Ikke bli for opphengt i timene barna bruker på skjerm

Hvor mange timer kan barna sitte foran skjermen? Det er et spørsmål mange foreldre lurer på. Det kan være en bekymring for barnets helse og utvikling som ligger bak. Dagens voksne ble jo i sin barndom jevnlig fortalt at mye TV-titting ga «firkantede øyne».

Den aller første ipaden ble lansert i 2010, og ikke lenge etter fikk de fleste hjem førstehåndserfaring med den flate skjermen, sier barne- og ungdomspsykiater, Melanie Ekholdt.

Etter hvert som nettbrett er blitt faste innslag i de fleste husholdninger, marker det også et skifte i måten vi bør vurdere barnas skjermtid på.

– Vi er nærmest konstant omgitt med skjermer. Voksne har med seg mobilen hele tiden, eldre søsken bruker den støtt og stadig, og barna har sine enheter de liker å holde på med. Så hvordan skal vi få til å være helt skjermfrie lenger? I stedet for å bekymre seg over tiden barna bruker, bør man heller endre fokus og se på hva barna faktisk gjør på skjermene sine. Så kan man heller som foreldre kjenne på om det er fornuftig tidsbruk eller ikke, mener Ekholdt.

Teknologien har forandret seg veldig de siste årene, mener Ekholdt. Det har kommet langt flere kvalitetssikrede apper, spill og innhold som bidrar med mye positivt. Men ikke alt er like bra påpeker hun, og oppfordrer foreldre til å hjelpe barna med å skille på innhold.

Det er en forskjell på det å konsumere og det å produsere.

– Det er en forskjell på det å konsumere og det å produsere. Sitter poden og ser på mengdevis med ensformige Youtube-videoer, eller er barnet aktivt engasjert i et kreativt spill eller en lærerik app? Vi foreldre må være nysgjerrige på det barna gjør i den digitale verden og ut ifra det, kan man sette begrensinger for hva barna skal bruke tiden sin på, mener Ekholdt.

Medietilsynets undersøkelser om barn og unges medievaner, viser at 53 prosent av barna er uenige med foreldrene om tid brukt på internett, og 36 prosent er uenige om tid brukt på dataspill og sosiale medier. Når det gjelder uenighet om hva mediene brukes til, er andelen på mellom 15 og 22 prosent (Barn og Medier: 2018).

Stoppeklokka må bort

Mobiltelefoner og spillkonsoller er spennende og engasjerende, ja i så stor grad at mange barn stadig ønsker å sitte med dem. Det å forsøke å håndheve timetall, kan være en fallgruve for oss foreldre, forteller Ekholdt.

– Barna skal allikevel ikke tilbringe all sin tid foran skjermen. Det er viktig med variasjon også med lek og samvær i den fysiske verden. Men for å kunne sette gode rammer, er det viktig at foreldrene går inn i barnets digitale verden. Så kommer motivasjonen til å regulere derifra, og ikke bare fra å håndheve timetallet alene. Også er vi kommet dit at barneoppdragelse i dag må inneholde dialog med barna, og ikke bare pekefinger og servering av regler. Vi må få inn mer nysgjerrighet og dialog når det gjelder mediebruken deres, mener Ekholdt.

Noen foreldre får også dårlig samvittighet når de lar barna sitte alene med nettbrettet sitt. Høylytte og aktive barn blir på magisk vis stille og fokusert på det som skjer på skjermen.

– Men så har jeg forståelse for disse foreldrene. Hverdagen er hektisk, og for noen blir dette en pause for å endelig kunne ta en pust, gjøre husarbeid og ta matlagingen. Familielivet har endret seg gradvis de siste 30 årene med færre hender som hjelper til. Besteforeldre holder på med sitt og er kanskje mindre tilgjengelige, å spørre naboen om hjelp er også ukjent for mange. Noen mødre eller fedre er alene om omsorgen. Så det er mye press på foreldre om å klare seg selv, og det å la barna sitte alene med barne-TV eller en lærerik app i ny og ne må være greit, mener Ekholdt.

Er for mye skjerm skadelig?

Spill og sosiale medier har også gjennomgående blitt en syndebukk og har dermed fått et ufortjent, dårlig rykte, mener Ekholdt. Ny forskning og kunnskap gir grunn til en holdningsendring blant de voksne.

– Det blir for enkelt å alltid gi skjermen skylda som et skadelig produkt i seg selv. Man må se på helheten og flere aspekter ved barnets situasjon. For eksempel, om man snakker om ensomhet fordi man i dag bare møtes på nett. Hva ligger egentlig bak ensomheten? De som er i en slik situasjon er ofte ensomme fra før. Også andre utfordringer kan relateres til familiers økonomiske situasjon, ressurser og foreldres evne til å følge opp egne barn. I robuste hjem behøver ikke høyt skjermforbruk å være en utfordring i seg selv. Så dette handler om utfordringer på samfunnsplan, levekår og den enkelte families forutsetninger, mener Ekholdt.

At barn og unge er mindre fysisk sammen lenger, og mer på nett, behøver heller ikke å være en stor utfordring, ifølge Ekholdt.

– Relasjoner på nett og i spill er absolutt meningsfulle for barna. De blir ikke nødvendigvis «usosiale» av sosiale medier. Men for de som strever med mellommenneskelige relasjoner, kan det være en utfordring å være på en arena uten kroppsspråk som all verdens emojier og bokstaver ikke kan erstatte. De som allerede strever sosialt kan havne i en ond sirkel og trenger hjelp av voksne. Men for majoriteten, er nok dette uproblematisk. De mestrer kommunikasjon både på nett og ansikt til ansikt. Her må man se an eget barn og høre med førskolelærer eller læreren om hvordan barnet fungerer sosialt med andre barn, mener Ekholdt.

Ha kvalitetstid, ikke «skjermfri» tid

Gode minner formes når store og små er sammen. Men hverdagen består også av alt fra jobb, barnehage og skole, til matlaging og kjøring til og fra fritidsaktiviteter. Det er hektisk! Derfor er det viktig at familier skaper møtepunkter der skjermen gjerne kan legges bort.

– Måltider er så klart gylne øyeblikk med rom for samtale rundt middagsbordet eller ved frokosten. Ikke alle måltider er magiske, men noen kan være fine samlingspunkt. Ellers så kan man forsøke å skape overganger. Hvis barnet ditt elsker Minecraft, hvorfor ikke kjøpe Lego med Minecraft-figurer som barnet kan leke med når skjermen skal legges bort? Eller hvis du har en som er glad i Tik Tok, hvorfor ikke skru på musikk på høyttaleranlegget i stua og la dem danse til det? Man må samtidig tåle at det blir litt mer rot og støy i stua. Sånn blir det jo når barna leker, sier Ekholdt.

Å be barna gå ut og leke når man er lei av at barnet sitter fastklemt i sofakroken, er nok også blitt vanskeligere nå i vår nye digitale tid, ifølge Ekholdt.

– Før kunne man kanskje gjøre det. Men nå er det jo ikke alltid noen andre å leke ute med lenger. Så barn trenger å bli tilbudt alternativer når skjermene skal legges bort. Foreldre må trå til og bli med på uteaktiviteter. Dette gjelder også for større barn, sier Ekholdt.

Hun mener også at de voksne i hjemmet må snakke sammen og bli enige om rammer for skjermbruk før de prater med barnet sitt. Mor og far kan være vidt uenige, noe som også gjelder for foresatte som kommer sammen på skolens foreldremøter.

For å kunne følge opp det man blir enige om i praksis, bør man unngå å lage for snevre regler. Sats heller på dialog og nysgjerrighet, foreslår Ekholdt.

Benytt læringsressursen «Gøy på nett» Time nummer to i læringsressursen har praktiske oppgaver som foreldre og barn kan gjøre sammen for å bevisstgjøre hverandre på en balansert tidsbruk i forhold til skjerm og andre aktiviteter.

Derfor bør barn lære verdien av å legge bort mobilen

100 samtaletips for barn og voksne under middagen

8 dataspill du kan spille sammen med barna

Flere stillesittende barn – har skjermen skylda?

Derfor blir barn så hekta på mobil

Har barnet et usunt forhold til dataspill?

Foreldre bør spille med barna

Spiller barnet for mye?

Appene som gjør det gøy å være ute

Apper som barna kan lære av

Barn lærer bedre med spill

Kan du ordene som barna bruker i spill?

Gamerforeldrenes tips og råd

Bli medlem av Barnevakten