Kan barna stole på Wikipedia?

Tidligere hadde Wikipedia lav status blant for eksempel lærere. I dag er Wikipedia ofte førstevalget i søkemotorer og er mye brukt.

13.06.2019|Av Sjur Jansen|Skjermtid, Kreativitet og læring, Sosial på nett, Digital dømmekraft, Kildekritikk

Wikipedia kommer godt ut i mange undersøkelser. Det har også blitt skrevet flere masteroppgaver om kvaliteten til Wikipedia og konklusjonen er at Wikipedia er like bra som andre leksika.

Bevisste skrøner

Noe som skiller Wikipedia fra leksika styrt av fagfolk og redaksjoner, er at det nå og da dukker opp bevisst sprøyt. I flere år hadde Wikipedia en artikkel om Saint Elizabeth College, der det stod at skolen hadde 3500 elever, 116 års historie og at den holdt til i Ohio. Men skolen finnes ikke. En annen skole med lignende navn finnes: College of Saint Elizabeth. Den ligger i New Jersey og har nesten 2000 elever.

En fransk Wikipedia-artikkel fortalte om «Léon-Robert de L’Astran» som for flere hundre år siden var i mot slaveri. En fransk politiker og presidentkandidat leste artikkelen og begynte å rose Léon-Robert offentlig. Problemet var at Léon-Robert var en fiksjon.

Sjekk kildene

Når barna slår opp emneord som er mye brukt, er de trygge på at informasjonen er god, for der har mange bidragsytere vært inne og sjekket. Men det kan altså hende at barna ramler over et emneord som bare er et påfunn.

Et tips til barna er å sjekke om Wikipedia-artikkelen varsler at det mangler kilde, da står det «trenger referanse» med opphøyd tekst ved den aktuelle påstanden.

Nå er det ikke slik at bare fordi det oppgis en kilde til påstanden, så er alt vel. For kilden kan være svak. Men når det står «trenger referanse», da er det ingen kilde i det hele tatt. Det er frivillige moderatorer som legger inn slike beskjeder når det opplagt bør nevnes en kilde.

Man kan ikke kreve for mye av de yngre barna, men de kan for eksempel oppfordres til alltid å sjekke to leksika. De eldre barna kan oppfordres til også å klikke på kildelenkene og vurdere så godt de kan om kildene ser gode ut.

Men som regel oppgis det ikke kilder i leksika. Det står for eksempel om et geografisk område at bondegårdene lå øde der for noen hundre år siden. Men hva er kilden til en slik opplysning?

Styrken er også svakheten

Store Norske Leksikon (SNL) har 200 000 artikler. Wikipedia har over 500 000 artikler på norsk og fem millioner artikler på engelsk, noe som er bra for leserne, men som samtidig er utfordrende å holde oppdatert.

Det er mange emner som SNL ikke omtaler. Søker barna etter sin egen skole i SNL, vil de fleste ikke finne noe. Wikipedia har derimot omtale av mange skoler. Det er en styrke, men også en svakhet, for artiklene er ikke alltid helt riktige.

Slår du opp for eksempel Haugenstua skole i Oslo, sier første setning at skolen ble bygget i 1972. Det er feil, for den skolen er revet og en ny skole ble bygget i 2016. Men det er mye annet som er riktig, for eksempel navnet på rektoren. (Barnevakten besøkte denne Wikipedia-artikkelen 11. juni 2019.)

Et tips er at foreldre og lærere kan forsøke å forklare hvilke emneord som er mer usikre enn andre. Når barna slår opp statsministere, store byer, kjente fotballspillere og lignende som har mange lesere, kan de være trygge på at informasjonen er god. Slår de opp emneord som gjelder lokale forhold eller noe annet som det ikke er så mange som bryr seg om, da bør de være noe mer skeptiske.

Wikipedia-krig

Det er 30 millioner mennesker som redigerer Wikipedia, 130 000 av dem har redigert den siste måneden. Når mange legger inn opplysninger eller stryker hva andre har skrevet, blir informasjonen til slutt som regel bra.

Noen ganger er det krig mellom to grupper som stryker hverandres setninger, noen ganger med minutters mellomrom. Artikkelen endres frem og tilbake hele tiden fordi man er uenige om hvordan for eksempel en politisk eller religiøs bevegelse skal omtales. Da trer gjerne noen av Wikipedias frivillige moderatorer inn og låser artikkelen.

Selv om det er en styrke at mange bidrar til en artikkel, er det en svakhet at ingen må stå frem med navn. Leksikonet SNL viser derimot bilde og navn av den som er ansvarlig for artikkelen, det skjerper kvaliteten fordi ingen ønsker at sitt eget navn skal kunne kobles til feil og unøyaktigheter.

Smale temaer er vanskelig

Ved smale temaer kan det i Wikipedia være kanskje bare én bidragsyter, og denne kan ha spesielle synspunkter som farger omtalen.

På den annen side: Ved smale temaer kan det finnes amatører som vet mye mer enn fagfolk, det kan gjelde ved for eksempel lokalhistorie eller indre forhold i organisasjoner. Da kan Wikipedia i teorien være mye bedre enn tradisjonelle leksika der bidragsyterne må dekke mange emner.

Lengden på artiklene

Wikipedia har ofte lengre tekster enn for eksempel Store Norske Leksikon (SNL). Men man kan diskutere hva som egentlig er hensikten med et leksikon. Er hensikten å få et raskt overblikk over et tema, da bør artiklene ikke være for lange. Ønsker man derimot å sette seg grundigere inn i et tema, er det en fordel med lange artikler.

Ulik vinkling eller oppbygning

Oppbygningen og vinklingen kan være ulik i de to leksikonene. Hvordan skal man for eksempel forklare ordet biskop? Skal men begynne å forklare hvordan ordet blir brukt i verden i dag? Eller skal man ta utgangspunkt i norske forhold? Eller kanskje historiske forhold er best? I SNL knyttes ordet biskop allerede i den andre setningen til Den norske kirke. SNL har også lange lister med norske biskoper. Wikipedia forteller om Den norske kirke helt til slutt i sin biskop-artikkel. Med andre ord legger SNL mer vekt på norske forhold enn hva Wikipedia gjør i akkurat dette eksempelet.

Et tips til barna er å fortelle at selv om en artikkel kun gjengir fakta, kan utvalget og rekkefølgen av fakta farge artikkelen. Leksika er altså ikke helt nøytrale. Bilder, ordvalg, rekkefølge og utvalg av fakta påvirker hvilket inntrykk leseren får. I SNL er Groruddalen i Oslo illustrert med et bilde fra 1960-tallet. Bildet viser ikke en grønn flekk og har et utsnitt som skaper en trang følelse og bygningene ser massive ut. Wikipedia viser derimot noen bilder der dalen ser frodig ut.

Illustrasjonsfoto (øverst): SNL til venstre og Wikipedia til høyre. (Foto: Shutterstock samt skjermdump fra SNL og Wikipedia.)