Økning i deling av voldsvideoer blant unge, Kripos vil snu trenden

«Deling av voldsvideoer på sosiale medier kan gi en smitteeffekt, forsterke konflikter eller bidra til å starte nye konflikter. Deling kan føre til at det blir flere tilfeller av vold, og at volden blir grovere på grunn av et ønske om oppmerksomhet», står det på ressurssiden til politiet.no.

Og bekymringen er ikke ubegrunnet. Ifølge Medietilsynets har 31 prosent av 13-18-åringer sett innhold på sosiale medier der folk snakker om, planlegger eller viser slåsskamper (Barn og Medier, 2020).

Men har det vært en økning med deling av voldsvideoer blant unge i det siste?

– Vi ser at dette går i bølger. Dersom en film dukker opp og går viralt får denne mye oppmerksomhet i en periode. Så kan det være stille frem til en ny film dukker opp. Nøyaktig hvor utbredt er litt vanskelig å svare på, men nettpatruljene har fått tips om et stort antall voldsvideoer de siste månedene. Så skal det sies at ikke alle ungdommer har sett en slik video eller kjenner til problemstillingen personlig. Men vi har de siste årene sett en økning og ønsker derfor å snu trenden, forteller Christoffer Svenningsen som er politiførstebetjent ved voldsseksjonen ved Kripos.

Vold avler vold

På politiet.no leser man at i juni 2021 kom det en lovendring i straffeloven som tilsier at all deling av krenkende bilder kan være straffbart. Dette gjelder lovparagrafene:

§ 267 a Deling av krenkende bilder

Personer som deler krenkende eller åpenbart private bilder, film eller lydopptak av andre, f.eks. av at noen blir utsatt for vold eller andre ydmykelser, kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. Grovt uaktsom overtredelse – som det kan være når noen sender slike bilder eller filmer videre, kan straffes med bot eller fengsel i inntil seks måneder.

I tillegg til:

§ 267 b Grov deling av krenkende bilder

Planlagt og grov overtredelse – dersom lovbruddet bærer preg av å være planlagt og er grov, kan personen som deler bildet, filmen eller lydopptaket straffes med fengsel i inntil to år.

Minst like alvorlig er det faktum at deling av voldsvideoer kan føre til at voldsutøvelsen blir grovere, mener Svenningsen.

– Vi ser at sosiale medier kan virke inn som en drivkraft på volden. I noen saker har vi sett at videoene fungerer som en slags «street cred». Ungdommene lar seg også rive ekstra med når de forstår at volden filmes, og deler ut noen ekstra slag på bakgrunn av dette. Det at filmene spres på sosiale medier gjør i tillegg at volden «normaliseres». Dette ønsker vi selvsagt ikke, sier Svenningsen.

Stop delingen

Formålet med et nytt undervisningsopplegg fra Kripos er å forebygge deling av voldsvideoer blant unge, i tillegg til å oppfordre unge til å ta kontakt med voksne.

– Kripos har i samarbeid med Oslo politidistrikt utarbeidet en undervisningspakke til bruk i ungdomsskolen. Denne er ment til å forebygge deling av voldsvideoer blant ungdom. Undervisningspakken har fått navnet DELE=DELTA og ble lansert denne uken. Målet med foredraget er å øke bevisstheten rundt temaet og formidle at det å si ifra ikke er snitching, men å faktisk bry seg om dem rundt seg. Foredraget er lagt opp på en slik måte at det også kan holdes av andre enn politiet, eksempelvis lærere, helsesykepleiere samt andre ressurspersoner i ungdommenes liv. Foredraget ligger i sin helhet på politiets nettsider, og kan lastes ned sammen med veileder og annet materiell, sier Svenningsen.

Han har også klare råd til unge som kommer over voldsvideoer på sosiale medier.

– Først og fremst, ikke del filmen videre. Si ifra til en voksen som du stoler på. For eksempel foreldrene eller læreren din. Rapporter filmen til tilbyderen, eksempelvis TikTok. Du kan også tipse politiet ved å sende melding til en av politiets nettpatruljer, forteller Svenningsen.

I tillegg er foreldre et viktig ledd for å ta tak i denne type trender, mener politiførstebetjenten.

– Vi råder foreldre til å forsøke å sette seg inn i barnas liv på sosiale medier. Hvis ikke vi forstår hva dette handler om blir det også vanskeligere for barn og ungdom å snakke med foreldrene sine om dette. Hvilke plattformer bruker barna? Hva skjer på disse plattformene? Samtidig er det viktig å huske på at også barn har rett på privatliv. Et tips til foreldre kan være å benytte veilederen til DELE=DELTA. Spørsmålene i veilederen åpner for dialog og refleksjoner rundt temaet. Et siste tips til foreldre er å være gode forbilder på sosiale medier. Tenk gjennom hva du selv deler før du deler det. Spør deg selv om hvordan barnet eller ungdommen vil oppfatter det du deler på sosiale medier nå? Det blir utfordrende å skulle stramme opp ungdommen hvis vi selv ikke klarer å oppføre oss, mener Svenningsen.

Råd til foresatte (fra politet.no):

Hvis ungdommen din har blitt hengt ut på nett:

• Snakk med ungdommen. Vis forståelse og lytt
• Se veiledninger for sletting på slettmeg.no
• Ta skjermbilder og dokumenterer det som har skjedd
• Blokker og rapporter kontoene
• Anmeld forholdet til politiet

Les mer om undervisningsopplegget fra Kripos og få flere fakta og råd her.

Foto: Shutterstock / mooremedia

Les mer:

• Exposed-kontoer brukes til mobbing i sosiale medier
• Slik kan foreldre håndtere banning og utestenging i spill
• Elevundersøkelsen: Digital mobbing økte litt under koronaen
• Politiet patruljerer på Tiktok for å nå barn og unge
• Lær barna å samle skjermbevis på nett
• Alltid beredt til å rådgi elever og foreldre i mobbesaker
• Barnevaktens startside om hatprat

---

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.