The Lord of the Rings: Gollum

Trilogien Ringens Herre og påfølgende TV-serier, filmer og spill har skapt en stor fanskare. Da er det også merkverdig når en av de mest ikoniske karakterene, Gollum, får sitt eget spill i dette rike og spennende fantasiuniverset.

Alt er duket for en storslagen beretning om den pinte sjelen som lengter etter ringen. Dessverre makter ikke spillutviklerne å treffe særlig godt i denne omgang.

Spillet starter med Gollum i fangenskap hos alvene. Det tar ikke lange minuttene før Gandalf dukker opp og hovedpersonens beretning begynner. Tidslinjen her går tilbake til like etter at Gollum har mistet ringen til Bilbo Lommelun.

Settingen varierer noe, men utspiller seg blant annet i fangenskap hos orkene og så senere i alvenes rike.

Innimellom får man møte kjente ansikter med blant annet Gandalf, Thranduil og den uhyggelige edderkoppen Shelob. I tillegg til ringskrømter, drager, orker og en god dose andre skapninger som er kjent fra fantasiuniverset.

Flere av disse har riktignok ikke veldig store roller i spillet, men dukker allikevel opp i en eller annen grad.

Gollum er på noen måter fremstilt på en interessant måte, samtidig ikke. Rent grafikkmessig er han som spillet for øvrig – nokså enkelt tegnet. Ansiktet mangler på mange måter detaljer og uttrykket som ellers kommer frem i filmene.

Stemmeskuespilleren er en annen enn Serkins som er kjent fra filmene. Det er for øvrig ikke noe stort problem og den nytilsatte fungerer helt ok.

Ellers er det en veksling mellom de to personlighetene som strever i samme kropp mellom Gollum og Sméagol. Variantene mellom ond og god med andre ord. Dette dukker opp i dialogform, men også sekvenser i spillet der man må ta gode eller dårlige valg.

Her må man også ofte overbevise den andre stemmen avhengig av hvilken avgjørelse man ønsker å ta.

Gollum er ingen kraftkjempe og derfor innebærer spillet mye sniking. Iblant kan man kvele orker, men ikke om de har hjelmer. Derfor må man bruke andre triks i omgivelsene som å kaste stein for å lede bort vakter og ellers skjule seg i buskas.

Ellers er hovedpersonen helt rå på å klatre, løpe langs vegger og på ulike måter reise mellom forskjellige platå og områder.

Disse klatresekvensene er helt ok, men ikke veldig interessante å holde på med. Det er bare ikke særlig begivenhetsrikt eller spennende annet enn å komme seg rundt omkring i spillverden som for øvrig også er lineær.

Store deler av spillet foregår også i grotter, fengsler og gruver under jorden. Dette er kjipt rent visuelt sett for det er lite som er kjekt å se på under bakkenivå. Ringenes Herre er jo nettopp kjent for å levere storslagne landskap med alt fra fjell og sletter til fossefall og middelalderbyer.

Det kan man forvente rent lite av i dette spillet her og dermed blir reisen atter en gang en nokså kjedsommelig affære. Først senere i spillet når man kommer til alvenes rike, begynner pilen å snu, men spillet bærer fortsatt sår av enkel grafikk og svake animasjoner.

Gjøremålene er av samme kaliber. Man får en oppgaveliste med å hente dit og datt, sette i gang den funksjonen eller utføre noe annet som er lite fengende dessverre. Og innimellom det må man klatre, hoppe og løpe for å komme fra A til Å – i en prosess som ikke er så altfor spennende i seg selv det heller.

Handlingen har noen lysglimt. Sterkest er de øyeblikkene der Gollum interagerer med skapninger og personligheten hans og det han strever med får skinne bare så vidt.

Men det er ikke Gollum spillet virkelig tar tak i. Kanskje burde man ha satset mer på en psykologisk tilnærming og beskrivelse av hovedpersonen. I stedet for å fylle på med annen fyllmasse som rett og slett ikke klarer å engasjere i lengden.

The Lord of the Rings: Gollum har alle muligheter til å treffe høyt ved å basere seg på et kjent og elsket fantasiunivers. Dessverre klarer ikke spillutviklerne å imponere. Grafikken er kjedelig, enkel og mimrer tilbake til kvaliteten på forrige generasjon med spillkonsoller.

Handlingen er også svak og mangler dybde og variasjon. Det samme gjelder for spillmekanikken og oppdragene som skal utføres.

Det mest interessante er hovedpersonen selv, Gollum. Dette er en måte å bli mer kjent med ham på, men de lysglimtene som er, har stor avstand mellom dem. Dessverre. I det store og hele er kanskje dette et spill som vil interessere de som er fans av fantasiuniverset. Men selv de vil kanskje bli skuffet av mangelen på dybde.

Alle foto: Daedalic Entertainment

Egnethet:

The Lord of the Rings: Gollum har fått anbefalt aldersgrense 16 år av PEGI og er merket med vold.

I spillet vil man kunne se lik, fangenskap og tortur, mennesker og fantasiskapninger som blir slått og plaget av fangevoktere. Men sjelden veldig grafisk. Det er også noen scener som kan være skumle med diverse monstre og uhyrer som dukker opp.

Som spiller foretar man få drap. Hovedpersonen kan kvele noen orker og andre skapninger, og har ellers ofte indirekte skyld for at andre dør. Av og til kan man ta valg som kan være moralsk gode eller onde avgjørelser.

Vanskelighetsgrad:

16+: Spillet er ikke veldig vanskelig. Man får en grunnleggende opplæring, deretter er man i gang. Når man dør starter man på ny like ved siste lagringspunkt. Ellers må man mestre hopp, klatre, sniking og andre ferdigheter som må til for å overleve i dette spilluniverset.

Reklamefilm:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser