Slay the Spire 2

Slay the Spire 2 er oppfølgeren til det strategiske kortspillet Slay the Spire, der spilleren bygger opp en samling med kort som brukes i kamp. Kortene brukes til angrep, forsvar eller spesielle effekter, og må kombineres på smarte måter for å beseire fantasivesener. Spillet er som et digitalt kortspill, der kortene brukes til å kjempe seg gjennom et eventyr for å komme til toppen av et farlig tårn.

Man spiller som én av fire karakterer, som forsøker å klatre til toppen av et tårn fylt med monstre, skatter og tilfeldige hendelser. I motsetning til mange andre spill, foregår kampene med kort. Kortene representerer angrep, forsvar og spesielle evner og koster energi for å spilles. Hver karakter har sin egen spillestil og unike kort, så spilleren må bygge smarte kombinasjoner av kort som fungerer godt sammen. Hver gjennomspilling er ulik, og når du taper, starter du på nytt.

Slay the Spire 2 lanseres først i tidlig tilgang, også kjent som «early access». Det betyr at spillere får tilgang til spillet mens det fortsatt er under utvikling. På denne måten kan utviklerne samle inn tilbakemeldinger om hva som fungerer bra og hva som bør forbedres. Deretter kan de oppdatere innhold, legge til nye funksjoner og justere balansen i spillopplevelsen før den fullstendige lanseringen.

Det er verdt å nevne at forgjengeren, Slay the Spire, var tilgjengelig i tidlig tilgang i over ett år før fullversjonen ble lansert. Slay the Spire 2 mangler derfor fortsatt enkelte elementer, som vil bli lagt til senere. Likevel merkes dette i liten grad når man spiller.

Her bør det også nevnes at Slay the Spire 2 er det et som kalles et rouglike deckbuilding-spill.

En rougelike er en type spill der hver gjennomspilling er forskjellig, og hvor man som regel må starte helt på nytt når man taper. Sjangeren kjennetegnes blant annet av tilfeldig genererte områder, turbaserte kamper og mekanikker som gjør at spilleren mister fremgangen sin dersom man taper. Det handler i stor grad om å kunne tilpasse seg, lære av feil og gradvis bli bedre ved å spille det flere ganger. Dette kan kanskje høres litt brutalt eller avskrekkende ut, men i praksis fungerer det veldig godt. Det gjør spillet spennende og motiverende.

I Slay the Spire 2 kan man spille med mange av de samme karakterene som i det første spillet, samtidig som nye karakterer har blitt introdusert. Den første karakteren spilleren får tilgang til er «The Ironclad». Etter hvert låses flere karakterer opp, men Ironclad fungerer godt som en introduksjon til spillets mekanikker.

Spillet tilbyr også en opplæringsmodus som på en god måte forklarer hvordan man bruker kort til å angripe fiender, beskytte seg mot innkomne angrep, navigere på kartet, bruke energi og eliksir.

Kartet i Slay the Spire 2 er bygget opp på samme måte som forgjengeren. Som spiller har man som regel tre mulige stier å følge. Hver sti byr på forskjellige utfordringer og muligheter. En sti kan inneholde flere kamper mot fantasivesen, mens en annen sti kan ha flere spørsmålstegn, ildsteder eller butikker. Underveis er det mulig å bytte sti, men mange av valgene handler om å vurdere hvilken rute som passer best for situasjonen man er i.

Spørsmålstegnene markerer hendelser der man ikke vet hva som venter. Det kan være en belønning, en negativ hendelse eller en kamp.

Ved ildstedene får spilleren mulighet til å hvile eller oppgradere et kort. Hvis man velger å hvile, får karakteren tilbake 30 prosent av sitt maksimale liv, noe som ofte kan være nødvendig. For taper man en kamp, må man starte helt på ny igjen. Spillerne må derfor hele tiden vurdere hva som er smartest ut fra situasjonen og veien videre på kartet. Hvile eller oppgradere?

Butikken fungerer som et sted hvor spilleren kan kjøpe nye kort, fjerne kort fra samlingen eller kjøpe artefakter som gir ulike fordeler og kan gjøre de kommende kampene lettere.

Spillet er, som tidligere nevnt, turbasert. Det betyr at spilleren utfører sine handlinger først, før motstanderen gjennomfører sin tur. Derfor er det viktig å bygge opp en kortsamling som gjør spilleren i stand til å håndtere utfordringene som oppstår i kampene.

I de fleste situasjoner kan spilleren se hva motstanderen planlegger å gjøre neste tur. Dette gir en stor strategisk fordel, fordi man da kan planlegge hvordan angrepet eller handlingen best kan møtes. Skal man angripe, bygge opp forsvar eller bruke effekt-kort for å få nye egenskaper?

Kortene i spillet har mange ulike egenskaper og effekter, men alle starter med et relativt enkelt sett med kort. Hvilke kort man begynner med varierer noe avhengig av hvilken karakter som velges ved starten av spillet. Dette gjør at spillet føles variert, men bidrar også til stor gjenspillingsverdi.

Hver runde starter med tre i energi. Kortene som spilles koster som regel mellom én og tre energi, og det gjelder å bruke energien effektivt. Ubrukt energi forsvinner ved slutten av turen.

Hva som er smartest å gjøre avhenger helt av situasjonen og hvilke negative effekter motstanderen påfører spilleren. I enkelte runder må all energi brukes på forsvar for å unngå å miste liv, mens neste runde kan handle om å bruke alle ressursene på angrep fordi motstanderen ikke skal angripe.

Når en motstander blir beseiret ved å gå tom for liv, mottar spilleren belønninger i form av gullmynter, som kan brukes i butikken. I tillegg får spilleren muligheten til å velge et nytt kort til kortsamlingen. Spilleren får vanligvis velge mellom tre forskjellige kort, og kan på denne måten gradvis forme kortsamlingen slik man ønsker. Samtidig spiller tilfeldigheter en liten rolle, og det er ikke alltid de ønskede kortene dukker opp.

Langs stien kan spilleren møte elitefiender. Disse er betydelig vanskeligere enn vanlige motstandere, men gir også bedre belønninger. I tillegg til flere gullmynter, får spilleren ofte artefakter som kan gi store fordeler videre i spillet.

På slutten av stien er det en boss, som har mer liv, sterkere angrep og mer krevende mekanikker. Dersom spilleren klarer å beseire bossen, venter nye kortpremier, gullmynter og artefakter. Spillkarakteren får også fullt liv før reisen fortsetter til neste område på kartet.

Etter hvert som spillet spilles, låses det opp stadig nye kort og artefakter. Selv om en spillrunde ender med tap, forblir innholdet som er oppdaget tilgjengelig i fremtidige runder. Det betyr at nye kort senere kan dukke opp som kortbelønninger eller kjøpes i butikken.

Det lønner seg derfor å spille spillet flere ganger, fordi mulighetene og variasjonen blir større jo mer spillet spilles.

Noen spillrunder varer bare i fem minutter, mens andre kan strekke seg over flere timer. Dette skyldes at enkelte forsøk fungerer bedre enn andre, og at strategien spilleren har valgt noen ganger klaffer perfekt. Mestringsfølelsen og motivasjonen blir derfor stor når man klarer å slå sin egen rekord, eller til og med runde spillet med en karakter.

Når man har rundet spillet, kan spillerne starte på nytt med en annen karakter og få tilgang til nye kort, nye strategier og synergier.

En av de største nyhetene i Slay the Spire 2 er muligheten for flerspiller. Her kan man invitere en venn til å kjempe og samarbeide mot monstrene og fantasitvesenene. Denne funksjonen har imidlertid ikke blitt testet av Barnevaktens spillanmelder.

Grafikken har fått en oppgradering sammenlignet med forgjengeren, og musikken fungerer godt som stemningsskapende bakgrunnsmusikk under spillingen. Etter noen spilløkter kan effektlydene blir noe mer repetitive, men disse kan enkelt justeres eller skrus av i innstillingene.

Det finnes utallige timer med innhold i Slay the Spire 2, og spillet byr på svært mange ulike strategier og måter å spille på. For spillere som liker å skape synergier mellom kort, bygge opp en kortsamling og samtidig håndtere en viss grad av tilfeldigheter, vil Slay the spire 2 treffe godt. Hvis man har spilt det første spillet og likte det, vil man heller ikke bli skuffet.

Et lite tips er at spillet også finnes som brettspill.

Alle foto: Mega Crit

Egnethet:

Slay the Spire 2 har foreløpig ikke fått noen offisiell aldersmerking fra PEGI. Detter er ikke uvanlig for enkelte PC-spill, særlig spill som fortsatt er i tidlig tilgang og som ikke er lansert på konsoll.

Forgjengeren, Slay the Spire, fikk en PEGI- aldersgrense på 7 år. Begrunnelsen var at spillet inneholdt mild vold mot fantasivesen.

Når figurer angriper, vises dette i hovedsak gjennom visuelle effekter som kutt over skjermen, røde lysglimt eller kameraristing.

Spillet egner seg nok for barn fra omtrent 12 år og oppover, mye grunnet de komplekse synergiene mellom kort og artefakter. Det kan hende at noe av teksten på kortene ikke gir mening, men man kan ta musepekeren over ordet og få en forklaring av effekten.

Vanskelighetsgrad:

Slay the Spire 2 kan oppleves som både lett og vanskelig på samme tid. Etter hvert som spillere lærer hvilke kort og artefakter som fungerer godt sammen, og hvilke synergier som er mest effektive, blir spillet gradvis lettere å mestre. Samtidig kan tilfeldigheter gjøre enkelte spillrunder betydelig mer krevende, spesielt dersom de ønskede kortene ikke dukker opp eller spilleren møter fiender som passer dårlig med tanke på kortsamlingen.

Hvor mange runder man har spilt, har også mye å si for opplevelsen av vanskelighetsgraden. Etter hvert som nye kort og artefakter låses opp, blir variasjonen større og mulighetene flere i fremtidige spillrunder.

Som skrevet innledningsvis kan rouglike-elementene virke brutale siden all fremgang i en spillrunde forsvinner dersom karakteren dør. I praksis fungerer dette imidlertid svært godt, og bidrar til motivasjon og en sterk mestringsfølelse når man først lykkes med planen.

Spillet kan gi utfordring til personer i alle aldre.

Reklamefilm:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser