God of War: Ragnarok

I 2018 ble God of War utgitt som enda en del av Sonys spillserie om krigerguden Kratos. Fra Sparta i Hellas til Midgard gifter Kratos seg med Faye og får sønnen Atreus. I 2018-spillet drar Kratos og Atreus ut på en reise for å spre morens aske etter hennes død.

Hele spillet dreier seg om hvordan Kratos håndterer rollen som far og på en nokså hard måte fostrer sønnen til å lære ferdigheter og evner som må til for å overleve i en verden fylt av monstre, sinte guder og annen slags ondskap.

Nå er oppfølgeren på plass. En nådeløs vinter bygger seg opp samt en profetert kamp mellom gudene som vil føre til verdens ende, nemlig ragnarok. Langs ferden må Kratos, Atreus og et hode uten kropp finne ut av familierelasjonen.

God of War: Ragnarok er et actionspill satt til tredjepersonsperspektiv. Til tross for å inneholde store doser med monsterdreping er spillet også filmatisk, historiedrevet og med en verden som er svært engasjerende med mystikk og eventyr.

Allerede ved åpningsscenen hører man kor- og orkestermusikk. Med profesjonelle stemmeskuespillere er dette et filmatisk eventyr på høyde med storfilmer på kino. Og mye kvalitet i alle ledd.

Nå skal det jo sies at så snart Sony legger stempelet sitt på et spill så er det som regel stor kvalitet og prestisje. God of War er jo Sonys egen merkevare og en eksklusiv Playstation-tittel som andre konsoll- og PC-spillere ikke enkelt får tak i.

Det er mye som gjøres riktig. I spillet skal man utforske en variert verden med snøkledde trær og fjell i den ene enden og tropiske omgivelser i den andre. Kratos og Atreus må reise gjennom de ni riker på jakt etter oppskriften som kan forebygge verdens undergang.

Hvert område er unikt, vakkert og farlig på hver sin måte. Med forskjellige fiender, byggverk, templer, ruiner, natur, vann og mer.

Grafikken er rett og slett fantastisk. Å se hvert hår bevege seg i skjegget til Kratos, symboler og pynt på rustningen til helten, frosne fossefall, geysirer, ruiner med symboler og ikoniske skurker av ulik slag. Her er alle detaljer på plass.

Fra første øyeblikk er spillet emosjonelt og kraftig. Uten å røpe for mye så er det et dødsfall fra tidlig av. Atreus er omsorgsfull og varm, faren er hard og direkte. Begge deler er bygget på kjærlighet, men det er dette spennet mellom sønnens behov og farens vanskelige rolle som går igjen.

Dette gir handlingen, dialogene og spillet en særegen dynamikk på samme måte som i relasjonen mellom  Joel og Ellie i The Last of Us.

Atreus er samtidig blitt mer voksen siden forgjengeren. Og i overgangen barn-voksen og ungdom, kreves mer av faren enn tidligere. Det er en brytningsfase hvor strenge regler ikke lenger holder, men også støtte og rom for frihet og utfoldelse. Dette i seg selv er en spennende dynamikk mellom de to.

Tro til God of War-serien er det store doser med action og kamper mot alt fra norrøne guder til monstre. Dette er ikke ukjente ingredienser i action-spill, samtidig er det viktig å legge opp til god spillmekanikk når dette nettopp blir så gjentakende.

Og her har utviklerne fått mye på plass. Det er en balanse mellom lette og tunge angrep, samt beskyttelse ved å dukke unna fiendtlige angrep eller ved å holde oppe skjoldet sitt.

Kampsekvensene er såpass utfordrende at man alltid må være på vakt og habil, til og med i de enklere kampene mot standardfiender. Og så har man i tillegg større kamper mot halvguder, monstre og andre typer dyr.

I tillegg til de fysiske angrepen kan Kratos bruke spesialangrep og overnaturlige evner som må lades opp over tid. Over spillets gang finner man flere slike ferdigheter. Våpen kan oppgraders, evner likeså. Derfor er det lurt å bruke stikkveier for å oppdage kister med verdifulle ressurser.

Kampsystemet fungerer veldig godt. Animasjonene flyter, man kan veksle mellom ulike typer våpen til forskjellige formål. Her har man blades of chaos som er kniver med kjetting og flammer, samt en øks som kan kalles tilbake etter at den er blitt kastet mot målet sitt.

Det er nok utvalg i kampsystemet til at man kan skreddersy egen stil ute på slagmarken.

Mellom slagene byr spillet også på logiske hindere som må løses. Det kan være unike skattekister som har låsemekanismer, et vannhjul som står i veien og som må flyttes på og andre typer hindere. I tillegg er det jevnlig dialog mellom hovedpersonene og en hel rekke interessante sidekarakterer og skurker.

Og så klart med norrøne personligheter på menyen er det også ekstra spennende for oss her til lands som har hatt vikingtiden og norrøn mytologi på pensum.

Selve spillverden i seg selv er vakker og enorm. Her er det hemmeligheter og profetier, mystiske skapninger og våpen og redskaper med særegne trekk. Man lurer alltid på hva som venter rundt neste hjørne og det er spennende i seg selv å utforske og være i dette magiske universet.

I tillegg er det solid dialog og litt humor iblant som peprer opp stemningen. Det er også kjekt å kunne ta denne ferden ikke alene, men sammen med sønnen Atreus og Mimir, et optimistisk og artig vesen uten kropp som henger på beltet til kratos.

Allierte kan også brukes strategisk blant annet til å angripe fiender. Og ved å pause litt opp innimellom kan man lese mer om karakterene, mytene og historien inni en egen bok i spillet.

God of War: Ragnarok er kanskje et av årets mest og best vellagde spill. Her er det mange kvaliteter i flere ledd. Proffe stemmeskuespillere, gode dialoger, fantastisk grafikk, musikk og glimrende historiefortelling. Det er mer som er riktig enn det som er feil.

Utviklerne fortsetter den interessante og kompliserte dynamikken mellom Kratos og Atreus. I en verden full av farer må man kanskje være hard, men hvor hard skal man være i oppdragelsen før nok er nok?

Kampsystemet er også solid og gir en opplevelse av kraft og ferdigheter, samtidig som man må tenke taktisk for ikke å bli overrumplet av selv de enkleste fiendene. Dette avhenger riktignok av valgte vanskelighetsgrad, men selv på middels grad av utfordring, kjenner man på det.

Å slåss mot lederskikkelser oppleves som mektig. Kratos er allikevel en som virkelig kan gyve fra seg selv i møte med fysisk, overlegne skurker. Alt i alt er dette et spill som byr på emosjonelle øyeblikk i den ene enden, og fullstendig action og monsterkverking i den andre.

Vi minner samtidig at dette er et spill som har fått 18-årsgrense og viser tydelige voldsskildringer som ikke egner seg for barn.

Foto: Sony

Egnethet

God of War: Ragnarok er gitt anbefalt aldersgrense fra PEGI på 18 på grunn av voldelig innhold og ufint språk.

Spillet inneholder hyppig slåsskamper mot forskjellige monstre, dyr og uhyrer. Dette inkluderer store mengder med blod og parteringer der hovedpersonen avslutter ofrene ved å skjære av hode og andre lem.

Man kan fryse fiender eller sette fyr på dem. Det er også kamerascener og filmsekvenser som viser hovedpersonen og fiender bli sterkt såret på nært hold. I tillegg er det bruk av banneord i dialogene.

Spillet har samtidig en overnaturlig stil med magiske evner og krefter. Allikevel oppleves karakterene som menneskelignende og grafikken er realistisk.

Vanskelighetsgrad:

0-17 år: Under anbefalt aldersgrense.

18+: Spillet byr på ulike vanskelighetsgrader fra de som bare vil oppleve historien, og til de som vil vri tommeltottene i vanskeligheter. Slik kan man tilpasse utfordringene. Styringen for øvrig er nokså intutiv, men det kan være mye å holde styr på med fiender som angriper fra alle kanter, og der man må håndtere kamera, skjold og øks om hverandre. Spillet gir også hint og opplæring underveis i spillet. Så for spillere som er kjent med sjangeren, vil de fleste kunne mestre dette spillet.

Spilltrailer (obs 18-årsgrense):

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten