Foto: Colourbox

Virkelighetsvold skremmer barna mest

Det er allment forstått at barn må beskyttes fra vold i filmer og spill, men barna sier derimot at vold fra virkeligheten skremmer dem mer. Forsker Elisabeth Staksrud forklarer hvorfor, og oppfordrer foreldre til å snakke med barna.

I en artikkel fra Forskning.no kommer det frem at noe av det som skremmer barn aller mest på internett, er nyhetsrelatert innhold. Dette kommer frem gjennom EU Kids Online, en europeisk undersøkelse om barns medievaner. Her har man undersøkt nesten 10 000 åpne svar fra barn om hva de mener er problematisk for barn på deres alder på internett.

40 prosent av barna oppgir også at de er redde for vold og porno. Mange svarer allikevel at årsaken er at voksne har sagt at dette er innhold som ikke er bra. Men det som utmerker seg mest av barnas svar, er utfordringer relatert til YouTube. Her kommer det frem fra barnas svar at det er skremmende å se videoer av trafikkulykker, lidende mennesker og dyr, likeså terrorhandlinger der folk blir halshogd. Fiksjonsvold, som er allment oppfattet som farlig for barn, ligger nederst på listen over hva barna er redd for. Dette funnet bekreftes også i Medietilsynets Barn og medier-undersøkelser fra 2014.

Noen av uttalelsene fra barna kommer frem i en rapport fra undersøkelsen (fritt oversatt fra engelsk):

En gutt på femten år sa blant annet:
– Det er mange nettsider som viser videoklipp av grusomme hendelser. En venn viste meg en gang en video av en henrettelse. Det var ikke morsomt i det hele tatt, men grusomt. Jeg ble redd.

En annen gutt på samme alder var bekymret for at andre lastet opp voldelig materiale på YouTube:
– Folk burde ikke hatt lov til å laste opp slike ting på internett, disse videoene som viser sex eller vold, heller ikke videoer av ungdom som mobber jevnaldrende.

I rapportens konklusjon kommer det frem at YouTube ofte viser en mer realistisk fremstilling av volden, og på en mer negativ måte enn på tv. Det kommenteres også at YouTube har et innholdsfilter nederst på nettsiden, men at det er lite som gjøres for å fremheve eller evaluere denne funksjonen.

Elisabeth Staksrud, forsker ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og en av forfatterne bak studien, presiserer allikevel at innholdsfiltre som en måte å beskytte barn ikke er å anbefale fremfor andre metoder. Det aller beste er «aktiv mediering», det vil si at foreldre og andre voksne aktivt involverer seg og engasjerer seg i barn og unges netthverdag.

Foto: UiO
Førsteamanuensis Elisabeth Staksrud ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Det nære skremmer

Hvorfor er egentlig video fra virkeligheten mer skremmende enn fiksjonsvold?

Staksrud sier til Barnevakten at årsaken er at mange barn klarer å skille mellom virkelighet og fiksjon:

– Barn og ungdom har ofte en god medieforståelse og sjangerforståelse med seg. De er en generasjon som vet hvordan film blir laget og som ofte har forsøkt å lage slike ting selv. Dette gjør at fiksjonsvold ikke blir så uforklarlig eller ukjent, særlig ikke etter hvert som barna blir eldre. Man har en bevissthet om at dette er noe som ikke er virkelig og laget for å underholde.

Når det gjelder nyheter, så er ikke dette noe som kan betraktes som «fake», sier Staksrud. Hun sier at det ofte er slik at jo nærmere barna føler en risiko er til deres eget liv, dess mer skremmende blir den. Dette gjelder ikke kun for barn og unge, også vi voksne kan oppleve det på den måten.

Men når det gjelder nyheter, så kan det være vanskelig å vurdere hvor «nært» noe er. Hvor langt unna er Syria? Hvor nært er Paris? Kan det komme krig hit? Hva med terror? I tillegg ser vi at bruken av nyhetsinnslag som viser tortur, barn og dyr som lider, sykdommer og ulike voldelige hendelser – slik som halshugginger, oftest nevnes som vanskelig og skremmende.

Bør foreldre begrense?

Er løsningen å begrense barnas tilgang til internett?

Staksrud sier generelt at å begrense tilgangen til nett sjelden er en god løsning. Hun mener at barns interesse for det som foregår i samfunnet rundt dem er en god ting, som vi voksne bør støtte opp om. Samtidig er det ikke alle nyhetssendinger og innslag som passer for barn:

– Det vi ser fra ulike undersøkelser er at foreldre ofte ikke vet, eller ikke tenker på, at barna ser nyheter generelt, og på nettet spesielt. Foreldre snakker derfor i liten grad om hva som foregår i verden og i Norge, med barna. Samtidig oppgir barna i de samme undersøkelsene at de ofte ser eller leser nyheter, og ofte på nettet, men at de ikke alltid er tilpasset målgruppen.

– Å legge til rette for innhold som passer aldersgruppen er viktig. Det er også viktig å forklare nyheter, sette dem i en sammenheng og ikke minst forklare hva de ikke trenger være redde for skal skje med dem.

Forskningsartikkelen bak saken:
Livingstone, Kirwil, Ponte, & Staksrud. (2014). In their own words: What bothers children online? European Journal of Communication, 29(3), 271-288.