Barn som digitale forbrukere

Medietilsynet sendte direkte fra debatten  (Facebook-lenke). I panelet deltok:

• Sparebank1 (som har ny økonomi-app for barn)
• Aftenposten (som leverer nyheter til barn)
• Nordic Screens (som har influencere og reklamefilmer)
• Forbrukertilsynet
• Medietilsynet
• Datatilsynet

Her er noen notater Barnevakten gjorde under sendingen:

Medietilsynet kom med tall:

• 16 prosent av barna i alderen 9 til 12 år følger aldersgrensene.
• 30 prosent av barna kjenner passord som en eller flere venner bruker.
• Jenter deler passord i større grad enn gutter.
• Barna leser sjelden personvernerklæringer.

Medietilsynet anbefaler at foreldre sørger for at barna følger aldersgrensene.

Mange barn opplyser at foreldrene er mest interessert i deres analoge liv, få foreldre er interessert i barnas digitale liv. Med liten digital interesse fra foreldrene opplever barna at det er vanskeligere å gå til foreldrene dersom de har opplevd noe negativ på nettet.

Datatilsynet minnet om at nytt regelverk om personvern kom i år og at selskapene tvinges til å opplyse om brukervilkårene på en så enkel måte at barn forstår. Hvis vilkår og tekst om personvern  er så vanskelig formulert at barn ikke forstår, så er det faktisk et lovbrudd.

Når selskapene utvikler nye datatjenester, skal de nå også tvinges til å foreta en dyp analyse av hva som blir konsekvensene for barna når det gjelder personvern. Hvis selskapene ikke gjør dette, kan Datatilsynet gi dem store bøter.

Datatilsynet minnet også om at det finnes en viss rett til å bli slettet i søkemotorer. Denne retten gjelder sterkere for barn opp til 18 år.

De nye regelverket sier også at datatilsynene i Europa skal passe på å informere barn, så her har Datatilsynet en jobb å gjøre overfor barna,

Forbrukertilsynet minnet om at barna legger igjen like mange spor som de voksne, dermed kan det lages profiler etter deres interesser, noe som igjen betyr at barna kan oppleve å få målrettet reklame.

Markedsføring rettet mot barn er tillatt, men det er noen begrensninger. Det er for eksempel ikke lov med direkte kjøpsoppfordringer.

Tilsynet behandlet i fjor en sak der et selskap brukte Snapchat til å spre reklame blant barn. Reklamen var utformet som en konkurranse, det var dermed ikke så lett å forstå at det egentlig var snakk om markedsføring. Barna fikk beskjed om at hvis de ville være med i konkurransen, måtte de spre den til alle snapvennene sine.

Spink mobilbank er et tilbud til barn fra seks års alder. Spink sa i debatten at de ikke samler inn mer data enn ved en vanlig konto for voksne. Personlig informasjon som for eksempel bilder, ligger direkte i telefonen og ikke hos banken. Dataene er ikke personsensitive, hevdet representanten fra Spink.

Datatilsynet har ikke sjekket Spink-løsningen. Tilsynet sa at det er en fare for at man etablerer et kundeforhold tidlig og så sanker man inn mer informasjon etter hvert og kobler dette sammen med andre tjenester. For eksempel i Vipps er det sannsynligvis persondata man kommer til å tjene penger på fremover.

Det har vært ond vilje fra leverandørene å lage så vanskelige vilkår som mulig, hevdet Datatilsynet. For appene er gjerne enkle og kreative, det burde derfor ikke være så vanskelig å forklare på en enkelt måte hva som skjer med dataene. I forbindelse med den nye personvernforordningen oppfordrer Datatilsynet app-produsentene til ikke bare å bruke tekst, men også illustrasjoner og filmer, til å forklare vilkår og betingelser.

Aftenposten Junior bruker en del tegneserier til å forklare. Avisen har for eksempel en tegneserie om GDPR.

Samler Aftenposten Junior inn data som måkes videre til Schibsted? Det er foreldrene som er kunde, det er foreldrenes adresse og så videre som ligger i systemene, forklarte Aftenposten Junior og sa at redaksjonen hadde lite informasjon om barna og at data ikke ble utnyttet kommersielt. Avisen hevdet å være tilbakeholden med reklame via e-poster.

Aftenposten Junior utvikler nå nyhetstjenester for skolene. Det er forskjell på barna når det gjelder hva de leser av nyheter, dette er påvirket av foreldrenes nyhetsvaner. Det bør ikke bli et klasseskille, mente Aftenposten Junior, skolen bør sørge for at alle barn får nyheter.

Debatten penset også innom at youtubere driver med reklame og at hver youtuber har ansvar for å si fra når et innslag egentlig er reklame.

Her er Medietilsynets nettsider om Arendalsuka.

Her er navnene på dem som deltok i debatten:

• Elisabeth Lier Haugseth, Forbrukertilsynet
• Bjørn Erik Thon, Direktør, Datatilsynet
• Mari Velsand, Direktør, Medietilsynet
• Christian Brosstad, Direktør for kommunikasjon og digitale tjenester, Forbrukerrådet
• Anne Gundersen, Konseptansvarlig for familie, Sparebank1
• Mari Midtstigen, Redaktør, Aftenposten Junior
• Stian Barsnes-Simonsen, Kreativ leder, Nordic Screens

Foto er skjermdump fra Medietilsynets Facebook-side.