Hva sier Ytringsfrihetskommisjonen om barns digitale rettigheter?
De ferske DSA-reglene i EU gir barn et spesielt digitalt vern. Ytringsfrihetskommisjonen anbefaler at regjeringen prioriterer å få DSA implementert i norsk lov.
EU vedtok 5. juli 2022 digitale rettigheter for EUs befolkning, reglene kalles «Digital Services Act» (DSA). Blant annet er det ikke lov å spore barn eller sende dem persontilpasset reklame. I apper som er ment for barn, skal vilkårene skrives slik at barn forstår dem.
DSA betyr også en rett til å velge bort algoritmestyrte strømmer av innhold for heller å se kronologisk visning av hva andre brukere deler. Denne rettigheten kan bli en viktig innstilling som foreldre bør sette seg inn i. Algoritmer kan sende barna inn i enten positive eller negative spiraler. Blir spiralen for negativ, kan det hende at det er bedre å skru av algoritmen.
Den norske ytringsfrihetskommisjonen har i sin utredning fra august 2022 beskrevet ytringsfrihetens kår i Norge. Kommisjonen foreslår blant annet at de europeiske DSA-reglene kopieres inn i norske lover.
Kommisjonen skriver:
«(…) EU-landene (forsøker) med DSA å finne løsninger på tre hovedutfordringer ved sosiale medier i dag:
1. Brukernes maktesløshet: Det skal bli enklere å klage på innhold og få det fjernet, men også enklere å klage på at innhold er fjernet.
2. Mangelen på innsyn: De store selskapene skal tvinges til å gi langt mer innsyn i sine innholdsvurderinger.
3. Effektene sosiale medier har på samfunnet: De store selskapene skal tvinges til å vurdere faren for at plattformene deres for eksempel sprer desinformasjon og ulovlig innhold, og eventuelt endre anbefalingsalgoritmer og annonsesystemer.»
Forordningen blir vurdert som EØS-relevant. Når den skal implementeres i norsk rett, skal den innlemmes uten innholdsmessige endringer («som sådan») i norsk lovgivning, skriver kommisjonen. Barnevakten skrev i februar 2022 at DSA-reglene ganske sikkert vil bli en del av norsk lovgivning.
DSA-rettigheter og DSA-plikter
EU ligger langt foran Norge når det gjelder å holde dataselskapene i ørene og gi innbyggerne digitale rettigheter. For eksempel blir sosiale medier gjennom DSA pålagt å ha en juridisk person som kan kontaktes av myndighetene. Du har kanskje forgjeves forsøkt å kontakte et stort appselskap, men nå tvinges selskapene i alle fall å måtte svare når myndighetene banker på døren.
Alle selskaper må også ha tilgjengelige brukerbetingelser, de må passe på å fjerne ulovlig innhold dersom de får pålegg om det fra myndighetene. Selskapene må i tillegg utgi årlige rapporter om hva slags innhold som fjernes.
Har det sosiale mediet stengt kontoen din, skal være mulig å klage inntil seks måneder etterpå. Brukerne skal også ha mulighet til å anke avgjørelser til en ikke-rettslig instans som ikke kontrolleres av selskapet.
Med DSA er det ulovlig for et selskap å fjerne poster eller kontoer uten å melde fra til brukeren først, gi en begrunnelse og tilby en mulighet til å anke avgjørelsen, opplyser kommisjonen i sin NOU.
Det er DSA-forbud mot å bruke data som hudfarge, seksuell orientering og religion i målrettet markedsføring. Det er også forbud mot å målrette reklame mot barn. I tillegg er det forbud mot «mørke mønstre», det er designtriks som gjør det vanskelig å si nei takk til sporing.
De største selskapene må, som følge av DSA, hvert år gjennomføre «risikovurderinger som tar for seg den systemiske risikoen tjenestene deres kan medføre for samfunnet», skriver kommisjonen. Vurderingene skal ta for seg faren for spredning av ulovlig innhold og manipulasjon av tjenestene som kan skade for eksempel den offentlige samtalen eller valgprosesser.
De største selskapene som bruker algoritmer, må opplyse i brukervilkårene hvilke hovedkriterier de bruker for å velge ut innhold. De må også gi brukerne en mulighet til å endre kriteriene – og tilby minst én visningsmulighet som ikke er basert på «profilering» (personlig målretting).
Det skal være enkelt å si nei til sporing. Sier bruker nei takk, har brukeren krav på å få tilgang til en sporingsfri versjon av plattformen.
Annonser må bli liggende i en offentlig database som er tilgjengelig i minst ett år etter annonsen er vist.
Forskere får rett til å undersøke selskapenes systemrisiko.
Dette er altså rettigheter og plikter i DSA som ganske sikkert blir en del av norske lovgivning innen få år.
Kommisjonens anbefalinger
Ytringskommisjones tekst er på 354 sider og inneholder mange opplysninger og anbefalinger. Blant annet anbefaler kommisjonen mer forskning som kan «bedre kunnskapen om plattformenes påvirkning på det norske samfunnet».
Ordet «barn» er brukt 34 ganger i teksten. Kommisjonen foreslår det opprettes et ytringsfrihetsråd organisert som en uavhengig stiftelse, oppgaven skal være å gjøre løpende vurderinger av de sosiale plattformenes effekt på samfunnet. Dette rådet «bør ha et særlig mandat knyttet til barn og unge og fremme forslag om hvordan man kan styrke deres reelle ytringsfrihet».
Kommisjonen anbefaler for øvrig at Norge har en sterk allmennkringkaster og at skolene har læreplaner som styrker kritisk tenkning, digital kildekritikk og motstandskraft mot desinformasjon. Man bør styrke arbeidet med faktasjekk i skolen og gjerne utvikle en «Skolesekk for ytringsfrihet» etter modell fra Den kulturelle skolesekken. Man bør også satse på kursing og opplæringstiltak for den voksne befolkningen, mener kommisjonen.
-
Relaterte artikler
Ansiktsskanning for foreldrealder er ulovlig i USA
Forbrukermyndighetene i USA sa nei til en søknad om å benytte ansiktsskanning for å sikre foreldresamtykke når barn under 13 år benytter apper som samler inn personopplysninger. Avslaget gjelder inntil videre.
Publisert
Personvernbøter som gjelder barn
LISTE MED EKSEMPLER: Her har vi samlet eksempler på bøter som apper, kommuner og til og med barn har fått for brudd på personvernreglene. Eksemplene gjelder kun der barn er involvert.
Publisert
Strømming av barneidrett er i hovedsak ulovlig
Datatilsynet har laget en veileder om strømming av barneidrett, slik strømming er som hovedregel ulovlig, men det finnes unntak.
Publisert Bestill foredrag
