Town to City

Town to City er et bybyggerspill som er utgitt til PC. På samme måte som i andre bybyggerspill, skal man anlegge veier, hus, forretninger og parker. Perspektivet er sett ovenfra og man får et massivt lerret å bygge og utforske på og kan se beboerne vandre fra hus og hjem til ulike gjøremål.

En viktig forskjell fra mange andre bybyggerspill er at Town to City ikke er låst til et tradisjonelt rutenett. Veier og bygninger kan plasseres mer fritt og organisk, noe som gir byen et mer naturlig og levende uttrykk.

Et annet element som skiller dette er settingen. Først og fremst er perioden i spillet satt til 1800-tallet eller rundt der omkring. Men det mest unike er grafikken som er såkalt Voxel-grafikk.

Voxel-grafikken gir spillet et tydelig, kunstnerisk uttrykk der alt bygges opp med små klosser i stedet for fine, rette kurver og linjer. Litt på samme måte som Minecraft-spillene er bygget opp.

Samtidig er ikke grafikken kjedelig eller ensformig i Town to City. Langt ifra. Fordi her får man en helt særegen sjarm og et uttrykk som er tidvis svært vakkert. Og på samme måte som en del malerier, kan man også trekke perspektivet unna og nyte detaljene med solide overblikk.

Town to City kan spilles gjennom et historiemodus som også fungerer som opplæring eller i et mer fritt modus. Man starter med å anlegge noen få hus og veier, så fungerer en togstasjon som knutepunkt for potensielle innflyttere.

Så lenge fornøydheten er høy nok i byen så vil nyankomne dukke opp.

Det er også slik at ulike beboere har ulike ønsker for hvordan de ønsker å bo. Det kan være nær natur, langt unna naboer eller med tilgang til spesifikke butikker, attraksjoner, vann eller andre type krav.

For å huse folk må man ha nok hjem tilgjengelig. Over tid kan man også forske frem muligheten til å anlegge flere etasjer på husene. Men i starten av spillet bygger man i større grad horisontalt enn vertikalt.

Det må allikevel mer til enn bare hus og veier.

Beboere trenger tilgang til mat, klær, skoler, teater og mer. Derfor må man bygge tilsvarende tjenester i noenlunde omtrentlig nærhet til hjemmene. Og så må man også forsyne hvert sted med arbeidere som kan frakte gods, selge gjenstander, jobbe og mer.

Det blir en fin syklus som følger behov og tilførsel. Systemene er relativt enkle å forstå, og spillet legger mer vekt på flyt og trivsel enn på komplisert økonomisk simulering. Men jo flere beboere i byen, jo flere hjem trenger man. Og jo flere behov, jo ytterligere arbeidsplasser trengs. Det blir en mosaikk som øker i kompleksitet i takt med byens utvidelse.

Noen kan straks bli misfornøyde om de mangler tilgang til tjenester og nødvendigheter.

En familie som mistrives er kanskje ikke krise, men når antallet blir høyt nok så faller også den generelle kurven ned. Og da vil det bli innbyggerstopp slik at byen ikke lenger kan fortsette å vokse og utvikle seg.

Man starter spillet med kun en håndfull bygninger og valg tilgjengelig. Det passer også med inngangen til spillet der man gradvis øker kompleksitet og mulighetsrommet. Blant annet kan man forske frem nye typer gjenstander og bygg.

Når man når et viss antall innbyggere og tilfredshet blant befolkningen, så kan man også utvikle byen som helhet. Noe som gir tilgang til enda flere byggemuligheter.

I spillet har man altså to valutaer. Det kreves penger for å kjøpe nye bygg og gjenstander. Og så må man generere forskningspoeng for å låse opp nye gjenstander og goder som kan bygges. Ellers er det mange interne ressurser som man ikke har direkte kontroll over.

Men man må fylle på med matboder, fabrikker, slaktere, skoselgere, optikere og mer for å dekke innbyggernes behov.

Det er enda et element ved Town to City som gjør spillet helt fantastisk utover det administrative og det å ta hånd om nødvendigheter. Spillet er latterlig dypt med tanke på utsmykking og muligheter til å dekorere.

En egen meny gjør det mulig å bygge og plassere ut trær, benker, lys, dyr, husker, piknikktepper, gjerder og så utrolig mye mer. I tillegg kan flere av dekorasjonene tilpasse seg automatisk etter hvor de plasseres. For eksempel kan blomster eller detaljer endre form og uttrykk avhengig av om de står på bakken, langs vegger eller på bygninger.

Disse godene kan bygges i parker, på veier og noen ganger direkte på husene. Ikke bare er slike elementer med på å øke gleden hos innbyggerne, men de er ofte interaktive og har verdi som pynt i seg selv.

Man kan sitte i timesvis og fokusere på detaljer enten man lager en lekeplass, en hyggelig bakgård eller et travelt sentrum for handling. Som en kunstner som maler et lerret, bruker man tiden til å pynte på et levende og lekent bymiljø.

I tillegg er det slik at når man har bygget en benk eller en park med husker og sklier, så dukker det opp innbyggere som benytter seg av benkene eller husker.

Dette er et detaljnivå som gjør byen funksjonell utover det dekorative. Og det er herlig å følge familier og barn på vei mellom arbeid og hjem, eller ut for å oppdage en lekker park som man nettopp har bygget.

Det er noe meditativt og herlig med å leke og utforske i Town to City. Musikken er fantastisk og et verk å oppdage i seg selv. Den fargerike grafikken ser flott ut på avstand, og pikselert og leken på nært hold.

I tillegg er byggemenyer intuitive og spillet er passe komplekst og dypt for å holde på interessen til planleggere.

Men graden av bygging og styring er langt fra så avansert at man mister motet langs veien. I hvert fall om man har noe erfaring med andre typer bybyggerspill fra før. Så dette er et spill som passer for både nykommere og mer erfarne byplanleggere.

For spillere som ønsker dyptgående simulering og avansert økonomistyring, kan dette likevel oppleves som noe begrenset.

Det er mange muligheter til å lage sitt eget uttrykk i dette spillet her og en by vil aldri bli lik den neste. Graden av detaljer er virkelig imponerende og gjør befolkningen i byen til en attraksjon i seg selv.

Man kan til og med velge hva slags klær beboerne skal gå med når de handler i klesbutikkene.

Ellers er det små grep som gjør også befolkningen mer levende. Hver eneste innbygger har en graf som viser hva de er fornøyd med og hva de eventuelt savner. Iblant vil det også dukke opp meldinger fra beboerne der de ønsker seg alt fra nye benker til spesifikke pyntegjenstander.

For å oppsummere så er Town to City et nydelig konsept og et superb bybyggerspill. Grafikken er basert på voksel-design, altså små klosser som er satt sammen. Dette gir et særegent uttrykk og skaper en vakker stemning sammen med musikken.

Byggingen er avansert og dyp nok i seg selv, men ikke overdrevent komplisert. Man kan lese statistikk og grafer som viser alt fra tilfredshet til hvor effektivt transport av gods og varer er.

Så dersom man liker kombinasjonen av bygging og planlegging med pynting og arkitektur, så er dette et helt ypperlig spill. Og når byggingen er ferdig et lite øyeblikk, så kan man til og med vandre omkring og se alt fra førstepersonsperspektiv.

Alle foto: Galaxy Grove

Egnethet:

Town to City har ikke fått noen anbefalt aldersmerking fra PEGI. Ikke alle spill får dette, særlig gjelder dette for visse spill som kun utgis til PC, og ikke konsoll.

Det er ikke noe problematisk innhold å tenke på. Perspektivet er sett ovenfra i stor grad, men med mulighet til å se spillet fra førstepersonsperspektiv.

Town to City inneholder:

• Ingen vold, blod eller skremmende elementer.
• Ingen konflikter, krig eller farlige situasjoner.
• Ingen språkbruk eller temaer som er upassende.

Vanskelighetsgrad:

Dette spillet har engelsk tekst. Menysystemet oversiktlig med symboler og intuitive menyer, og man får en opplæring i starten av spillet. Med tanke på bybyggersjangeren er ikke spillet så komplisert eller tungvint å komme i gang med som en del andre spill. innenfor sjangeren. Man må allikevel mestre aspekter som forsyning og forståelse av ulike innbyggeres behov.

Reklamefilm:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser