Strategier for å håndtere skjermtid

En nypublisert studie fra England peker på at det er utfordrende for mange foreldre å håndtere skjermtid.

53 foreldre til barn i alderen fem til seks år ble intervjuet per telefon. Innholdet i intervjuene omhandlet ulike måter foreldre håndterte barnas skjermtid; styring av skjermer, regler i hjemmet og kommunikasjon rundt skjermtid.

Foreldrene ble rekruttert gjennom 57 grunnskoler. Barnas fysiske aktivitet og stillesittende tid ble gjennomsnittlig beregnet. Samtidig fylte foreldrene ut et spørreskjema om hvor mye tid de selv og barnet brukte på skjermer i uker og helger. En liten gruppe av foreldrene ble videre spurt om å delta i dybdeintervju.

Syv tema ble utledet fra de innsamlede dataene. Disse var:

1) Bruk av skjermtid som straff og belønning
2) Begrensninger i relasjon til daglige aktiviteter
3) Spesifikke grenser relatert til kontekst, og tøying av grenser
4) Tilby alternativer
5) Konsistens foreldre imellom
6) Forhandlinger og kompromiss
7) Barns selvregulering.

1) Bruk av skjermtid som straff og belønning

Restriksjoner i skjermtid ble brukt som straff, noe som ofte førte til konflikt. En mor sa det sånn: «Det å ikke ha skjermtid, er på en måte en konsekvens av å ikke oppføre seg bra (mor til jente).» Men foreldre brukte også skjermtid som en belønning for god atferd: «For øyeblikket liker han en historie vi leser for ham, så det er et godt insentiv; hvis du skrur det av nå, kan du få to kapitler (mor til gutt).»

2) Begrensinger i forhold til daglige aktiviteter

Mange foreldre fortalte at de daglige aktivitetene styrte skjermtiden. Det kunne være at leksene måtte gjøres før skjermtid, at man ikke fikk lov til å ha skjermtid under måltider eller før skolen. Noen rapporterte at de brukte timere som barna gjerne administrerte selv for å holde oversikt over hvor mye skjermtid de kunne ha.

3) Spesifikke grenser, og tøying av reglene

Mange foreldre pekte på at grenser for skjermtid gjerne var situasjonsavhengige, og at de i større grad kunne komme til å tillate mer når de selv var travle, ønsket å sove lengre eller trengte ro. Men også når foreldrene opplevde at barna trengte å slappe av selv etter en lang dag på skolen.

4) Tilby alternativer

Som en måte å håndtere skjermtid, brukte mange foreldre det å tilby alternative aktiviteter til barna. Det kunne være lek, lesing, baking, hobbyaktiviteter og lignende. På denne måten ble skjermtid gjerne også brukt som belønning. En mor sa det sånn: «Jeg prøver alltid å oppmuntre henne til å gjøre noe annet, som maling, farging eller noe sånt, eller vi ville gått til en park eller på shopping (mor til jente).»

5) Konsistens foreldre imellom

I flere av intervjuene ble det snakket om viktigheten av at foreldrene var konsistente seg imellom i håndteringen av skjermtid. Mange behersket å være konsistente, men ikke alle. Dette kunne i noen familier medføre frustrasjoner. Det ble ofte pekt på at far gjerne var litt mer avslappet med skjermtid, spesielt i helger.

6) Forhandlinger og kompromiss

Det å forhandle med barna for å unngå konflikter, var en strategi foreldre brukte. Da forhandlet man gjerne om når i spillet/serien det var mest beleilig å avslutte.

7) Barns selvregulering

En del foreldre fortalte at barna kunne regulere skjermtiden selv, og at det var noe de som foreldre oppmuntret. Hvis det var noe barna ikke ville se, så skrudde de det av selv. Om de kjedet seg av skjermbruk, så slo de av selv.

Diskusjon og resultatene

Undersøkelsen viste at mange foreldre strevde med å finne en god balanse i reguleringen av barnas skjermtid. Et av områdene de strevde på var når det gjaldt beskjedene som ble gitt til barna, som synes å være blandet og sprike i flere retninger. For eksempel skjermtid om mor-
genen, som gjerne var lov, men bare dersom foreldrene ville sove litt lenger. Et annet eksempel var skjermtid som belønning for god oppførsel, men helst ikke ellers. Inntrykket var at det ble sendt blandede signaler til barna, og at dette var en kilde til spenninger i hjemmet. Forskerne peker på at flere foreldreprogrammer satser på å etablere konsistent kommunikasjon mellom foreldre og barn for å hindre konflikt. Men en utfordring er å identifisere hvordan slik kommunikasjon kan utvikles best for bruk i ulike kontekster som er i forandring.

Et annet område som var tydelig å spore var fedrenes rolle i håndteringen av skjermtid. Fedrene ser generelt ut til å være passive og lite delaktige i litteraturen og forskningen rundt skjermtid. De er en utfordrende gruppe å rekruttere i forskningen og i atferdsprogrammer. Likevel pekes det på behovet for å involvere fedre, da undersøkelser viser at regler for skjermtid fører til mindre skjermtid når det er håndtert av begge foreldrene sammen.

Å hjelpe foreldre til å håndtere og redusere skjermtid er komplekst og noe som krever svært mye innsats. For-skerne antyder at det trengs veiledning og hjelp via spesifikke kurs og foreldreprogram for å håndtere skjermtid på en god måte.