Svært liten stråling fra telefoner og dataskjermer

Barn starter med telefon fra de er 8-9 år og sitter foran skjermer i mange timer hver dag på skole og hjemme. Foreldre kan være usikre på om eventuell stråling fra slike enheter kan gi barna helseplager.  Vi spør Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), som frem til 2019 het Statens strålevern:

Er stråling fra telefoner og datamaskiner like trygt som lysbølgene fra taklampen hjemme? I tilfelle hvordan begrunnes det?

–

– Stråling fra telefoner og datamaskiner er tryggere enn lysbølgene fra taklampen hjemme. Det er godt kjent at lys har en del uønskede biologiske effekter, bare tenk hvordan det går hvis man er døgnet rundt i lysfylte omgivelser. Strålingen fra ulike sendere som fra datamaskiner og mobiltelefoner har helt andre frekvenser og er så svak at ingen har klart å vise at det er skadelig. Vi kjenner godt til hvordan strålingen påvirker cellene våre, og man må opp i veldig høye nivåer for at det skal bli helseskadelig, forklarer Lars Klæboe som er fagdirektør i Seksjon for Kunnskapsformidling.

For noen år siden var det vanlig med «føre-var-råd». Man burde bruke ledning til øreproppene og ikke ha mobilen i senga mens man sov. Man var også engstelige for sterilitet og anbefalte menn å ikke ha mobilen i lommen hele tiden. Var dette overdreven bekymring fordi man manglet forskning? Hva sier forskningen nå? Er det noen «føre-var-råd» dere mener er riktige? 

– Det er ved manglende kunnskap og potensielt store konsekvenser man påberoper seg føre-var. Dette har aldri vært problemstillingen, derfor brukte vi forsiktighetsprinsippet. Vi ønsket å bruke forsiktighetsprinsippet da mobiltelefoni var nytt. Selv om vi i mange år tidligere har hatt tilsvarende stråling fra radio- og TV-sendere så var det nytt at man holdt strålekilden, altså telefonen, helt inntil hodet og kroppen. Når det er sagt kjente vi også da til de biologiske mekanismene denne strålingen gir og var trygge på at dette ville gå fint. Likevel oppfordret vi befolkningen til å tenke over hvordan man brukte telefonen. Forskningen har etter hvert bekreftet at de tidligere rådene ikke ville gi noen helsegevinst. Derfor er vår anbefaling nå at man bruker for eksempel handsfree hvis man er bekymret, men vi presiserer at det ikke gir noen dokumentert helsegevinst med tanke på stråling.

Hender det at forbrukerprodukter blir nektet importert på grunn av for høy stråling?

– Vi kjenner ikke til at forbrukerprodukter med denne type stråling er nektet importert på grunn av for høye stråleverdier

Har Norge høyere eller lavere grenser for stråling enn andre land når det gjelder telefoner og datamaskiner? I tilfelle hvorfor?

– Norge har de samme grenseverdiene som andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Enkelte land og lokale myndigheter har redusert grenseverdien som et middel for å redusere bekymring. Dette er politiske beslutninger, ikke faglige vurderinger. Det er verdt å merke seg at strålevernmyndigheter og fagmiljøer hvor dette gjøres ikke støtter opp om dette, da det ikke er noen indikasjoner på at dette vil gi noen helsegevinst. WHO har advart mot denne strategien da det viser seg at den skaper mer bekymring enn den demper. Strålingen i våre omgivelser ligger langt under de «lave» grenseverdiene enkelte har satt, men enkelte miljøer har interesse av å gi inntrykk av at det tillates mere stråling i Norge enn i landene og regionene som har redusert grenseverdiene. Det er ikke tilfelle.

Det finnes frivillige organisasjoner som mener stråling fra forbrukerprodukter kan gi helseproblemer som hodepine, kreft, utslett, angst, dårlig søvn og mye annet. Har dere en kommentar til påstandene som settes frem? 

– Til tross for omfattende forskning i mange år er det ikke vist at strålingen kan settes i sammenheng med helseeffektene og plagene som nevnes her. DSA tar denne problemstillingen på alvor og anerkjenner at folk har plager. Personer som har helseplager bør oppsøke helsevesenet, og det er kun de som har anledning til å sette diagnose.

Er det noe innen hverdagsstråling som dere vil gi noen tips eller fakta om, når det gjelder nettbrett, telefoner, spillkonsoller, skjermer og datamaskiner, som ikke er fanget opp av våre spørsmål?

– Strålingen fra kildene som nevnes her er så svak at vi ikke har grunnlag for å gi råd om bruk. Det er ingen dokumentasjon på at denne svake strålingen er helseskadelig. Dette gjelder også for langtidseffekter. Egenskapene denne strålingen har gir ikke grunnlag for å anta at celler og arveanlegg påvirkes, verken på kort eller lang sikt så lenge grenseverdiene overholdes. Mange av påstandene vi møter om stråling og helse står i kontrast til det som er konsensus på dette fagfeltet; informasjon fra WHO, EU og andre anerkjente nasjonale og internasjonale ekspertgrupper. Enhver står fritt til å bestemme hvilken informasjon man vil stole på, men DSA forholder seg til kvalitetssikret informasjon fra anerkjente ekspertgrupper og miljøer. For å få informasjon om disse temaene anbefaler vi at man går inn på DSAs nettsider. Her er det informasjon om kunnskapsstatus, samt lenker til flere rapporter fra ulike anerkjente ekspertgrupper som har gjennomgått all forskning på området, opplyser Lars Klæboe til slutt.

Hovedbilde øverst: Foto: Shutterstock / Dean Drobot.