig for generell helse og for å forebygge kroniske sykdommer i voksen alder. Det har også en effekt på psykiske helsen og nå ser vi også at det kan øke barns læringseffekt, sier Steene- Johannessen.

Hvordan få barna opp fra sofaen?

En nasjonal strategi der det satses på en skolehverdag med mer fysisk aktivitet og et idrettslag som tilbyr et bredere spekter av aktiviteter som treffer ungdommen, må på plass.

Dessuten må foreldre selv være gode rollemodeller for et sunt og aktivt liv, sier Steene- Johannessen. Og man kan sørge for å gjøre noe aktivt sammen med barna.

– Et enkelt tips er å stimulere til aktiv transport ved at barna går eller sykler til skolen, treningen og andre aktiviteter. Det er ingen tvil om at også dette er en viktig bidragsyter for å opprettholde barns daglige aktivitetsnivå. I stedet for å bare be barna om å gå ut å leke, så kan også de voksne bli med barna ut, spesielt når barna er små. Dersom foreldre er likegyldige til hva barna gjør enten de sitter inne og spiller eller er ute og leker, så vil jo barna velge det som er mest meningsfylt for dem der og da. Men på samme måte som man hjelper dem med å spise sunt, gjøre lekser og forholde seg til andre typer risiko, så har vi også påvirkningskraft på deres aktivitetsnivå, sier Steene- Johannessen.

Forskeren går også god for apper og teknologi som kan trekke opp interessen til å bevege seg utendørs.

– Det kan være aktivitetsklokker og mobil-apper som registrerer antall skritt. Det finnes utallige teknologiske hjelpemidler som kan gjøre dette mer interessant og der barn og unge kan måle og se egen fremgang. Denne type stimuli kan virke en periode, men så blir det nok kjedelig over tid. Det endelige målet bør være at barn og unge får en indre motivasjon for livslang endring, sier Steene-Johannessen.

Les våre tips om apper som gjør det gøy å være ute!

Bli medlem av Barnevakten