Vær på vakt mot usanne fakta

37 prosent av barn i alderen ni til 16 år leser nyheter på nett daglig (Barn og medier: 2016). Og både på sosiale medier og nyhetsprodusentenes egne sider dukker det innimellom opp falske nyheter som er vanskelig å avsløre.

– En ting er rene, falske nyheter. De er ofte enkle å oppdage. Sakene skaper kanskje reaksjoner hos publikum der og da, men så blir de raskt avslørt som usanne. En mer snedig måte å lure inn falske nyheter på, er når man presenterer leseren for en blanding av sann og usann informasjon. Dersom fire påstander i en sak er sanne, så aksepterer man automatisk den femte påstanden, selv om den er usann. Disse sakene tar lengre tid å avdekke, sier Sandland.

Visse saker spiller veldig på følelser der man må ta et standpunkt for eller imot i en sak. Da bør du være ekstra på vakt, sier Sandland. På sosiale medier spres slike saker i rekordfart, nettopp fordi de skaper så enorme reaksjoner hos leserne. Etter at et gitt antall mennesker har spredd den falske nyheten, har den nådd personer og kilder som virker troverdige. Problemet er at alle baserer seg på hverandre, og ingen tar seg tid til å undersøke den opprinnelige kilden.

– Også de store nyhetsaktørene blir lurt, så det er definitivt ingen enkel oppgave for barn å skille ut sann fra usann informasjon. Men når de leser noe på internett, så bør de være kritisk til innholdet. Lær dem å tenke seg om to ganger før de deler det videre. Skal man bare akseptere informasjonen og tro at det er sant? Still heller kritiske spørsmål, oppsøk kilden, og ikke bli med på bølgen som sprer usannheter, sier Sandland.

La delingen stoppe hos deg

En annen utfordring blant barn og unge er at usanne påstander blir delt ukritisk, sier Sandland. En eller annen publiserer en påstand, så blir den delt videre og til slutt oppfattet som allmenn sannhet.

– Ungdom ser makten i medier, og for noen er det fort gjort å komme med en eller annen påstand i sosiale medier. Dette kan få store konsekvenser for den personen det berører hvis det er usant. Det at man er kritisk, det er sunt og blir enda viktigere i fremtiden. Så la usannheter stoppe hos deg, sier Sandland.

På Nettvett.no kan man lese mer om falske nyheter og hvordan man kan forsøke å identifisere dem. Det står også noen kontrollspørsmål som man kan stille seg selv:

• Får nyheten deg til å føle sterkt?
  Det kan være et faresignal. Overskrifter og tekst blir ofte utformet slik at du skal klikke deg inn på saken (det tjener man penger på). Men; det kan også være slik at overskriftene skal få deg til å føle sterkt når du leser den. Sinne, avsky, glede. I så fall kan du bli manipulert til å dele nyheten uten at du sjekker fakta.

• Er kilden troverdig?
  Har du tillit til avisen eller nyhetsbyrået som har sendt ut saken? Har de en egen politisk agenda, der nyheter kan bli vinklet og vridd for å passe deres agenda?

• Kan nyheten verifiseres?
  Er det oppgitt kilder i saken? Kan kildene verifiseres? Kan fakta eller påstander i saken verifiseres?

• Deler du nyheten?
  Gjør du noen vurderinger eller undersøkelser selv før du deler nyheten i sosiale medier?

• Sier du i fra?
  Gir du tilbakemelding til dine venner når de deler noe du tror er falske nyheter? Tagger du nyheter på Facebook som du mener er falske? Hva med journalisten eller nyhetsbyråene, får de tilbakemelding fra deg?

• Beskytter du deg selv?
  Å spre falske nyheter gjennom andres kontoer i sosiale medier kan forekomme, og det kan også ramme deg. Beskytt kontoen din mot at uvedkommende kan bryte seg inn. Vi anbefaler spesielt at alle bruker to-faktor pålogging der det er mulig.

For godt til å være sant?

En annen ting barn og unge bør være oppmerksom på er svindelforsøk på sosiale medier, sier Sandland. Det florerer med falske konkurranser og kampanjer der svindlere er ute etter personlig informasjon, eller tilgang til kredittkort og lignende.

– Det er relativt enkelt å verifisere om en kampanje eller en konkurranse er valid. Ofte står et kjent merke bak den bestemte satsingen, og da kan man gå inn på bedriftens egen nettside for å dobbeltsjekke at de faktisk står bak den. Her vil det vanligvis stå informasjon om kampanjen, eller så vil det stå en advarsel om svindelforsøk. Man bør være ekstra på vakt dersom man blir bedt om å gi fra seg sensitiv informasjon eller dersom man blir bedt om å installere noe, sier Sandland.

Man bør også vurdere om nettadressen stemmer overens med tilbyderens nettside når man blir lenket videre til en konkurranse eller undersøkelse, sier Sandland. Det er ikke farlig å trykke seg videre inn på en falsk lenke, men man havner i risiko så snart man laster ned noe på datamaskinen.

– Nesten alle svindelforsøk er for å tjene penger. Da forsøker de å få tak i informasjon som personnummer, passord, mailadresse, kredittkortopplysninger og lignende. Mange har samme brukernavn og passord på ulike tjenester som de bruker, da er det enklere for å svindlere å overta kontoene dine, sier Sandland.