Oppdager barna snikreklamen?

FIN ØVELSE PÅ SKOLEN ELLER HJEMME: Skjult reklame er vanskelig å oppdage selv for voksne. Hva med å se en film sammen med barna der dere forsøker å gjette hva som er reklame? Slik lærer de at de blir snikpåvirket.

30.05.2019|Av Sjur Jansen|Skole, Tv/film, Reklame

Skjult reklame betyr at reklamen ikke kommer i et eget avbrudd, men er kamuflert som en del av det redaksjonelle eller kunstneriske hovedinnslaget.

Midt i en actionfilm drikkes det et kjent ølmerke.
Deltakerne i TV-serien bruker klær av et bestemt merke.
Bloggeren roser en restaurantkjede.
Youtuberen pakker opp et nytt produkt.
Et sted i spillet er det reklame på husveggen.

Å vise barna at det finnes skjult reklame, kan gjøre dem mer bevisste på også andre former for påvirkning.

Ulovlig med skjult reklame – i utgangspunktet

Norskproduserte programmer er nødt til å starte med et varsel dersom de inneholder skjult reklame. Før innslaget vises, må det stå «inneholder produktplassering», «annonse», «sponset innslag» eller noe slikt. Dette gjelder TV-programmer, youtubere, influensere og lignende.

Men når du har sett en film i en times tid, er det ikke lett å få med seg at malingsspannet som skuespilleren bærer, egentlig er betalt reklame. Vi som ser filmen, vet ofte ikke hvilke produkter som er plassert der mot betaling.

Norske filmprodusenter og youtubere har ikke lov å benytte skjult reklame rettet mot barn. Men barn ser også innslag fra utenlandske produsenter som ikke er underlagt norske regler, og der kan det være skjult reklame rettet mot barn.

Tips og råd mot skjult reklame

For at barna skal forstå at de blir forsøkt påvirket, kan foreldre eller lærere se en film sammen med dem, så kan alle ha som oppgave å jakte etter skjult reklame. Det ødelegger filmopplevelsen akkurat denne ene gangen, det er for øvrig vanskelig å kjenne fasiten over hva som er reklame eller ikke, men det kan likevel være en bra øvelse.

Skuespilleren pakker opp en gave med en leke inni. Hvorfor er det akkurat den leken? Vises logoen på leken? Nevner skuespilleren varemerket i sin replikk? En bil kjører rett mot fotografen og bråbremser med grillen en centimeter unna kameraet. Bilens logo vises over hele skjermen. Tilfeldig? Neppe. Skuespilleren drikker brus. Er det nærbilde av brusen? Vises det en reklameplakat på bygningen i bakgrunnen?

Sammen med barna kan du også se noen innslag fra youtubere. De norske youtuberne må vise et varsel dersom de har skjult reklame i et innslag, for eksempel hvis de snakker pent om et produkt og får betalt for det. Det kan regnes som reklame selv om youtuberen ikke har fått penger, det holder at youtuberen har fått en fordel av selskapet. Det kan handle om en gratis flytur eller at youtuberen får beholde en kostbar vareprøve.

Fortell barna at det er ikke reklame bare fordi youtuberen snakker positivt om et produkt. Vi lever i et fritt land og kan snakke positivt om hva vi vil. Og når et TV-program viser opptak fra et fortau og det tilfeldigvis finnes reklame på veggen i bakgrunnen, rammes ikke det av reglene for skjult reklame. For produsentene har ikke fått noen fordeler eller penger av å ha med reklamen i bakgrunnen.

Besøk også noen utenlandske youtubere. Og gjør det samme med hva som finnes på Instagram, Facebook, Snapchat og så videre.

Reklame i gråsonen

Sportssendinger er fulle av reklame som er en del av det redaksjonelle bildet. Se en sportssending sammen og be barnet telle opp hvor mange reklamer som oppdages i bakgrunnen på arenaen. Se nøye etter når journalisten intervjuer vinneren mot en vegg med logoer. Eller legg merke til at skiløpere løfter skiene opp straks de er i mål. Eller så drikker de av en flaske akkurat under intervjuet, og flasken har logo.

Reklamen er i disse tilfellene lett å oppdage, den er ikke skjult, men den er likevel en del av den redaksjonelle produksjonen ved at reklamen vises så tydelig i bildene. Reklamen kommer ikke i en adskilt bulk. På en måte har produsentene fått en fordel av at det finnes reklame på arenaen, for uten reklamen ville retten til å sende TV-bilder vært dyrere. Men denne fordelen er såpass indirekte at den utløser ikke plikt til å merke sendingene med advarsel om reklame.

«Lag en film med produktet vårt!» Slike oppfordringer finner man i sosiale medier. Dermed bidrar barn til å spre filmer om produktet. Barn kan spørre seg selv: «Blir vi lurt til å lage gratis reklame?»

Andre ganger er det konkurranser der man kan vinne et bestemt produkt. Men egentlig er det reklame for produktet. Man kan selvsagt delta i konkurransen likevel, men det er fint å ha en bevisst holdning til hva man ser og hva man deltar i.

De eldre barna kan få en vanskeligere øvelse. Hva med å lese to kronikker og sjekke om noen av dem inneholder reklame? En kronikk kan handle om noe viktig, derfor gir avisen plass. Men et sted i kronikken nevnes det kanskje en bedrift, et varemerke, en kampanje eller en festival. Er det naturlig at bedriftens tjenester nevnes i kronikken, eller er det egentlig snikreklame? Slik reklame er i tilfelle helt lovlig, men man blir uansett påvirket.

Meningsytringer eller nyttige innslag som inneholder skjult reklame, kalles gjerne innholdsmarkedsføring eller content marketing. Et eksempel: Barna skal bytte dekk på sykkelen og finner tips om det på nettet, et innslag viser en mann som forklarer hvordan man bytter sykkeldekk. Samtidig er filmen egentlig reklame for en butikk. Og det brukes kanskje samme grep som i spillefilmer der man zoomer inn på ulike merkevarer. Filmen er altså en blanding av reklame og nyttig informasjon. Og det samme kan gjelde nyttige tekster.

Mer bevisste mediebarn

Ved å utføre slike øvelser sammen med barna, kan de ble mer bevisste på hvordan de blir forsøkt påvirket på ulike måter. Det gjelder ikke bare reklame, men også politisk påvirkning via morsomme memes, konkurranser eller lignende. En bonus med øvelsene er at foreldre og barn får mer medietid sammen, det er uansett nyttig slik at barna blir vant med å kunne kontakte foreldrene om mediebruk, forhåpentligvis også når de opplever noe trist eller skremmende.

Øvelse: Hva er plassert reklame i denne filmen?

Filmen «Norske byggeklosser» fikk avslag på subsidie-søknaden, men produsentene bestemte seg for å lage filmen likevel. Og da måtte de naturlig nok se seg om etter andre inntektskilder for å få budsjettet på 17,5 millioner kroner til å gå i hop.

Det er sjelden man sitter med fasiten over hva som egentlig er snikreklame i filmer og innslag. Men i rulleteksten til filmen «Norske Byggeklosser» er disse merkvarene og selskapene listet opp:

DNB
Beckers
Fagrådet for våtrom
Norsk Filminstitutt
USBL
ICOPAL
ESSVE
Trioving
Fellesforbundet
Egon
Estate Media
Opak
Synfiber
Eikeland Haug
Tarkett
Nordisk film
Renault
Pluss tre selskaper som har så små bokstaver i rulleteksten at det er vanskelig lese.

Plasseringsreklamen er i form av replikker, rekvisitter og lokasjoner. For eksempel USBL er et boligbyggelag som nevnes i en replikk. I en scene om søppelhåndtering nevnes en bestemt nettside hvor man får informasjon om hvordan sortere søppel. I en annen scene står en mann på en stabel med malingsspann, klarer du å se hvilket merke det er? Det er heller ikke tilfeldig at «våtromsnormen» er blitt en del av filmen.

For å oppdage alt det er reklame for i filmen, må du kanskje lese deg opp på hvert selskap som vises i rulleteksten. For noen ganger er det ikke selskapet som det reklameres for, men en av merkevarene som selskapet eier.

Uten disse reklameinntektene hadde det neppe blitt noe av filmen. Etter øvelsen kan dere med de litt eldre barna eventuelt diskutere om eller hvordan snikreklame kan forsvares.

For å få flere filmer på norsk, må produsentene ha inntekter fra plasseringsreklame, er det ok?
Hvis produsentene gjør seerne bedre oppmerksomme på hva som er snikreklame, ødelegger det filmopplevelsen, er det da bedre at du blir påvirket i det skjulte?
Utenlandske filmer har plasseringsreklame, da må vel norske filmer få lov til det samme?
Ville du likt at en venn fikk penger fra nærbutikken for å skryte av den når vennen snakket med deg?
Alle bedrifter må fortelle andre om hva de selger, ellers overlever de ikke. Hva slags reklame synes du er OK?

Illustrasjonsfoto: Filmen «Cast Away» gjorde ballen Wilson berømt, og selv om selskapet ikke betalte for produktplassering, tjente de godt på det. I filmen «Instant Family» er det flust av klær og sko fra Adidas. 14 selskaper kjøpte produktplassering i eller tillatelse til å bruke filmklipp fra «Norske byggeklosser». James Bond-filmene er velkjent for produktplasseringer. Omega-klokken på håndleddet nevnes til og med i en egen replikk i «Casino Royale». Foto (fra oppe til venstre): UIP, UIP, 74 Entertainment/Nordisk Film Distribusjon, Metro-Goldwyn-Mayer. Aldersgrenser: Cast Away: Aldersgrense 11 år. Instant Family: Aldersgrense 9 år. Norske byggeklosser: Aldersgrense 12 år. Casino Royale: Aldersgrense 16 år.