Road 96

I PC og Nintendo Switch-spillet Road 96 møter man flere tenåringer som er på flukt og bortkomne fra foreldrene sine. Årstallet havner på midten av nittitallet i et landskap som minner mye om landeveiene i USA. Spillet byr på interiør, musikk og teknologi som gjenspeiler tiden.

Det endelige målet er å nå grensen og komme seg unna nasjonen Petria. Men veien er langt fra rett og underveis dukker det opp en god dose farer og tvilsomme typer.

Landet preges av et turbulent og tøft politisk miljø. På den ene siden står støttespillerne til den nåværende presidenten Tyrak. Et kommende valg varsler allikevel endringer med en håpefull motkandidat som står på velgerlisten.

Befolkningen er allikevel dypt splittet og undergrupper dukker opp for å gjøre opprør. Det hjelper heller ikke at et tidligere terrorangrep har satt dype sår og med det enda sterkere splid.

Midt oppi alt dette baner en rekke savnede tenåringer vei. I håp om et bedre liv reiser de mot grensen. Men vandringen er langt fra enkel eller trygg, og det er også her man kommer inn som spiller og leder flere reisende mot grenseovergangen.

På et kart ser man reiseveien til hver enkelt hovedperson. Langs veien møter de også på flere skikkelser som alle har sin egen historie og bakgrunn. Man får kanskje et lite innblikk i en karakter når man reiser over kartet første gang.

Så hopper man inn i skoene på neste reisende og møter vedkommende på ny i en annen sammenheng. Etter hvert danner bruddstykker seg til en større helhet av de mange personene som befolker nasjonen Petria.

Det er også her spillets store styrke og interesse dukker opp. Reisen i seg selv er ikke poenget, men heller opplevelsene man får underveis. Et innblikk i noen av de hyggelige, og mindre bekvemmelige personlighetene som alle strever på sine måter.

En stor porsjon av spillet dreier seg om å ta forskjellige valg. Man er for eksempel avhengig av ressurser som penger, mat og søvn for å holde ut i lengden. En del handlinger som å reise, kjøre bil, klatre og hoppe langs en skogsti og annet krever energi.

For å ta vare på seg selv må man derfor sanke inn ting som mat, penger og et trygt hvilested. Derfor må man også være forsiktig med bruken av godene man har skaffet seg.

Og her ligger også spillets store styrke. For man kan velge å stjele biler, mat og penger fra menneskene man møter på. Det samme gjelder i dialogene. Man kan velge å lyve eller å utføre handlinger som på sett og vis er umoralske.

Men alt har en pris. Og siden man møter på karakterene i spillet i nye sammenhenger, kan man se at de valgene man tar faktisk påvirker dem, både på godt og vondt. Og det gir en skikkelig tyngde i spillet fordi man vet at alt man gjør har en konsekvens i et univers der man faktisk bryr seg om personene i spillet.

Selve presentasjonen av spillverdenen må også nevnes. Petria er vakkert med skog og natur, små camping-plasser, bensinstasjoner og motell. Landet er bebodd av trafikk og ulike personligheter.

Grafikken er ikke langt nær realistisk, men allikevel rik i detaljer. Når man kjører bil kan man se instrumenter og paneler. Det samme gjelder for interiøret i hus og forskjellige bygninger. Her er det gjort et godt arbeid med å gi liv til alle elementene.

Så er det også en skikkelig lek med lys og farger. For eksempel at nattehimmelen slår inn med stjerner og lys. Andre ganger har man et nydelig fossefall, eller en solnedgang som laver ned fra himmelen.

Fiffig 90-tallsmusikk er også med på å løfte stemningen. Underveis samler man kassetter og kan nyte låter som gjenspeiler tiden. Presentasjonen fungerer i takt med hverandre, og dette er et visuelt og flott uttrykk via spillmediet.

Road 96 blir sjeldent kjedelig. Dialogene er spennende og man blir involvert i karakterene man møter. Svar og valg av replikker påvirker også hvordan man blir oppfattet, og det er et sosialt eksperiment å oppdage hvordan ordene har kraft og betydning.

Spillet byr også på variasjon og observasjon. For eksempel må man iblant huske noen minutter tilbake, eller lete etter spor i omgivelsene når man er i en dramatisk situasjon. Kanskje ringer alarmsentralen når man bryter inn et sted og ber om passordet, så må man være rask med å lete på riktig sted. Eller at grensepolitiet stiller ubehagelige spørsmål om informasjon som man nettopp ble gitt.

Det er en egen spenning bare i det.

Kanskje er ikke Road 96 for alle. Det er ikke et hurtiggående spill. Tvert imot minner tempoet mer Life is Strange, eller Firewatch.

Det føles allikevel som valgene man tar har en betydning. Og spillet endrer seg stadig basert på avgjørelsene man tar underveis. Utviklerne påpeker for eksempel at hver spillgjennomgang vil være unik.

Og akkurat den påstanden har betydning i seg selv. Så for de som vil oppleve en unik historiefortelling som er formidlet med lys, farge og knalltøff musikk, er dette spillet å gå for.

Egnethet

Road 96 har fått anbefalt aldersgrense fra PEGI angitt til 16 år.

Spillet baserer seg på tegneseriegrafikk og er lite realistisk rent visuelt sett.

Tematikken kan allikevel være sterk og hovedpersonene som er tenåringer, havner fare på ulik vis. Det kan være tyver og tvilsomme typer. Her er det også historiefortelling som dreier seg om tøffe skildringer fra terrorangrep, hevntanker og andre typer risiko.

Spillet har også et politisk budskap om splittelse, tyranner, opprør og annet som kan kreve et modent publikum.

Det er også noen scener med voldelig innhold.

Vanskelighetsgrad:

0-15 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

16+: Spillet vil kunne by på god historiefortelling for ungdom og voksne. All tale og tekst er på engelsk og med en rekke kompliserte ord og uttrykk. Man får ellers opplæring i hvordan man skal styre spillet. Men man må allikevel ta valg som kan ha store konsekvenser for karakterene man møter og spillets handlingsforløp.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Foto: Digixart

Les våre kriterer for spillanmeldelser