Det sosiale aspektet med dataspill er viktig

 

Som utekontakt i Bærum kommune har Lars Aarvåg-Amundsen vært i kontakt med mange barn og unge som spiller dataspill. Her spenner bruken fra de som har et balansert forhold til de som strever med å legge bort skjermen.

– Dataspill er et utrolig spennende medium. Når man ser på tv tar man imot inntrykkene, mens med spill bestemmer man hva som skjer. Man blir altså en del av handlingen, og valgene man tar påvirker det som skjer i spillet. Det finnes store produksjoner som kan sammenlignes med massive Hollywood-filmer. Her er det spennende fortellinger, nydelig grafikk, stilig musikk og profesjonelle stemmeskuespillere som gir liv til karakterene, sier Aarvåg-Amundsen.

Utekontakten spiller selv, også med sine egne barn på seks og elleve år. Da går det mye i Super Smash Bros-serien og Fifa på Nintendo Switch og Xbox.

Man blir en del av handlingen, og valgene man tar påvirker det som skjer i spillet

– Spill gir en verden som man kan fordype seg i. Har man stor fantasi, kan man få utløp for det i eventyrspill. Hvis man er interessert i en bestemt tidsperiode, kan man dra til pyramidene i Egypt i Assassin’s Creed, eller vandre rundt i vikingtiden. Det finnes mange forskjellige verdener å gå inn i og flotte naturopplevelser som bare venter.

– For noen barn er det konkurranselysten som gjelder, og gjennom e-sport kan man engasjere seg i det, forklarer Aarvåg-Amundsen.

Byr på et enormt fellesskap

I tillegg bygger barna nettverk både i og utenfor spillene, sier Aarvåg-Amundsen.

– Dette er sosiale arenaer der man kan treffe andre som har noe til felles med en selv. Det finnes jo mange forskjellige typer spill. I førstepersons skytespill kan man kjempe som et lag, samarbeide og koordinere innsats. Her er det mye kommunikasjon og lagarbeid. Og i større eventyrspill kan man møte likesinnede og dra ut på spennende oppdrag sammen, forteller Aarvåg-Amundsen.

Selv etter at skjermen er skrudd av fortsetter kommunikasjonen på andre plattformer.

– Spill kan jo også være sosiale, også de som ikke spilles på internett. Det er store samfunn bygget rundt disse, for eksempel i nettfora og forskjellige sosiale medier. Dette blir en massiv møteplass for de som er interessert i noe helt annet enn skihopp og fotball. For barn som ikke har så mange venner i nærmiljøet, ligger det et stort nettverk tilgjengelig på nett, forteller Aarvåg-Amundsen.

Som utekontakt møter han mange ungdommer som forteller at vennskap på nett har fått dem gjennom vanskelige ting ellers i livet.

– Det er altså et sosialt aspekt her som går utover bare det å dele en positiv spillopplevelse. Barn trenger å oppleve anerkjennelse og at de har en plass i livet – det å kunne bety noe og være en del av et fellesskap. Mange opplever dette på nett. Kanskje er dette noe vi voksne ikke helt har innsikt i på samme måte som barn. Vi ser bare at de sitter foran skjermen og spiller, men så ser vi ikke denne sosiale komponenten som også er der. Spill har absolutt en større betydning enn å bare ha det gøy, påpeker Aarvåg-Amundsen.

Vær forsiktig med å kutte ned på spillingen for mye uten å ha den sosiale komponenten i bakhånd

Ønsker fysiske møteplasser

I 2019 ble Aarvåg-Amundsen tildelt en pris fra Norsk Forening for Spillproblematikk på bakgrunn av hans innsats for sårbar ungdom. Sammen med unge gamere var han blant annet en pådriver for å etablere Spillhuset Bærum i 2016.

– Omtrent hvor enn du går i dette landet så finner du en kunstgressbane. Det signaliserer noe til alle som er interessert i fotball om at du er ønsket velkommen ut i samfunnet. Vi mangler slike møtesteder for ungdom som er opptatt av andre ting. Også for dataspill er det viktig å ha et fysisk møtested. Det er viktig å kunne forlate gutte- og jenterommet og dra til et sted i nærmiljøet der man ønskes velkommen. Og ikke minst, dette hadde vært med på å normalisere dataspill på lik linje med andre fritidsaktiviteter, forklarer Aarvåg-Amundsen.

Et spillhus er dessuten mye mer enn «bare» et sted for å spille dataspill, presiserer han.

– Når vi sammen med ungdommene skisserte ideen om et spillhus, var tanken at ungdommen selv skulle drive organisasjonen. Dette gir mestring og en opplevelse av at ungdommene har en betydning for andre. De er med på å organisere gamingaktiviteter og bidrar på den måten til å skape fellesskap som andre kan ha nytte av. Vi mennesker er jo sosiale vesener og trenger å møtes fysisk selv om vennskap på nett også er viktig, sier Aarvåg-Amundsen.

Utekontakten opplever også at ungdom som kommer sammen på spillhuset deler erfaringer og interesser som ikke direkte dreier seg om spill. Når man møtes fysisk er det enklere å komme i prat også om slike interesser.

Er foreldre for bekymret?

Til tross for at barn og unge opplever mye positivt med dataspill, så er det også noen familier som strever, erkjenner Aarvåg-Amundsen.

– I noen hjem opplever foreldre en situasjon der barna mister interesse for skolen og fritidsaktiviteter mer og mer. Mange blir engstelige og lurer på om barna har blitt avhengige av dataspill. Samtidig har vi en kultur der det er veldig stigmatiserende med barn som bare er hjemme. Foreldre lurer på hva de gjør feil. Hadde vi hatt like mange spillhus som kunstgressbaner og idrettshaller, hadde vi voksne kanskje fått litt mindre «hetta», sier Aarvåg-Amundsen.

Utekontakten mener derfor at det er på tide å normalisere spill, og innse at hele 96 prosent av gutter og 76 prosent av jenter mellom 9 og 18 år spiller dataspill.

– Det er viktig å sende noen signaler om at dette er ganske normalt og at det er mange som er opptatt av spilling. Avviket er vel heller de som ikke spiller dataspill. Samtidig opplever mange foreldre en stillingskrig med barna når det gjelder timetallet foran skjermen. Det blir gjerne konflikter om spill og hvilken plass det skal ha i familien. Det er ikke enkelt. Spør man barna om hva de vil så vil de fleste spille veldig mye. Tenker foreldrene at dataspill er noe man skal ha minst mulig av, så blir det en avstand i hjemmet, sier Aarvåg-Amundsen.

Vær i forkant

Med litt planlegging kan man dempe på noen av konfliktene rundt dataspill, mener Aarvåg-Amundsen.

– Reagerer vi like mye på tid foran tv og mobil, som tid brukt på spill? Dette må sees i en større sammenheng, for eksempel der dataspill er en del av den totale skjermtiden. Jeg opplever selv med mine barn at når de spiller, så ser de ikke så mye på tv. For småbarnsforeldre handler det også om mer praktiske valg, som for eksempel valg av spillkonsoll til barna. Går man for en mer familievennlig variant, som Nintendo Switch for eksempel, så vil man åpne opp for langt flere barnevennlige spill. Så det handler om å sette seg inn i plattformene og hvilke muligheter de har, mener Aarvåg-Amundsen.

Ut fra sin gode erfaring med å spille med egne barn, oppfordrer også utekontakten til å dele spillopplevelser med barna.

– På den måten kan man vise barna at dette ikke bare er noe man gjør for å slappe av, men det er også noe hyggelig man kan gjøre sammen. Da legger man et grunnlag for å snakke om spill på en annen måte. Det signaliserer at spill har en plass i denne familien, og at man kan skape positive opplevelser og samhold. Man trenger ikke å spille med barna absolutt hele tiden. De må også få egentid. Men iblant er dette hyggelig å gjøre, sier Aarvåg-Amundsen.

Han oppfordrer også foreldre til å være forsiktige med å kutte ned på spillingen for mye uten å ha den sosiale komponenten i bakhånd.

– Det sosiale aspektet med dataspill er viktig. Det er veldig mange ungdommer som forteller at de har et fellesskap på nett som betyr mye for dem. Når vi foreldre kritiserer spillingen, angriper vi noe mer enn bare spillingen, vi kritiserer også vennskapene deres. Og det å kutte ut all spilling fører til at barna også mister kontakt med venner, påpeker Aarvåg-Amundsen.

Dette er sosiale arenaer der man kan treffe andre som har noe til felles med en selv

Men hva om det er helt krise?

Ingen regel uten unntak, og det finnes så klart tilfeller der familier strever. Når fraværet på skolen blir høyt og barna melder seg mer og mer ut av familielivet og trekker inn på eget rom. Hva gjør man da?

– Det er lett å gå i fellen og tenke at datamaskinen er problemet som fører til at sønnen eller datteren ikke lenger besøker barndomsvenner. Det er ikke min erfaring som utekontakt i kontakt med utsatt ungdom. De forteller ofte om utfordringer på andre arenaer der spill blir en trygg havn fra vanskene. Det kan dreie seg om mobbing på skolen, at presset på skolen blir for stort og at man har mistet venner eller opplevd vonde ting. Med det søker de tilflukt på et sted der de ikke kjenner på disse vanskelige tingene i like stor grad, sier Aarvåg-Amundsen.

Han oppfordrer derfor foreldre til å løfte blikket og se på barnets helhetlige situasjon.

– Hva er grunnen til at barnet ditt velger å sitte foran skjermen fremfor andre ting? Når man finner ut det kan man løse problemet og ikke bare symptomet. Men for å komme dit må vi legge bort diskusjonen om spilletid, og ha en prat som går på noe annet enn bare regulering av skjerm, avslutter Aarvåg-Amundsen.

Les mer

Undervisningsvideo for barn om skjermtid

Hjelp! Barnet mitt vil spille hele tiden

Hjemmeoppgave for barn og voksne: Bli bevisst på egen skjermtid

Strategier for å håndtere skjermtid

Forstår du spillordene?

Undervisningsvideo: Chatting i spill

Har du barn som chatter i spill?

---

Tips og råd om nettvett hver uke, samt tilgang til webinarer om nettvett: Bli medlem av Barnevakten. Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.