Detroit: Become Human

I fremtiden, nærmere sagt år 2038, er store deler av den menneskelige arbeidsstokken blitt byttet ut med roboter. Disse datastyrte skapningene ligner vanlige mennesker, og har et helt spekter av ansiktsuttrykk og kroppsdeler til hjelp. Samtidig er robotene på bunnen av næringskjeden, og blir av mange sett på som verdiløse slaver og rene bruksgjenstander som kan bli erstattet så snart en ny modell dukker opp på markedet.

Med dette som bakteppe for historien, tar man rollen som tre ulike karakterer i spillet. Connor, en etterforsker og forhandler for politiet, som tidlig i spillet må løse en gisselsituasjon og redde en jente som er blitt kidnappet. Kara er den neste på listen, en husholderske og barnepike for et barn med en voldelig far. Til slutt møter man Marcus, som er hjemmepleier for en funksjonshemmet, aldrende kunstner. Marcus rømmer etter hvert og blir leder for en motstandsbevegelse.

Hver av disse datastyrte personlighetene treffer på personer og hendelser som får dem til å vike fra den «rette og lydige veien» som alle roboter skal gå. Og med det må de ta valg som også er med på å definere hva det vil si å være et menneske. De får mulighet til å gjøre en reell forandring for personer som de omgås med, og potensielt hele robotsamfunnet i Detroit.

Connor dras mellom lojalitet til mennesker og lojalitet til maskiner. Kara blir glad i jenta hun skal ta vare på, og Connor må kjempe for prinsippene sine.

Slik får vi et spill som like mye en blanding av film og spill. Profesjonelle skuespillere står i hovedrollene og gir liv til de dataanimerte karakterene. En filmregissør står bak handlingen, og musikken er med på å forme stemning i alt fra action til dramatikk og spenning. Bare musikken i introduksjonen, med bylivet som bakteppe, er en opplevelse i seg selv.

Dette er et spill der alle valg er av betydning, noe som kan gi flere utfall i handlingen. Hovedpersoner kan til og med dø dersom man velger feil. Slik blir også hele spillets progresjon mer nervepirrende, fordi man vet at hver eneste avgjørelse kan være av enorm betydning.

Da gjelder det også å undersøke omgivelsene og gjøre forberedelser i forkant, som å lese magasiner og aviser for å lære mer om spillets historie, og lete etter interaktive muligheter i omgivelsene. Slik informasjon og granskning, åpner for nye, verdifulle dialog- og valgmuligheter i spillet.

Ikke minst må man «lese» kroppsspråket og ønskene til personene man omgås med i spillet. Feil samhandling kan føre til mistillit og at man mister verdifulle muligheter og gjøremål i spillet.

Detroit: Become Human har en engasjerende handling. Tematikken er en ting, om verdien av et liv, fremmedgjøring og hva det vil si å være et menneske. Robotene ligner mennesker på så mange måter, men må tåle protestaksjoner, mishandling, å bli snakket ned til og har til og med egne seksjoner bakerst i bussen. Dette minner om behandlingen av sorte i USA, slavetiden og eksempler på diskriminering andre steder i verden. Således er også spillet aktuelt også den dag i dag.

Spillet har også en engasjerende, mer personlig del. For eksempel Karas møte med den lille jenta som er i et voldelig hjem.

Nydelig grafikk er også på menyen. Her er det en levende fremtidsutgave av byen Detroit som kan bli utforsket. Selvkjørende biler, leveringsdroner, roboter og mer – dette er kreative oppfinnelser som er gjengitt helt ned til detaljnivå. Dataanimasjonene er noe av det beste, og både mennesker og roboter er gjengitt med detaljer i kropp og ansikt.

Quantic Dream er mestere på å lage gode historier som i tidligere spill med Heavy Rain og Fahrenheit. Detroit er intet unntak, og vil by på overraskelser og minneverdige vendepunkt og karakterer. Spillet blander filmmediet med fantastisk historiefortelling og interaktivitet fra spillverdenen. Det beste fra to verdener.

For de som vil utvide opplevelsen følger det også med bonusinnhold som kortfilmer, lydspor, bilder og en uhøytidelig spørreundersøkelse. Men mest av alt er dette et spill som vil få deg til å se litt annerledes på verden så snart rulleteksten er nådd.

Egnethet

Detroit: Become Human er gitt PEGI 18 på grunn av innslag av vold og ufint språk.

Her vil man oppleve skuddvekslinger med blod og gørr, menneskelik, omsorgssvikt av barn og en sterk tematikk om diskriminering.

Spillet sikter åpenbart mot en voksen målgruppe med andre ord.

Det finnes noe seksuelt innhold i spillet. Og som etterforsker må man rekonstruere brutale drapshandlinger med detektivferdighetene. Her snakker man om lemlestede lik og røffe åsted.

Spiller inneholder også skremmende scener der man jakter på forbrytere.

Rent generelt krever det en voksen person som kan reflektere over de mange etiske dilemmaene spillet byr på.

Vanskelighetsgrad:

0-17 år: Under anbefalt aldersgrense.

18+: Spillet byr på to vanskelighetsgrader, erfaren (større sannsynlighet for at karakterene i spillet kan dø) og avslappet. I begynnelsen av spillet får man god opplæring og hint underveis. Men det er allikevel opp til deg som spiller å ta riktige avgjørelser, ofte i pressede situasjoner. Merk at det er mulig å gå tilbake i spillet og gjøre sekvenser om igjen.

Spilltrailer (advarsel, sterke bilder):

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser