Destroyer: The U-Boat Hunter

Destroyer: The U-Boat Hunter setter spilleren i broen på et fullverdig krigsskip. Settingen er andre verdenskrig og man har som oppgave å beskytte ulike fartøy mot tyske ubåter. Stilen i spillet vekter mot simulator og krever derfor tålmodighet og evne til å lese ulike instrumenter.

Man lærer det viktigste i spillets opplæring, men allikevel er det mer vektlegging av planlegging og instrumenter enn ren action.

Som spiller kan man se og styre skipet fra ulike vinkler. Man kan se hele fartøyet utenfra, eller dukke ned og inn i instrumenter som sonar, radar, kikkerter, kanontårn og mer.

I tillegg finnes det ulike modus som man kan spille gjennom. Enten kan man velge et krigsscenario der man angir hvor mange tyske ubåter som skal dukke opp på spillkartet, samt hvor mange andre datastyrte skip som man kan ha til disposisjon. Dertil har spillet et eget karrieremodus med oppdrag som skal gjennomføres.

Det er også mulig å velge ulike værtyper enten det er storm, regn, dag eller natt.

I stedet for å gyve løs med kanoner og eksplosiver i hu og hast, må det meste planlegges nøye i dette spillet her.

Man må sikte inn sonar for å avdekke fiendtlige ubåter og deres posisjon. Og via radiosamtalene hører man medsoldater som angir fiendens posisjon. Deretter må man innrette skipet etter informasjonen og velge mål ved hjelp av kompasset.

Her kan man justere skipets hastighet og retning i en salig miks som stadig må justeres på slik at man kommer i posisjon i møte med fiendtlige ubåter.

Dette krever at man leser av instrumentpaneler. For sonar kan man angi spesikke retninger, eller så kan man angi en større søkeradius.

Avhengig av vanskelighetsgrad kan man få noe automatikk og hjelp. For eksempel kan man velge om fiendens posisjon skal oppdateres på et taktisk kart eller om man skal gjøre dette mer manuelt.

Spillet er i all hovedsak krevende uansett hva man velger. Men man kan altså øke vanskelighetsgraden til å bli så realistisk som mulig.

Om man oppdager og endelig klarer å nærme seg fiendtlige ubåters posisjon, så starter en katt og mus-lek. Ubåtene beveger seg rundt omkring på kartet, og man må forsøke å kompensere for både endringer i posisjon og dybde.

Kanontårn på overflaten kan brukes når ubåtene må opp for å innhente seg etter å ha ligget nedsunket i vann. Dette er også muligheter for å oppdage dem visuelt, samt for å skyte på fiendens posisjon med kraftige prosjektiler.

Man kan også slippe eksplosiver som smeller av under vann. Her er det mulig å justere for dybde og spredning som med ekte krigsskip. Også for dette må man lese av instrumenter slik at eksplosivene treffer målet sitt.

Man vil altså bruke mye tid på å lese instrumenter og ulike paneler, samtidig som man lytter til instrukser fra skipets besetning. Og til slutt må man samle all tilgjengelig informasjon og gjøre det beste man kan for å posisjonere og klargjøre skipet for angrep.

Det er nok å gjøre og en ivrig oppgave som må utføres. Så lenge man trives med mer praktiske oppgaver og ikke bare ren action, forblir spillet et intenst og spennende spill der man ikke kan se fienden med det blotte øye.

Spillet vil bli noe likt og repetitiv over tid. Slagmarken blir aldri den samme, men gjøremålene dreier seg om å forsvare ulike skip på et kart, og det å samkjøre taktikk med andre, datastyrte medhjelpere enten det er krigsfly eller andre fartøy.

Rent visuelt ser Destroyer: The U-Boat Hunter helt ok ut. Vanneffektene er gode, men ikke banebrytende. Og det samme gjelder for selve skipene. Mange av instrumentene derimot er godt tegnet og ser realistiske ut. Det samme gjelder for lydinnspillingen og samtalene fra besetningen.

Men dette er ikke ment å være en visuell kraftpakke. I stedet er dette et spill der man løser hindringer, regner, forstår kompass og bruk av sonar. Det er en mulighet for å dykke inn i en rekke instrumenter og beregninger, slik at angrepet eller forsvaret bygges opp sakte, men sikkert.

Så for alle som liker simulator-spill, er dette en interessant vri på sjangeren.

Destroyer: The U-Boat Hunter er skrudd sammen godt og sikter mot alle som liker kamper med skip og andre verdenskrig som kontekst. Alle instrumenter er godt laget, og gir en troverdig opplevelse av å være kaptein på et krigsskip under andre verdenskrig.

Man lærer også mer om navigering på det åpne hav, samt hvordan sonar og radar fungerer.

Egnethet

Dette spillet har ikke fått noen anbefalt aldersgrense av PEGI. Årsaken til dette er at spillet utgis på Steam som plattform, og som dermed ikke tilhører PEGI-systemet for å sette anbefalte aldersgrenser på spill.

I spillet benytter man seg av kanonene og eksplosiver. Man kan se andre skip ta fyr og eksplodere som følge av ubåters torpedoangrep. I tillegg er det snakk om å redde eller ikke redde overlevende i vannet fra skip som er angrepet.

Det vises også små filmsnutter av ubåter som blir angrepet når man slipper bomber.

Vanskelighetsgrad:

Dette spillet er nokså komplisert. Man må forstå engelsk tekst og tale, samt instrukser som dreier seg om avstand og amerikanske måleenheter. Det er noen hjelpemidler og automatiske funksjoner som kan slås av og på. Men dette forblir som et spill som retter seg mot mer erfarne spillere.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser