Slik får spillselskapene inntekter

40 milliarder dollar la spillerne igjen i dataspillbransjen i 2018. Den typiske spilleren er ikke et barn, men en voksen. Fanger man barns interesse og skaper spillvaner hos barna, øker sannsynligheten for at de er kunder som voksne og legger igjen penger i mange år. Det er en eldgammel strategi. For mange år siden delte gjerne norske banker ut gratis sparebøsser til barna. Og i våre dager ser man at IT-selskapene tilbyr gratis skoleløsninger slik at barna blir vant med produktene til deres selskap.

Men spillselskapene behøver ikke vente til barna blir voksne før pengene kommer. Barna får gavekort fra foreldrene eller bruker foreldrenes bankkort.

Eksempler på hvordan spillselskapene tjener penger

Selve spillet kan koste penger 

Det er fremdeles mulig å kjøpe spill på disk som man dytter inn i spillkonsollen. Men mer vanlig er det å laste ned spill via spillkonsollen hvis man har notert et betalingskort eller gavekort på den. Flere spill er også basert på å bruke nettleseren, også i de tilfellene kan man legge inn betalingskort eller gavekortkoder. Les om pengevett her.

Man kan også kjøpe spill via nettbutikker som Steam eller App Store. Ofte selges spillene i flere varianter. Jo mer man betaler, deso mer bonusinnhold får man.

Man kan kjøpe sesong til spillet, noe som gir unike daglige eller ukentlige fordeler.

Ting inne i spillet kan koste penger 

Når barnet har kommet i gang med spillingen, lokker produsenten etter hvert med kule ting eller fordeler som kan brukes inne i spillet. Er det et skytespill, kan barna for eksempel kjøpe et bedre våpen til sin spillfigur, dermed øker sjansen for at barnet vinner over sine venner. I fotballspill kan man kjøpe bedre spillere. Men det kan bli dyrt uten at det hjelper mye.

Men det handler også om å ta seg godt ut i spillet, man kan for eksempel kjøpe nye klær til sin spillfigur, dette har ført til et bruktmarked for dataklær.

Reklameavbrudd i spillet 

Spill som er gratis blir gjerne avbrutt av reklame, det kan være reklame for egentlig hva som helst, men det handler gjerne om reklame for andre spill. Og da kan det handle om reklame for spill som har høyere aldersgrense enn gratisspillet.

Skjult reklame i spillet 

Tidlig på 2000-tallet kunne norske aviser fortelle om et dataspill der spilleren beveget seg rundt i en virtuell by, og så foregikk det noe spennende inne i bestemt butikk. Den butikken var ikke tilfeldig, det var en kleskjede som hadde kjøpt seg plass i spillet. Og i fotballspill var det reklame på veggene rundt banen, slik det er i virkeligheten også, men det var ikke tilfeldig hvilke reklame som ble brukt som kulisser.

Et tips fra Barnevakten er å sette seg ned med barna og se en spillefilm og ha konkurranse om å oppdage flest mulig produktplasseringer. Det samme kan man gjøre med spill.

Fysiske produkter 

Spillselskapene kan også selge små dukker av spillfigurene, disse kan barna ha stående på hylla. Eller selskapene kan la butikkjeder selge klær som har bilder av spillet på brystet. Drikkeflasker, strømpbukser, bamser, sukertøyholdere og brettspill er eksempler på spin-off-produkter fra spill.

Reklamespill 

Også selskaper som til vanlig ikke lever av spill, lager noen ganger spill. Det kan for eksempel være en produsent av brus som finner på å lage et morsomt spill som har brus som tema. Dermed er hele spillet en reklame og barna kjøper kanskje litt mer brus av dette merket.

 

Abonnement på spill 

Man kan også abonnere på spill, enten enkeltvis eller inne i «strømmetjenester» for spill. Man kan benytte for eksempel Playstation Now eller Apple Arcade.

Hvordan få tak i mer penger fra barna 

Produsentene får ofte tak i spillere ved å tilby spillet gratis som introduksjon. Så gir man barna raskt fremgang i spillet ved å fortelle at de har oppnådd et nytt nivå eller har vært flink på andre måter, for eksempel ved å applaudere med stjerner, lyder og musikk hver gang barnet skårer poeng.

Da utløses stoffet dopamin i barnets kropp. Dopamin er det samme stoffet som utløses hvis man opplever sosial støtte, spiser mat, har sex eller trener. Dette kjemiske stoffet kan oppleves som en belønning og man får lyst til oppleve belønningen en gang til. Dermed hektes man på spillet, det betyr ikke nødvendigvis at man blir spilleavhengig, men man får i det minste lyst til å spille mer enn om man ikke hadde fått disse mikrobelønningene.

En youtuber som Barnevakten intervjuet, sa at youtubere bør vise noe nytt hvert tredje sekund for å holde interessen oppe blant sine seere. Derfor er det sjelden at dataspill gir spilleren belønning først etter et kvarter eller en halv time. Belønningen må komme tidlig og ofte, og dette spekulerer produsentene i.

(Artikkelen er tidligere publisert i Barnevaktens magasin.)

Les også

Tapper barnet ditt kontoen?

Dataspill reddet tacofredagen

Dette spiller barna nå

Fem superkule spill for voksne og barn

---

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.