Styx: Shards of Darkness

I dette tredje spillet i serien tar man rollen som Styx, en «goblin», som oversatt til norsk er nisse, gnom eller troll avhengig av hvilken betydning man foretrekker. Dette er et snikespill der man skal bruke omgivelsene til egen fordel. Hovedpoenget er å holde seg skjult fra fienden, ettersom man tåler dårlig å møte på menneskesoldater som man havner i kamp med.

Det gjelder da å holde seg ute av syne ved å finne mørke passasjer, trange kanaler, klatre over eller under bygninger, traske opp vegger og lignende. Man kan også skjule seg i kister og tønner.

Settingen er i en mørk variant av en middelalderperiode, der mennesker jakter på arten man representerer. Hovedpersonen selv er moralsk forkastelig, en sarkastisk type som ikke engang nøler med å kritisere deg som spiller. Han har allikevel et renomme som tyv, og er dyktig til nettopp det. Til hjelp er også magiske krefter, der han for eksempel kan kaste opp en klone av seg selv som kan lure bort fiender, eller gjøre seg usynlig i noen sekunder. Til å lade opp kreftene trengs «amber», et slags drivstoff som holder spillkarakteren i gang.

Grafikken er varierende fra vakre og fargerike omgivelser, til mørke og repetitive korridorer og landskap. Hovedpersonen er pent tegnet og animert, men menneskene ser ut så som så. Animasjonen i filmsekvensene er også under middels, og dialogene er av varierende kvalitet. Handlingen derimot er spennende og med flere vendepunkter.

Målet er å snike seg frem til målet sitt, enten ved å gå for hovedoppdraget, eller sideoppdrag. Man kan drepe fiender på kjappe, høylytte måter, eller med mer lydløse metoder. Drapene inkluderer knivstikking, kveling, dytte utfor stup, matforgiftning. Man kan også skjule seg i tønner og slippe lysekroner på fiender, løfte og kaste lik, samle helsegivende drikk og slukke lysfakler.

Det går også an å aktivere evnen til å se viktige gjenstander i skjermbildet. Denne gjør at det blir lettere å peke ut ruta videre, enten man skal slenge seg i tau eller finne holdepunkter i en vegg man skal klatre opp. Spillkarakteren kan også oppgraderes.

Man kan også spille sammen flere på nett for å samarbeide.

Dette er et utfordrende spill beregnet for de som liker snikespill. Actionelementet er nedtonet ettersom hovedpersonen tåler få konfrontasjoner, og må heller finne alternative og smartere metoder på å eliminere fiendene sine.

Man må planlegge godt og man må være tålmodig med fiender og omgivelsene sine. Det gjelder å «lese» gjenstander som kan lage bråk, finne gjerder og vegger som kan gi dekning, og generelt utforske miljøet sitt. Det er spennende å se et spillstudio som tør å satse på noe utradisjonelt som dette spillet her.

Egnethet

Styx: Shards of Darkness har fått PEGI på 16 år på grunn av vold og ufint språk. Her er det mange banneord på tvers av hele registeret av kjente uttrykk på engelsk.

Volden er også sterk der fiender blir eliminert med knivstikking med blodsprut, at de blir forgiftet, kastet utfor stup, kvelt og mer.

I filmsekvenser er det også nærgående skildringer av vold. Blant annet en sekvens der fiender blir etset til døde, med tydelige bilder av kroppsdeler som er blitt atskilt. Så her er det en blanding av blod og gørr når det gjelder voldelig innhold.

Hovedpersonen selv er også moralsk tvilsom som dyp, og en som stadig velger drap og gjør narr av fiendene sine.

All volden er allikevel i en tydelig fiksjonell setting, men mot menneskelignende karakterer.

Vanskelighetsgrad:

0-15 år: Under aldersanbefaling.

16+: Spillet vil kunne underholde ungdom og voksne som er glad i spill der man skal snike seg omkring. Men seansen krever tålmodighet og evne til å planlegge godt. Fire vanskelighetsgrader gjør at det er utfordringer på flere nivå her, og jo høyere vanskelighetsgrad, jo mer skade gjør fiender og jo lettere oppdager de deg. På sitt verste, mister man også lagringspunkt i spillet.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser