Pragmata

Pragmata er et science fiction-spill sett fra tredjepersonsperspektiv. Spillet blander action med logiske utfordringer som må løses. Og spillet er satt til en fiksjonell fremtid og et oppdrag som foregår på månen.

Man tar rollen som Hugh. Sammen med tre andre besetningsmedlemmer er de på ekspedisjon til en månebase for å utforske hva som har gått galt. Det hjelper ikke på uroen når mannskapet på basen ikke svarer på anrop før landing.

En katastrofe inntreffer basen og fører til at de tre bestningsmedlemmene, foruten Hugh, blir utsatt for en ulykke. Hovedpersonen våkner opp etter litt med en ny skikkelse ved sin side. Hun ser ut som en jente, men er i realiteten en kunstig robot.

Og hun er fast bestemt på å hjelpe Hugh med utfordringene som han står i.

Sammen må de finne en måte å kontakte jorden på og løse opp i mysteriet med hva som egentlig har skjedd med månebasen. Det viser seg også at den kunstige intelligensen som styrer hele området oppfatter Hugh og jenta som en fare.

Dermed settes et bredt utvalg av feller og fiendtlige maskiner opp mot hovedpersonene.

Pragmata er et velpolert action eventyr-spill satt til verdensrommet og et interessant fremtidsmiljø. Introduksjonen er rask og det går bare noen minutter før katastrofen og handlingen virkelig treffer.

Spillet er i stor grad styrt og gir begrenset handlings- og bevegelsesrom. Noe som er ganske så greit for de som liker struktur og ikke for mye rot i navigasjonen.

Man har et tilfluktssted som fungerer som base, der man blant annet kan reparere egen romdrakt, oppgradere evner fordelt på våpen, hacking og drakt. Samt kan man kjøpe og oppgradere nye våpen og ferdigheter utover det.

I tillegg fungerer basen som knutepunkt der man reiser mellom ulike oppdrag og steder. Og man kan plassere ut skatter som man har funnet i tillegg til å gi Diana gaver. Basen utvides også over tid og får nye funksjoner.

Pragmata hadde vært et ensomt spill hadde det ikke vært for kompanjongen som etter hvert kalles for Diana. Hun er en robot, men opptrer i stor grad også som en ung jente. Hovedpersonen Hugh benytter seg av diverse våpen og står i front i kamp.

Men Diana derimot kan hacke roboter slik at de blir sårbare for skade.

I tillegg kan hun hacke dører, heiser og diverse mekanismer. Det viser seg at de to karakterene er helt avhengig av hverandre for å navigere i et tidvis kaotisk og livsfarlig miljø. Og gjennom dialog mellom de to enten det er ute på oppdrag eller i pausene på tilfluktsstedet, bygges relasjonen.

Noe av det mest unike med Pragmata er måten kampsystemet fungerer på. Man har diverse våpen som fungerer godt enten på avstand eller på nært hold. Men ingen av disse våpnene byr på noen reelle sjanse mot fiendene.

Det kan være roboter som flyr, går sakte eller opptrer som massive slåsskjemper.

Og alle har et skjold som må deaktiveres midlertidig for at våpen faktisk skal skade dem. Da må man huske på to ting samtidig. Når man sikter på en fiende, så kan man hacke skjoldet deres. Dette gjør man ved å følge en sti i et minivindu og går innom ulike punkter på stien før man når hackemodulen.

Prosessen minner litt om mobilspillet «Snake». Og jo flere punkt man går innom på veien, jo lengre tid er skjoldet til fienden nede,

Men spillet pauser ikke for å vente på deg. Tvert imot så blir man utsatt for skudd, slag og andre typer angrep samtidig som man hacker skjoldet til fienden. Så det er definitivt et stressmoment her og man må holde hodet kaldt.

Når skjoldet til fienden er nede kan man gyve løs med håndpistol som har et gitt antall skudd før omlading, eller hagle- og geværlignende våpen som byr på annen skade, men som har begrenset med ammunisjon før de går tom.

Ellers består spillets gang i å spurte unna angrep eller sveve i luften dersom det kommer fare på gulvnivå. Ofte må man håndtere flere fiender om gangen eller større skikkelser som alle varierer i måten de gjør skade på.

Noe som betyr at man må tilpasse seg omgivelsene på farten.

Andre deler av spillet dreier seg om hinderløyper og labyrinter som må løses. Det kan være porter som er stengt der man må navigere seg frem til knapper som låser opp dørene. Eller at farlige laserstråler som enten beveger seg eller byr på skade der de er stillestående.

Man må også navigere over plattformer og høyder i blant for å nå målet sitt.

Når man eliminerer fiender så får man også byggmateriale som kan benyttes til å oppgradere våpen og andre hjelpemidler. Og man kan finne en annen type ressurs som brukes til å oppgradere drakt og hacking.

Det finnes derfor små stikkveier og skjulte stier her og der. Noen er mer åpenbare enn andre. For eksempel så kan det være vegger som egentlig ikke er vegger. Uansett lønner det seg å se an omgivelsene og utforske litt for at spillfiguren kan bli sterk nok til den økende motstanden.

Man ser også raskt at det er områder som er sperret av som man kan komme tilbake til senere igjen for å få tilgang til flere ressurser. Det er også områder der man spiller av lyd- og videofiler som forteller mer om hva som har hendt med månebasen.

Pragmata holder definitivt interessen gående. Mye takket være helteduoen med både Hugh og robotjenta Diana. De bygger opp kompanjongskap ganske så raskt og har unike evner som på hver sin måte utfyller hverandre.

Det er også de små øyeblikkene med dialog eller når Hugh ønsker å beskytte Diana. Eller motsatt, Diana blir ivrig for gaver eller ønsker å hjelpe Hugh på et eller annet vis.

Handlingen har en del vendepunkt etter hvert og utvikler seg over tid. Men utgangspunktet treffer og bygger på en klassisk formular der to samarbeider til tross for ulike utgangspunkt, og må utfylle hverandres behov.

Andre vil like strukturen i spillet og at det ikke tar så altfor innmari lang tid å fullføre hele science fiction-eventyret. Man kan også eksperimentere med ulike våpen og evner, for eksempel ved å bytte på hva hovedpersonen har med seg av hjelpemidler og våpen ut i kamp.

Det gir muligheter for å skreddersy en løsning som man selv liker i møte med fiender.

Alt i alt så er det mye som er bra med Pragmata. Omgivelsene er bra designet, særlig når landskapet forvandles totalt fra romstasjonens kjente miljø. Fiendene er varierte, og selv om det er noe repetisjon, så er det også utbytting med større bosser.

Og ellers er kampsystemet interessant fordi det er todelt mellom hacking og skuddveksling. Handlingen vil også holde på spilleren for å finne ut mer om hva som er bakgrunnen til Diana og hele romstasjonens skjebne.

Alle foto: Capcom co., Ltd.

Egnethet

Pragmata har fått anbefalt aldersgrense 16 år av PEGI. Spillet er merket med vold og spillinterne kjøp.

Blant annet kan man kjøpe spillet i flere utgaver der en dyrere versjon byr på kosmetikk og klær til hovedpersonen, musikk og bevegelser hos Diana.

I spillet kjemper man hovedsakelig mot roboter og andre mekaniske maskiner. Man bruker våpen og nærangrep for å ødelegge fiendene.

Spillet kan oppleves som ekstra nært når en av hovedrolleinnehaverne ser ut som et barn. I noen settinger oppfører hun seg som typisk barn, men kan også få unaturlige øyne og bevegelser når hun hacker maskiner.

Filmscener gjør også spillet hakket mer intenst. Blant annet når besetningsmedlemmer blir utsatt for skade eller katastrofer. Og det er hendelser der man blir forfulgt eller angrepet av roboter som ser edderkopp-aktige ut eller skumle på ulike vis.

Spillets science fiction-setting er med på å skape mindre realisme.

Vanskelighetsgrad:

0 – 15 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

16 +: Det er to vanskelighetsgrader å velge mellom når man spiller Pragmata. Altså er det ikke så avansert å velge fra som en del andre spill når man setter i gang. En grunnleggende opplæring lærer bort det viktigste i starten. Blant annet kamerahåndtering, sveving i lufta, navigasjon og mer. Samtidig har spillet en bratt læringskurve så snart det grunnleggende er på plass. Mange spillere vil få ekstra grad av utfordring om man leter etter skatter og skjulte områder.

Spilltrailer (obs 16-årsgrense spill):

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten