Kan foreldre nekte Youtube på skolen?

Elever i grunnskolen har rett til å slippe å se skadelig innhold på skolemaskinene, les mer her.

Det eneste man kan være uenige om, er hvordan denne retten skal oppfylles. Skolen har i praksis to valg:

• Enten: En lærer sitter ved siden av eleven og sørger for at eleven ikke klikker på risikable lenker.
• Eller: Skolen har kraftig barnefilter på maskinene.

Dersom læreren ber elevene finne informasjon på nettet om for eksempel en krig, er det dessverre lett for elevene å finne videoer i høy oppløsning av folk som dør. Det kan for eksempel vises på Youtube. Barnevakten har flere ganger bedt Youtube fjerne konkrete scener med likvidering, men selskapet sier nei.

Elever har altså rett til å slippe skadelig innhold. Spørsmålet er hvordan. Utdanningsdirektoratets veileder anbefaler at i 1.-7. trinn bør kommunen ha et såkalt ja-filter på skolemaskinene. Kommunen bør altså ikke satse på et automatisk filter for disse elevene, men bør ta et aktivt og bevisst valg for hver eneste nettside eller app som elevene skal ha tilgang til.

Skolen/kommunen har et forklaringsproblem hvis man velger å ikke følge veilederen til Utdanningsdirektoratet. Foreldre kan be om en skriftlig forklaring.

Barnevakten mener at i 1.-7. trinn bør skolemaskinene generelt utstyres med et såkalt ja-filter slik skal elevene kun kan se de nettsidene eller videoene som læreren ønsker at de skal se. For eksempel Youtube er enormt stort og det finnes mye som er upassende for barn der.

Ja-filter betyr at læreren velger ut akkurat de nettsidene og akkurat de videoene som elevene skal få tilgang til. Alle andre nettsider og videoer er stengt for elevene.

Både Utdanningsdirektoratet og Barnevakten mener altså at et ja-filter er nødvendig på barneskoler. Det gir læreren, skolen og kommunen full kontroll med hvilke nettsider elevene får tilgang til. Man overlater da ikke ansvaret til et nei-filter fra en leverandør, som kan levere filter av uviss kvalitet, men kommunen tar bevisste valg for hver eneste nettside og hvert eneste nettsted.

Men det betyr ikke at skolens elevmaskiner dermed alltid er trygge. For kommunen kan helt bevisst gi elevene tilgang til for eksempel hele nettstedet Youtube, da har elevene tilgang til alt på Youtube, unntatt de innslagene som krever opprettelse av konto.

En del skoler ber foreldrene signere dataavtale med skolen. Avtaleteksten kan inneholde feller som gir skolen mange rettigheter og foreldrene mindre makt til å dra i nødbremsen. Det er fullt mulig å ikke signere, for alle avtaler skal være frivillige, og da må også muligheten eksistere for å ikke signere. Ved å ikke signere, øker presset på skolen til å sørge for trygge skolemaskiner.

Dessverre får Barnevakten fremdeles henvendelser fra foreldre om hvilke fæle innslag som elevene har tilgang til på skolemaskinene. Ved å vente med å signere, står foreldrene i en sterkere forhandlingsposisjon for å få trygge maskiner.

Youtube har aldersgrense 18 år for både app-versjon og nettleser-versjon. Aldersgrensen gjelder selv om man ikke oppretter konto. Vilkårene sier at foreldre kan tillate at yngre barn benytter selskapets tjenester. Men foreldrene kan ikke tillate at barn under 13 år oppretter konto.

I utgangspunktet er det altså foreldrene som bestemmer om barna skal få lov til å benytte Youtube.

Men det kan hende at skolen/kommunen har fått en egen avtale med leverandøren av skoleløsning. Leverandøren kan for eksempel være selskapet Google. Da kan det hende at aldersvilkåret og foreldregodkjenning i Youtube er fjernet av Google.

Det kan også hende at skolen/kommunen slett ikke har noen avtale med Google/Youtube. Det betyr i tilfelle at læreren kan vise Youtube på storskjerm, men læreren kan ikke be elevene bruke Youtube på elevmaskinene, for der er det aldersgrense 18 år.

Med andre ord: Skal skolen kunne se bort Youtubes vanlige vilkår, som involverer foreldre, må skolen bevise med signert avtaletekst fra Google/Youtube at foreldrene er spilt av banen juridisk.

I digitale skoleleøsninger er noe omtalt som kjernetjenester, disse har ganske bra personvern. Det finnes også noe som kalles tilleggstjenester, disse har dårlige personvern.

Datatilsynets veileder for skoleløsninger sier at det er kun kjernetjenestene som kan benyttes av elevene. Skal tilleggstjenestene i skoleløsningene benyttes, må skolene få samtykke fra foreldrene (dersom disse tjenestene samler inn personopplysninger).

Youtube er tilleggstjeneste. Man kan diskutere om Youtube som tilleggstjeneste faktisk samler inn enkelte personopplysninger. Lander man på at Youtbe samler inn enkelte personopplysninger, må skolen be foreldre om tillatelse før elevene får tilgang til Youtube.

For eksempel Kristiansand kommune skriver på sine nettsider at den har risikovurdert Youtube og har landet på at Youtube er innenfor de rammene kommunen «kan akseptere i skolen mht personvern og eksponering.» Hadde Kristiansand kommune funnet ut at Youtbe ikke samler inn noenpersonopplysninger, ville nok det ha stått rett ut. Mellom linjene virker det altså som at Youtube samler inn enkelte personopplysninger – men da skal foreldre involveres, så langt Barnevakten tolker Datatilsynet.

Avtalene fra leverandørene er kompliserte og finnes ikke som ett sammenhengende dokument, men man sendes videre til ulike nettsider med tilleggstekster. Er for eksempel nettleseren fra leverandøren inkludert som en kjernetjeneste? Eller står den på listen med tilleggstjenester? Dette avgjør hvilken makt foreldrene har over nettleseren der Youtube lett kan oppsøkes.

For eksempel Kristiansand kommune har dataavtale med Google. Kommunen har aktivert to tilleggstjenester: Google Maps og Youtube. Kommunen skriver: «Disse to tjenestene er ikke del av Google Workspace for Education, men Google tilbyr disse tjenestene i en sterkt begrenset versjon for utdanningskundene.»

Kommunen viser så en liste over hva elevene ikke har tilgang til på Youtube, så lenge de er pålogget sin skolekonto fra Google. Det står at elevene ikke kan få tilgang til innhold beregnet for voksne. Youtube har mange filterløsninger, Kristiansand benytter innstillingen strengt begrenset på barneskoler og begrenset på ungdomsskoler og skriver til Barnevakten at disse filterne tilsvarer Googles 9-årsgrense og 13-årsgrense.

For øvrig opplyser kommunen på sine nettsider at elevene i skoleløsningen ikke kan opprette kanaler, motta målrettet reklame eller se eller legge ut kommentarer.

Kristiansand kommune skriver: «Lærere kan likevel godkjenne enkeltvideoer til undervisningsformål.»

Enn så lenge ser det ut til at det er leverandørene som selv definerer hva som er kjernetjenester og hva som er tilleggstjenester. Foreldre kan be skolen/kommunen sende kopi av avtalen som den har inngått med leverandøren av skoleløsning.

Husk at Datatilsynet er kun opptatt av personvern, ikke eventuell skadelighet. Det er Utdanningsdirektoratet som skriver om skadelighet. De to veilederne har altså ulikt utgangspunkt.

På noen skoler signerer foreldrene seg i mellom at barna ikke skal benytte sosiale medier før de starter på ungdomsskolen. Kanskje skolen er med på å arrangere møter hvor dette blir bestemt. Foreldrene regner da med at Youtube ikke benyttes i barneskolen. Men så kan det bli uenighet om hva som skal regnes som sosiale medier.

Det finnes ingen felles definisjon av hva som er sosiale medier. Regjeringen arbeider med en definisjon i forbindelse med ny lov om sosiale medier, men lovteksten er ikke ferdig og er enda mindre vedtatt (per 5. juni 2026 når denne artikkelen skrives).

Regjeringen ønsker å skille mellom meldingstjenester (chat med folk man kjenner) og sosiale medier (dele innhold med fremmede). Det er kun sosiale medier som vil få lovpålagt aldersgrense på omkring 15-16 år.

Les om den kommende loven her og her.

Men har skolen/kommunen brukt ordet sosiale medier i informasjonstekster til foreldrene, kan foreldrene be om en definisjon.

Bergen kommune har stengt sosiale medier på skolemaskinene. Men det virker ikke som at kommunen regner Youtube som et sosialt medium. Blokkeringen gjelder Tiktok, Snapchat, Telegram, Instagram, Facebook og X.

Bergen kommune skrev i 2024: «For Chromebooks vil blokkeringa gjelde både heime og på skulen. For Windows elev-PC-ar vil blokkeringa gjelde i elevnettverket. Heime vil blokkeringa gjelde så lenge eleven er pålogga Google-kontoen sin i Chrome-nettlesaren. I løpet av hausten vil Windows elev-PC-ar få ei tilsvarande nettfilterløysing som på Chromebooks.»

I Australia står Youtube på listen over tjenester som har fått aldersgrense 16 år, der regnes altså Youtube som et sosialt medium.

Skjermtidrådene fra Helsedirektoratet gjelder kun skjermtiden utenom skoletid og leksetid.

• Barn  6–12 år bør begrenseskjermbruk til maksimalt 1–1,5 time daglig på fritiden, gjerne mindre.
• Ungdom 13–18 år bør begrense skjermbruk til maksimalt 1,5–3 timer daglig på fritiden, gjerne mindre.

Ønsker foreldre å klage på at elevene har tilgang til skadelige innslag på skolemaskinene, kan de møte motvind. Kommunen er nemlig enehersker, det finnes ingen over kommunen som man kan klage til.

Men ved å slå seg sammen, snakke med kommunens politikere, og eventuelt nekte å signere dataavtaler, kan foreldre legge press på skolen, lærerne og kommunen slik at elevmaskinene blir tryggere. Slik kan foreldre klage.